Onkologisk Forum 2026:

Kreftleger skal øve på å forklare hvor liten gevinst en behandling kan gi

I november blir Common Sense Oncology en del av et obligatorisk kurs for leger i spesialisering i onkologi. Der skal legene øve på å forklare pasientene hva de kan forvente av en behandling når gevinsten er liten og risikoen for bivirkninger er stor. Det fortalte Ahus-onkolog Meetali Kakad på Onkologisk forum.

Publisert
Meetali Kakad, onkolog og overlege ved Akershus universitetssykehus. Avbildet på scenen under Onkologisk Forum 2026 i Trondheim.

ONKOLOGISK FORUM, TRONDHEIM (HealthTalk): – Hva sier kreftlegen når en studie viser en beskjeden behandlingsgevinst, risikoen for bivirkninger er stor og pasienten som sitter på kontoret, er sykere enn dem som deltok i studien?

Det var en slik situasjon Meetali Kakad, onkolog ved Akershus universitetssykehus, trakk frem da hun presenterte det norske nettverket i Common Sense Oncology (CSO). På det nasjonale kurset i etikk og kommunikasjon skal leger i spesialisering få øve på nettopp disse samtalene.

– Tør vi å ta med absolutte tall?

Kakad utfordret kollegene i salen på hvordan de forklarer pasientene hva en studie har vist.

– Tør vi å ta med absolutte tall? spurte hun.

En måte å gjøre dette på er å vise hvor mange av 100 pasienter som får tilbakefall i løpet av en gitt periode med og uten behandlingen. Da får pasienten et konkret bilde av hvor stor forskjell behandlingen kan gjøre.

Kakad ba også kollegene snakke om det hun kaller «tidstoksisitet». Det handler om tiden som går med til reiser, behandling og sykehusinnleggelser på grunn av bivirkninger. For en pasient som har kort tid igjen, kan dagene på sykehuset veie tungt. Også de pårørendes hverdag påvirkes.

Hva viser studiene om pasientnytte?

Det norske nettverket ble startet i 2025 med støtte fra CSO i Canada. Ambisjonen er å styrke onkologenes kritiske vurdering av forskningsresultater – og gjøre det lettere å diskutere med pasientene hva en behandling faktisk kan gi dem.

Kakad understreket at flere overlever kreft, og at tilgangen til nye behandlinger har bidratt til det. Samtidig kan kreftlegemidler bli godkjent på grunnlag av tidlige studier der forskerne måler effekten ved hjelp av såkalte surrogatendepunkter. Da kan det fortsatt være usikkert om pasientene lever lenger eller får bedre livskvalitet.

– Spørsmålet er ikke om vi mangler sunn fornuft, men om vi kan bli enda flinkere til å tilby behandling som fører til meningsfull nytte hos våre pasienter, sa Kakad.

Hun pekte også på forskjellen mellom pasientene i studiene og dem onkologene møter på poliklinikken. Mange studiedeltakere er i god allmenntilstand. For legen som skal gi råd til en pasient med flere samtidige sykdommer, kan det være vanskelig å vite hvor godt resultatene treffer.

Bruker sjekklister når legene går gjennom studier

Flere av nettverkets medlemmer har undervist om CSO ved egne helseforetak og startet fagmøter, såkalte «journal clubs», der kollegene bruker CSOs sjekklister til å gå gjennom studier sammen.

Nettverket ønsker også å prøve ut en veiledningsmodell, «preceptorships», der legene får mer trening i kritisk studietolkning. Kakad håper at denne kompetansen får plass i de reviderte læringsmålene for leger i spesialisering neste år.

Kjernegruppen består av onkologer og hematologer fra lokalsykehus, universitetssykehus, universitetsmiljøer og helseforvaltningen. De møtes digitalt én gang i måneden. Så langt består gruppen av leger, men nettverket har vært i dialog med Kreftforeningen om å få med en brukerrepresentant.

Vil ha flere studier på hvem som kan få mindre behandling

Kakad fremhevet at industrifinansierte studier har bidratt til bedre overlevelse ved kreft. Samtidig etterlyste hun flere norske studier av spørsmål som legemiddelindustrien har mindre interesse av å undersøke.

Blant spørsmålene hun trakk frem, var når behandlingen bør trappes opp, når den kan trappes ned, og hvilken dose pasienten trenger. Hun pekte også på behovet for mer forskning på lindrende behandling, strålebehandling, kreftkirurgi og psykososiale tiltak.

Til kollegene i Trondheim hadde Kakad en oppfordring de kunne ta med seg hjem: Bruk de lokale fagmøtene til å diskutere pasientene dere er i tvil om å tilby behandling. Det er de samme vanskelige avveiningene legene må kunne forklare når de møter pasienten på en travel poliklinikk.

Få mer helsejournalistikk rett i innboksen!

Meld deg på nyhetsbrevet vårt og få de viktigste sakene våre rett i innboksen.
👉 Meld deg på her!


Powered by Labrador CMS