«Livet med og etter kreften» - Episode 2

Overlege om senskader etter gynkreft: – Vi gir ikke god nok informasjon

Gynonkolog Ingvild Vistad mener kvinner ikke skal være prisgitt hvor de bor eller hvilken lege de møter etter kreftbehandling. Hun støtter flere av kreftpasient Anne Klarise Namtvedts innspill – og etterlyser bedre samspill mellom sykehus og fastleger.

Publisert
VIL HA ENDRING: Ingvild Vistad, gynonkolog og overlege ved Sørlandet sykehus i Kristiansand.

Da Anne Klarise Namtvedt fortalte sin historie i første episode av HealthTalk-serien «Livet med og etter kreften», beskrev hun hvordan senskader og en behandlingsutløst overgangsalder lenge ikke ble gjenkjent for det de var. Flere ganger fikk hun i stedet skjemaer for å kartlegge depresjon.

– Jeg er egentlig ikke deprimert. Jeg er veldig glad for å være i live og har mye å glede meg over, men kroppen min vil ikke, fortalte Namtvedt i episoden.

I episode to møter HealthTalk Ingvild Vistad, gynonkolog og overlege ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Hun har i en årrekke forsket på oppfølging etter gynekologisk kreft. Når hun hører Namtvedts beskrivelse, mener hun at plagene først burde vært vurdert i lys av kreftbehandlingen.

– Da tenker jeg at dette skyldes kreftbehandlingen eller seneffekter etter kreftbehandlingen. Det hadde jeg tenkt på først, sier Vistad.

Vistad understreker samtidig at hun ikke kjenner alle detaljene i Namtvedts behandlingsforløp. Men hun reagerer på at det, slik historien fremstår, ikke ser ut til at Namtvedt fikk tilstrekkelig informasjon og oppfølging rundt hormonmangel etter behandlingen.

Se hele første episode av «Livet med og etter kreften» med Anne Klarise Namtvedt her:

– Hvis hun har hatt behandling som har skadet eggstokkene, er det viktig at hun blir informert om behovet for hormonbehandling. Her burde samarbeidet mellom sykehus og fastlege vært bedre, sier hun.

Mener informasjonen ikke er god nok

Vistad anslår at rundt 5000–6000 kvinner til enhver tid følges opp på sykehus etter avsluttet behandling for gynekologisk kreft, mens omtrent 25 000 lever etter at behandlingen er ferdig. Blant kvinner som har fått strålebehandling og cellegift, viser studier ifølge Vistad at rundt 30 prosent kan ha uttalte seneffekter.

– Det tallet er så høyt at dette er noe vi virkelig burde fokusere på, sier Vistad.

Plagene kan omfatte fatigue, kognitive problemer, søvnvansker, tarm- og blæreplager, urin- og avføringslekkasje, seksuelle problemer og plager fra bekkenet. Noen får få eller ingen plager, mens andre rammes på flere områder samtidig.

Få mer helsejournalistikk rett i innboksen!

Meld deg på nyhetsbrevet vårt og få de viktigste sakene våre rett i innboksen.
👉 Meld deg på her!

Namtvedt sa i første episode at hun tror mange lever med senskader uten å vite at det er senskader. Det kjenner Vistad seg igjen i.

– Vi vet ikke hvor mange det gjelder, men det er helt sikkert en del. Jeg tror ikke vi er flinke nok til å informere kvinnene om hva de kan forvente etter behandlingen. Og selv når vi informerer, får de så mye annen informasjon samtidig at noe kan bli glemt.

Hun mener ansvaret ikke kan legges på pasienten alene.

– Det er et ansvar for legene å hjelpe pasientene med å forstå hva som er senskader.

– Fastlegen kan ikke forventes å kunne alt

Et sentralt tema i begge episodene er hva som skjer når pasienten går fra spesialisthelsetjenesten og tilbake til fastlegen. Vistad mener sykehuspoliklinikkene har et særlig ansvar for å fange opp seneffekter og for å gi fastlegen relevant informasjon.

Hun peker på at gynekologisk kreft rammer rundt 1700 kvinner årlig i Norge. Den enkelte fastlege vil derfor møte relativt få slike pasienter og kan ikke forventes å være spesialist på alle mulige senskader.

– Det er egentlig vi på sykehuset som må formidle dette videre til fastlegen, sier Vistad.

Namtvedt foreslo i første episode at det burde henge et «flytskjema» på fastlegekontorene med råd om hva som skal vurderes hos pasienter som har vært gjennom kreftbehandling. 

Det forslaget får støtte fra Vistad.

– Jeg synes det er et veldig godt forslag. Vi burde være flinkere til å formidle til fastlegene hva de må fokusere på. Men det må være et samspill med sykehuspoliklinikkene, som kanskje har det største ansvaret rett etter at behandlingen er avsluttet.

Vistad trekker særlig frem fatigue og konsentrasjonsproblemer som plager som kan være vanskelige å forstå for omgivelsene, fordi pasienten kan se frisk ut. Hun har selv skrevet til fastleger for å forklare at slike symptomer kan være behandlingsrelaterte.

Vil ha lik oppfølging uansett bosted

Vistad leder multisenterstudien LETSGO, der 755 kvinner ved 12 norske sykehus har deltatt. I modellen ble deler av legeoppfølgingen erstattet med sykepleierkontroller med større vekt på symptomer, rehabiliteringsbehov, livsstil, psykososiale forhold og kunnskap om seneffekter.

Et viktig prinsipp er risikostratifisering: Pasienter med svært lav risiko for tilbakefall skal ikke nødvendigvis gå til kontroller i fem år, mens ressurser kan brukes mer målrettet på dem som har større risiko for tilbakefall eller seneffekter.

Ifølge Vistad viser de foreløpige resultatene etter ett år at pasientene i den nye oppfølgingsmodellen hadde bedre helsemestring. Upubliserte toårsdata viser også lavere bekymring for tilbakefall i intervensjonsgruppen.

– Dette er veldig enkelt å implementere. Vi håper virkelig at vi kan få til en bedre risikostratifisert oppfølging i Norge, der vi setter inn ressursene på dem som trenger det og gir pasientene god kunnskap på veien videre.

Vil løfte oppfølgingen i handlingsprogrammet

Samme dag som podkastinnspillingen skulle Vistad i møte om det nasjonale handlingsprogrammet. Hun fortalte at en av hennes viktigste saker inn i møtet var å gi oppfølging etter kreftbehandling større plass.

– Vi må ikke bare optimalisere selve kreftbehandlingen. Vi må også optimalisere oppfølgingen etterpå.

Hun mener endring krever samarbeid mellom fagmiljøene, helseregionene og Helsedirektoratet – og at sikkerheten i en ny modell må dokumenteres gjennom blant annet data på tilbakefall og overlevelse.

– Pasientene skal få en god og ensartet oppfølging uavhengig av hvor de bor. Jeg tror vi er på rett vei. Dette er fremtiden, sier Vistad.

Powered by Labrador CMS