Sykehusinnkjøp: Enkelte legemidler er blitt for billige
Leverandører trakk legemidler fra markedet fordi de norske prisene ble for lave. Høyere priser og nye kvalitetskriterier fikk leverandører tilbake.
Publisert
Sist oppdatert
Sykehusinnkjøp skal sikre gode legemiddelpriser for norske sykehus. Men for enkelte gamle og kritiske legemidler kan prisen bli så lav at leverandørene ikke lenger ønsker å selge dem.
Det forteller Pål Rydstrøm, avdelingsleder i Sykehusinnkjøps divisjon legemidler.
– Én ting er å få gode tilbud inn mot helseforetakene, men like viktig er at det er et bærekraftig nivå for leverandørene, slik at de får lyst til å være med videre, sier han.
Fikk leverandører tilbake
Rydstrøm trekker frem det bredspektrede antibiotikumet ampicillin som et konkret eksempel. Ifølge ham førte lave priser til at leverandører trakk markedsføringstillatelser og forlot markedet.
Sykehusinnkjøp endret innkjøpsvilkårene. Kvalitetskriterier, såkalte MEAT-kriterier, og aksept for en noe høyere pris bidro ifølge Rydstrøm til at leverandører kom tilbake.
– I 2020 manglet vi markedsføringstillatelse på sykehuspakningene av ampicillin. Siden da har vi arbeidet med å stimulere aktuelle firmaer til å søke markedsføringstillatelse, sier han til HealthTalk.
Kvalitetskriterier, såkalte MEAT-kriterier, og aksept for en noe høyere pris bidro ifølge Rydstrøm til at leverandører kom tilbake.
Han understreker at utfordringen gjelder flere grupper: smalspektrede antibiotika, cytostatika, antidoter og andre eldre generiske legemidler. Han nevner også TNF-hemmere og legemidler tilpasset små pasientgrupper, som barn.
Dette er behandlinger sykehusene er avhengige av i den daglige driften.
– Blir de borte, så stenger du avdelinger, sier Rydstrøm om kritiske basislegemidler.
Lavere pris gir ikke alltid uttelling
Ett av virkemidlene er priskorridorer. Da setter Sykehusinnkjøp en nedre grense for hvor langt det lønner seg å presse prisen i konkurransen. Et tilbud under grensen gir ikke ytterligere uttelling på pris.
Rydstrøm forteller at priskorridor først ble brukt i TNF BIO-anbudet for biotilsvarende legemidler i 2022. Erfaringene viste imidlertid at modellen ikke passet like godt overalt.
Da flere virkestoffer kom inn i konkurransen etter patentutløp, ble forskjellene i produksjonskostnader et problem.
– Vi erfarte at det var vesentlige forskjeller i produksjonskostnader på de ulike virkestoffene som gjorde priskorridor lite egnet, sier han til HealthTalk.
Han mener modellen fungerer bedre når leverandører konkurrerer om å levere samme virkestoff - såkalt virkestoffkonkurranse. Deferasiroks og bosentan ble omfattet av priskorridor i 2025.
For bosentan kom det likevel ingen tilbud. Sykehusinnkjøp måtte gjennomføre en direkteanskaffelse. Legemidlet brukes blant annet til behandling av pulmonal arteriell hypertensjon (PAH).
Flere tilbud og stabile priser
Fra 2026 innførte Sykehusinnkjøp en ny modell i TNF BIO-konkurransen, der pris ble vektet med 40 prosent. Kvalitet fikk dermed større betydning.
– Dette resulterte i at flere leverandører leverte tilbud på virkestoffene. Prisene var stabile sammenlignet med forrige anbudsperiode, sier han.
Også antallet tilbud økte sammenlignet med anbudet i 2024. I fem av seks virkestoffkonkurranser vant tilbyderen med best score på miljøkriteriene.
For legemidler med store volum har Sykehusinnkjøp også lagt til rette for to vinnere. Dette gjelder blant annet TNF BIO og flere eldre generiske legemidler. Målet er å sikre forsyningene ved å beholde flere leverandører.
Kan akseptere opptil 20 prosent høyere pris
I den aktuelle TNF BIO-konkurransen kunne tilbud nummer to ha en pris opptil 20 prosent over prisen i det samlet beste tilbudet og likevel bli valgt som vinner nummer to.
Rydstrøm presiserer at utgangspunktet er prisen til tilbudet som vinner samlet på pris og kvalitet. Dette er ikke nødvendigvis tilbudet med lavest pris.
Grensen på 20 prosent beskriver dermed hvor stor prisforskjell som kunne aksepteres mellom de to vinnerne. Den betyr ikke at prisene faktisk økte med 20 prosent.
Krever beredskapslager
For å sikre forsyningene av kritiske legemidler stiller Sykehusinnkjøp også krav om beredskapslager.
Lagrene kan eies av helseforetakene eller ligge hos leverandørene, reservert for Norge gjennom krav i anbudene.
Rydstrøm mener kombinasjonen av flere tilbydere, flere produkter og beredskapslagre har vært avgjørende for å sikre stabile forsyninger.
– Vi vet hvor prisnivået på generika og biotilsvarende ligger. Vi skal ikke noe særlig under det, sier han.
