LMI etter J&Js Norge-exit: – Dette er risikoen vi har advart mot
LMI mener J&Js beslutning om å avvikle den kommersielle legemiddelvirksomheten i Norge illustrerer en risiko organisasjonen lenge har advart mot. – Når Norge er trege med å ta i bruk nye behandlinger og krever lave priser, kan det bli mindre relevant å være til stede her, sier viseadministrerende direktør Fredrik Wang Gierløff.
Publisert
Johnson & Johnson (J&J) har besluttet å avvikle legemiddelvirksomheten i Norge. J&J sier beslutningen følger en «grundig gjennomgang av rammevilkårene for innovative legemidler i Norge», men har foreløpig ikke konkretisert hvilke forhold som lå bak beslutningen.
Legemiddelindustrien (LMI) kjenner ikke selskapets vurderinger. Viseadministrerende direktør Fredrik Wang Gierløff mener likevel beslutningen illustrerer en utvikling LMI har advart om.
– LMI har lenge advart om at norsk legemiddelpolitikk gjør Norge til et mindre attraktivt land å investere og lansere legemidler i. Vi kjenner ikke J&Js vurderinger, men dette er akkurat den konsekvensen vi har vært bekymret for, sier han.
– Tilgangen har vært krevende
Gierløff peker på at det over tid har vært krevende å få tilgang til nye legemidler i Norge.
– Nye metoder ble etablert i 2013, og de siste ti årene har tilgangen til nye legemidler stupt, sier han. Gierløff viser til at bare ett av tre nye legemidler får offentlig finansiert tilgang i Norge etter EMA-godkjenning.
LMI viser til EFPIA Patients W.A.I.T.-undersøkelsen, som gjennomføres av IQVIA på oppdrag fra den europeiske legemiddelindustriforeningen EFPIA. Ifølge undersøkelsen var 59 av 168 legemidler som fikk EMA-godkjenning i perioden 2021–2024, eller 35 prosent, tilgjengelige med offentlig finansiering i Norge per 5. januar 2026. Det europeiske gjennomsnittet var 45 prosent. Tallet gjelder offentlig finansiert tilgang, ikke all mulig tilgang til legemidlene.
På spørsmål om markedstilgang, refusjon, prisforhandlinger eller prioriteringssystemet kan gjøre det mindre attraktivt å ha en egen kommersiell organisasjon i Norge, svarer Gierløff:
– Ja, det er det vi har sagt er en risiko. Når Norge er trege med å ta i bruk nye behandlinger og krever lave priser, kan det bli mindre relevant å være til stede i Norge, investere her eller gjennomføre kliniske studier.
Vil ikke oppgi hvilke selskaper
LMI viser også til at flere legemiddelselskaper har endret organisasjonene sine på måter som har påvirket virksomheten i Norge.
– Vi ser at flere selskap har gjort endringer i sine organisasjoner nå, som har påvirket deres virksomhet i Norge, sier Gierløff.
Han ønsker ikke å oppgi hvilke selskaper han sikter til. MedWatch har omtalt omorganiseringer hos blant andre Novartis, BMS, Pfizer, Novo og Takeda. Endringene omfatter blant annet overgang til nordisk ledelse og nedbemanning. Det er ikke kjent om omorganiseringene har sammenheng med rammevilkårene for innovative legemidler i Norge.
Gierløff mener lokale kontorer og ansatte spiller en viktig rolle for at globale selskaper skal investere, lansere legemidler raskt og gjennomføre forskning i Norge.
– Norske kontorer med norske ansatte jobber for at globale selskaper skal investere, lansere legemidler raskt og gjennomføre forskning i Norge. De er viktige partnere for myndighetene, bidrar med kunnskapsdeling og er en del av life science-økosystemet vårt. Forsvinner de, er det selvsagt skadelig, sier han.
Han trekker også frem beredskap ved legemiddelmangel.
– Når det oppstår mangel, trenger vi folk i Norge som følger med på lagrene, varsler myndighetene og finner alternativer. De kjenner norske pakninger, norske regler og norske sykehus.
Mener terskelverdien kunne gjort Norge mer attraktivt
LMI mener også at beslutningen om ikke å justere terskelverdiene kan ha betydning for hvordan legemiddelselskaper vurderer Norge, men understreker at organisasjonen ikke kjenner J&Js interne vurderinger.
– Norge krever noen av de laveste prisene i Europa på legemidler. Betalingsviljen har stått nominelt stille og reelt gått ned de siste ti årene. Terskelverdisaken kunne endelig rettet opp noe av dette, bedret pasientenes tilgang til ny behandling og gjort Norge mer attraktivt. LMI har advart om at det kan få konsekvenser. Vi kjenner ikke J&Js vurderinger i denne saken, sier Gierløf
I januar anbefalte Direktoratet for medisinske produkter og Helsedirektoratet å beholde dagens anslag på alternativkostnaden fordi datagrunnlaget ikke ble vurdert som godt nok for en midlertidig justering. I juni vedtok Stortinget at terskelverdiene og alternativkostnaden ikke skulle justeres nå, mens en større utredning basert på norske data avventes.
J&J har ikke opplyst om denne utviklingen eller andre sider ved pris- og refusjonssystemet inngikk i selskapets vurdering.
J&J sier legemidlene fortsatt skal leveres
J&J opplyser at selskapet vil fortsette å levere legemidlene sine i Norge, sikre kontinuitet i behandlingen og fullføre pågående kliniske studier. Virksomheten innen medisinsk utstyr, MedTech, omfattes ikke av beslutningen.
Selskapet har foreløpig ikke svart på HealthTalks spørsmål om hva omleggingen betyr for ansatte, eller hvor oppgaver som markedstilgang, medisinsk informasjon og kontakt med norske myndigheter og helsetjenesten skal håndteres fremover.
