Fremtidens sykehus:
Hilde Cathrin setter kreft-sprøyten selv i stua: – Ikke mye å lure på
Hilde Cathrin Hatlebrekke (65) har myelomatose og amyloidose. I snart ett år har hun satt kreftbehandlingen selv hjemme i Lillestrøm, som del av et pilotprosjekt ved Akershus universitetssykehus. Hun står i full jobb – og har til og med bedt sykehuset spare seg for oppfølgingssamtalen på telefon.
Publisert
Sist oppdatert
LILLESTRØM (HealthTalk): Hatlebrekke fikk diagnosene myelomatose og amyloidose sommeren 2020. I januar 2021 gjennomgikk hun høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS) ved Rikshospitalet, og var deretter behandlingsfri fram til i fjor vår. Da kreften kom tilbake, startet hun på et lengre løp med legemiddelbehandling på Akershus universitetssykehus.
Tanken om å ta mer ansvar for egen behandling dukket opp en dag da Hatlebrekke satt på Ahus og ventet på behandling.
– Etter alle de besøkene på sykehuset, for å ta en sprøyte som tok fem minutter, tenkte jeg at dette her kunne jeg gjort selv, sier Hatlebrekke til HealthTalk.
Hatlebrekke forteller selv om hjemmebehandlingen i fjerde episode av HealthTalk-serien «Fremtidens sykehus», som du kan se her:
Den gangen fantes ikke tilbudet. Men mot slutten av behandlingsperioden ringte sykehuset og fortalte at de hadde et pilotprosjekt der noen pasienter skulle få sette behandlingen selv. De spurte om hun ville være med.
– Jeg ble kjempeglad. Ja visst ville jeg det, sier hun.
Fem minutter i sofaen
Opplæringen fikk hun av to sykepleiere på sykehuset, sammen med beskjed om at hun kunne få hjelp til å sette sprøyten hvis hun trengte det. Siden i fjor høst har hun gjort det selv.
– Det er utrolig deilig å slippe å sette av tid til å reise til Ahus. Sitte der og vente. Det tar fem minutter å sette sprøyten. Nå gjør jeg det hjemme i stua, sier hun.
Hatlebrekke bor 10-15 minutter fra sykehuset, og understreker at reisevei ikke er problemet hennes.
– Men du skal parkere der, du skal vente litt, og det tar tid. Så jeg synes det er utrolig deilig å gjøre det selv, jeg har ikke noe problem med å sette sprøyten i magen.
På spørsmål om hvilke utfordringer hun har møtt på underveis, er svaret kort:
– Nei, jeg har ikke møtt på noen. Det har gått smertefritt.
App, blodprøver og QR-kode
Oppfølgingen fra sykehuset er lagt opp rundt en kombinasjon av digital egenrapportering og faste kontrollpunkter. Hatlebrekke leverer blodprøve annenhver måned og har legetime på telefon så lenge sykdommen holder seg i ro.
Dagen før hver behandling svarer hun på spørsmål i appen MyDignio – blant annet om hun er forkjølet eller har hatt blødninger – og sender inn skjemaet. Samme dag ringer som regel en sykepleier for å høre om alt er i orden. Etter behandlingen sender hun inn QR-koden på medisinen hun har brukt.
– Så de kan finne den matchen hvis det skulle være noe, forklarer hun.
Rapporteringen har fått praktiske konsekvenser minst én gang.
– En av gangene var jeg forkjølet, og da utsatte vi det. Men neste gang jeg var forkjølet, så var det greit, sier Hatlebrekke, som oppfatter feber som det avgjørende skillet.
– Jeg trenger ikke så mye oppfølging
Selv om piloten er innrettet mot at pasienten skal ta mest mulig ansvar selv, mener hun oppfølgingen fra helsepersonellet på Ahus er god – og at den for hennes del kunne vært enda slankere.
– Du får det du trenger. Og jeg trenger ikke så mye. Jeg har sagt at telefonsamtalen kan dere også spare dere for, så lenge jeg svarer på appen, sier hun med et smil.
I dag er sykdommen i ro gjennom jevnlig hjemmebehandling, og Hatlebrekke står i 100 prosent stilling ved Opplæringskontoret for elektrofag i Romerike. Hjemmebehandlingen skal etter planen fortsette i litt over et år til – forutsatt at hun holder seg like fin.
– Ikke mye å lure på
Hatlebrekke håper flere pasienter får det samme tilbudet, og peker særlig på dem som har lengre vei til sykehus enn henne selv.
– Det er sikkert noen som har enda bedre nytte av det enn meg, som bor lenger unna sykehus og har lengre vei.
Til pasienter som får tilbudet, men er usikre på om de tør, har hun en klar oppfordring:
– Du får god opplæring. Du får god støtte på sykehuset, og du får opplæring i hvordan du gjør det. Og har du problemer underveis, så får du hjelp. Du har telefonnummer til sykepleier, og du har appen som du kan stille spørsmål i. Hvis du klarer å sette den sprøyta i magen, så er det ikke mye å lure på.
