Onkologisk Forum 2026:

– Hadde trening vært et kreftlegemiddel, ville det allerede vært innført

Et veiledet treningsprogram etter cellegiftbehandling ga betydelig bedre sykdomsfri overlevelse og høyere totaloverlevelse ved tykktarmskreft. På Onkologisk Forum i Trondheim brukte Christopher Booth både humor og oppsiktsvekkende tall for å utfordre helsevesenet: Hvorfor er det vanskeligere å tilby effektiv trening enn dyre kreftlegemidler?

Publisert
TRENINGSENTUSIAST: Christopher Booth, professor ved Queens University og Kingston Health Sciences Centre, Canada.

ONKOLOGISK FORUM, TRONDHEIM (HealthTalk): Christopher Booth hadde en uvanlig interessekonflikt å melde da han åpnet årets Onkologisk Forum. Den kanadiske onkologen hadde ingen bindinger til legemiddelindustrien. Derimot var han langdistanseløper.

– Jeg skal snakke om et svært komplekst, patentert og kostbart molekyl. Det heter «exercisumab», erklærte han til latter fra salen full av norske onkologer.

Bak spøken lå resultater som har vekket internasjonal oppsikt. Den randomiserte fase 3-studien CHALLENGE viste i fjor at et strukturert treningsprogram etter operasjon og cellegiftbehandling ved tykktarmskreft ikke bare bedrer kondisjonen. Det kan også påvirke sykdomsforløpet og overlevelsen.

Dette viste studien

Totalt 889 pasienter fra 55 sykehus i seks land deltok. De hadde gjennomgått operasjon og adjuvant kjemoterapi for tykktarmskreft, i hovedsak stadium III eller høyrisiko stadium II. Deretter ble de tilfeldig fordelt til enten et treårig treningsprogram med profesjonell oppfølging eller en kontrollgruppe som fikk skriftlig informasjon om fysisk aktivitet og sunn livsstil.

Etter fem år var 80,3 prosent i treningsgruppen i live uten tilbakefall eller ny kreft, mot 73,9 prosent i kontrollgruppen. Det tilsvarer en absolutt forskjell på 6,4 prosentpoeng og en relativ reduksjon på 28 prosent i risikoen for hendelsene som inngikk i studiens primære endepunkt, sykdomsfri overlevelse (HR 0,72).

Få mer helsejournalistikk rett i innboksen!

Meld deg på nyhetsbrevet vårt og få de viktigste sakene våre rett i innboksen.
👉 Meld deg på her!

Resultatene for totaloverlevelse var også slående. Etter åtte år var 90,3 prosent av pasientene i treningsgruppen i live, sammenlignet med 83,2 prosent i kontrollgruppen. Hasardratioen for død var 0,63, tilsvarende 37 prosent lavere relativ dødsrate gjennom oppfølgingen.

– For hver 14 pasient som deltok i treningsprogrammet, kunne vi forhindre ett dødsfall, oppsummerte Booth, med utgangspunkt i den absolutte forskjellen i åtteårsoverlevelse.

Median oppfølgingstid var nær åtte år. Resultatene ble publisert i New England Journal of Medicine i juni 2025 og presentert på ASCO samme dag.

Ikke en beskjed om å «trene mer»

Booth understreket at CHALLENGE testet noe mer enn gode råd. Kontrollgruppen fikk allerede informasjon om helse og trening – det han spøkefullt beskrev som en oppfordring til å «leve mer som nordmenn».

Lene Thorsen (OUS) og Tormod Nilsen (Idrettshøyskolen) deltok i en egen sending om kreft og trening også på fjorårets Onkologisk Forum. Se sendingen her:

Pasientene i intervensjonsgruppen fikk derimot en egen treningsveileder i tre år. Det første året møtte de veilederen annenhver uke, med målsettinger, motivasjonssamtaler og tilrettelagte treningsøkter. De neste to årene fulgte månedlige samtaler for å holde aktiviteten oppe. Målet var å øke mengden aerob trening og opprettholde den nye vanen.

Noen svømte, syklet eller gikk på ski. Men flertallet valgte rask gange – gjerne 45 til 60 minutter, tre til fire ganger i uken.

– Vi ba dem ikke trene til et maraton eller en triatlon, sa Booth.

Treningsgruppen fikk bedre kondisjon, lengre gangdistanse og bedre selvrapportert fysisk funksjon. Muskel- og skjelettrelaterte bivirkninger forekom noe oftere i treningsgruppen enn i kontrollgruppen (18,5 mot 11,5 prosent), men Booth fremhevet at dette var det tydeligste sikkerhetssignalet.

Et forskningsprosjekt som vokste opp med datteren

Veien frem til resultatene var nesten like oppsiktsvekkende som funnene. Ideen oppsto i 2006, da Booth var en ung onkolog og det forelå observasjonsstudier som tydet på at fysisk aktivitet kunne være forbundet med lavere risiko for krefttilbakefall. Han foreslo å teste om trening faktisk kunne forbedre overlevelsen.

Den første studieprotokollen ble skrevet som en skoleoppgave i april 2007. Noen uker senere ble hans eldste datter født. Da CHALLENGE-resultatene endelig ble publisert 18 år senere, gikk hun ut av videregående skole.

– Studien var på mange måter ett av barna i Booth-familien. Kanskje ett av de mer veloppdragne, fleipet han fra scenen.

Et gjennombrudd som må betales for

Booth mener gevinsten av programmet er på nivå med – og i enkelte sammenligninger større enn – effekten av etablerte adjuvant legemiddelbehandling. Han understreket samtidig at det er støtteapparatet rundt pasienten, ikke bare kunnskapen om treningsgevinsten, som må inn i behandlingen.

En kanadisk helseøkonomisk analyse anslår kostnaden til rundt 3000 kanadiske dollar per pasient over tre år - omtrent 20 000 norske kroner. Når senere utgifter til kreftbehandling tas med, var programmet samlet sett både mer effektivt og mindre kostbart enn kontrolltiltaket i analysen.

– Hadde dette vært et intravenøst legemiddel, ville det kostet 300 000 dollar. Og det ville allerede vært godkjent, finansiert og tilgjengelig på sykehusene, sa Booth.

Han kalte det et implementeringsparadoks: Helsevesenet har etablerte systemer for å vurdere og betale for legemidler, men langt svakere strukturer for å tilby ikke-medikamentelle behandlinger med dokumentert effekt.

Norge kan gå foran

CHALLENGE-resultatene har allerede bidratt til at ESMO har oppdatert sine kliniske retningslinjer for pasienter med operert tykktarmskreft i stadium III og høyrisiko stadium II. Samtidig er det fortsatt ubesvarte spørsmål om hvordan slike programmer best kan organiseres – og om effekten kan overføres til andre kreftdiagnoser.

Booth hadde besøkt det nye Aktiv mot kreft-senteret ved Radiumhospitalet dagen før foredraget og trakk frem det norske arbeidet med treningsoppfølging. Han viste særlig til Lene Thorsen og arbeidet med å videreutvikle treningsprogrammer etter CHALLENGE.

Budskapet til onkologene i Trondheim var derfor tydelig: Når en behandling kan bedre overlevelsen, må helsevesenet også sørge for at pasientene faktisk får tilgang til den – selv når behandlingen kommer i joggesko i stedet for en infusjonspose.

Lene Thorsen og Jon Riise fra Oslo universitetssykehus deltar i en egen HealthTalk TV-sending om trening og kreft. Følg med i våre kanaler og meld deg på vårt nyhetsbrev her for å få med deg sendingen.

Powered by Labrador CMS