Onkologisk Forum 2026:
Oppfølging av eldre pasienter med kreft: – Vi finner problemer som ellers blir oversett
En kort screening kan avsløre skrøpelighet, men det er oppfølgingen som gjør forskjellen. På Onkologisk Forum viste den belgiske professoren Hans Wildiers til randomiserte studier der geriatrisk tilpassede tiltak ga mindre alvorlig behandlingstoksisitet og bedre livskvalitet.
ONKOKOLOGISK FORUM, TRONDHEIM (HealthTalk): – Kronologisk alder er ikke det samme som biologisk alder. Vi kjenner alle svært spreke eldre pasienter, og skrøpelige pasienter som ikke er så gamle.
Det var et av hovedbudskapene da professor Hans Wildiers ved Universitetssykehuset i Leuven i Belgia holdt foredrag om geriatrisk onkologi på Onkologisk Forum 2026.
Budskapet til norske onkologer og kreftsykepleiere var at alder alene sier lite om hva en pasient tåler – og at vanlig klinisk vurdering ofte ikke fanger opp den sårbarheten som kan påvirke kreftbehandlingen. Ifølge Wildiers avdekker geriatrisk vurdering hittil ukjente problemer hos mer enn halvparten av pasientene.
– Med en geriatrisk vurdering finner vi mange problemer som onkologene ikke kjenner til når de møter pasienten i klinikken, sa Wildiers.
En kartlegging på ett til to minutter
Wildiers anbefalte å begynne med et enkelt screeningsverktøy. G8, som er utviklet for kreftpasienter, tar ifølge ham ett til to minutter å gjennomføre. Han trakk også frem Clinical Frailty Scale, som brukes i Norge.
Omtrent 60 prosent av kreftpasienter på 70 år og eldre får en G8-score som tyder på risiko, opplyste han. For disse pasientene kan en mer omfattende geriatrisk vurdering avdekke problemer knyttet til blant annet funksjon, ernæring og øvrig helsetilstand. Funnene kan gi grunnlag for å justere behandlingen – i noen tilfeller opp, i andre tilfeller ned.
– Det er ikke nok å oppdage problemene. Vi må gjøre noe med dem, understreket han.
Randomiserte studier viser færre alvorlige bivirkninger
Wildiers viste til en randomisert studie ledet av Supriya Mohile, publisert i The Lancet. Studien inkluderte pasienter fra 70 år og oppover med uhelbredelig solid kreft eller lymfom som skulle starte et nytt behandlingsregime, og som hadde minst ett utslag på den geriatriske kartleggingen.
Intervensjonen besto av en samlet geriatrisk vurdering og konkrete anbefalinger til behandlende onkolog ved behandlingsstart. Sammenlignet med vanlig oppfølging hadde pasientene signifikant mindre alvorlig toksisitet av grad 3–5. Behandlingen ble i noen tilfeller justert med lavere doser, eller ikke startet. Wildiers fremholdt at behandlingsutfallet ikke ble dårligere.
Wildiers trakk også frem en randomisert belgisk studie der begge grupper fikk geriatrisk kartlegging, men der tiltakene ble fulgt opp av henholdsvis et geriatrisk team og et onkologiteam. Pasientene hadde signifikant bedre livskvalitet etter seks måneder når det geriatriske teamet sto for oppfølgingen.
– Jeg er onkolog, men jeg har ikke kompetansen til å håndtere alt dette selv. Vi må bygge et tilbud rundt pasienten, sa han.
Vil ha systematikk – ikke bare flere skjemaer
Ved Universitetssykehuset i Leuven får omkring 2 000 personer på 70 år og eldre en ny kreftdiagnose årlig. Sykehuset forsøker derfor å organisere vurderingen som en pyramide: kort screening først, deretter egenrapportering og vurdering av geriatrisk sykepleier, mens de mest komplekse pasientene henvises til geriatrisk daghospital.
Implementeringen er krevende. Foreløpig får rundt halvparten av de aktuelle pasientene G8-screening, fortalte Wildiers. Han mener den største gevinsten ligger hos pasienter i mellomgruppen: De er verken helt spreke eller svært skrøpelige, og behandlingsvalget er usikkert.
– Evidensen er der. Utfordringen er å bygge behandlingsforløpene, sa han.
Studiene må svare på spørsmål som betyr noe for eldre
Den andre hovedutfordringen er kunnskapsgrunnlaget. Eldre, særlig dem over 75 år, er kraftig underrepresentert i kliniske kreftstudier, ifølge Wildiers. Det gjelder også akademiske studier.
De tradisjonelle endepunktene forteller om respons og overlevelse, men langt mindre om pasienten fortsatt kan bo hjemme, klare daglige aktiviteter og bevare kognitiv funksjon, påpekte han.
Wildiers etterlyste derfor bredere inklusjonskriterier, skånsommere behandlingsarmer og studier som måler funksjon, livskvalitet og pasientenes egne prioriteringer. Også hjemmebesøk og enklere oppfølging kan gjøre deltakelse mer realistisk.
– Vi trenger både studier som inkluderer alle aldersgrupper, og studier spesielt for eldre. De kan utfylle hverandre, avsluttet han.