HealthTalk-analyse: 87 prosent av pris-nei i Beslutningsforum endte med ja etter nye prisforhandlinger
HealthTalk har analysert alle nei-vedtak i Beslutningsforum de siste tre årene der for høy pris på legemidlet var oppgitt som begrunnelse for avslaget. Resultatet er slående: Av de 15 prisforhandlingsforløpene som senere kom tilbake til Beslutningsforum etter nye prisforhandlinger, endte 13 med ja – 87 prosent. Gjennomgangen reiser et sentralt spørsmål: Er et første nei blitt en rutinisert del av selve prisforhandlingen?
Publisert
Sist oppdatert
Da Beslutningsforum i mars i år sa nei til CAR-T-behandlingen Carvykti for pasienter med tilbakevendende eller refraktær myelomatose, var begrunnelsen den samme som norske sykehusledere har brukt en lang rekke ganger de siste årene på andre legemidler:
«Det er ikke tilbudt en pris som står i et rimelig forhold til dokumentert klinisk nytte.»
Johnson & Johnson reagerte kraftig på avslaget og opplyste til HealthTalk at selskapet hadde tilbudt den samme prisen som svenske og danske myndigheter hadde akseptert.
Likevel mente Beslutningsforum at den tilbudte prisen ikke sto i et rimelig forhold til den dokumenterte kliniske nytten.
Samtidig signaliserte Beslutningsforums leder Jan Frich at døren ikke var lukket.
– Dette er en behandling vi ønsker å kunne innføre. Vi vil derfor ta en ny runde med leverandøren og høre om vi kan få en pris som gjør det mulig å si ja, sa han til HealthTalk.
Samtidig signaliserte Beslutningsforums leder Jan Frich at døren ikke var lukket.
– Dette er en behandling vi ønsker å kunne innføre. Vi vil derfor ta en ny runde med leverandøren og høre om vi kan få en pris som gjør det mulig å si ja, sa han til HealthTalk.
Tre måneder senere var Carvykti tilbake på Beslutningsforums agenda. Johnson & Johnson hadde lagt frem et nytt pristilbud, og denne gangen sa Beslutningsforum ja.
Carvykti er langt fra den eneste behandlingen som har fulgt dette mønsteret.
De siste ukene har HealthTalk gjennomgått alle prisbegrunnede nei-vedtak i Beslutningsforum og bygget HealthTalks Pris-nei-indeks – en database som følger hva som faktisk skjer med legemidler som får avslag på grunn av pris.
HealthTalks Pris-nei-indeks dokumenterer at en sak som først får nei med henvisning til pris, og som kommer tilbake til Beslutningsforum etter nye prisforhandlinger - nesten alltid ender med et ja. Databasen kan derimot ikke fastslå om det endelige utfallet skyldes prisreduksjonen alene, endringer i beslutningsgrunnlaget eller en kombinasjon av andre forhold som ikke er offentlig tilgjengelig.
Carvykti er langt fra et enkeltstående tilfelle. HealthTalks gjennomgang viser at det samme overordnede forløpet går igjen i en rekke legemiddelsaker de siste tre årene. Det er nettopp dette Pris-nei-indeksen dokumenterer.
HealthTalk kartla alle pris-nei
HealthTalk har gjennomgått samtlige vedtak i Beslutningsforum fra 12. juli 2023 til 12. juli 2026 der avslaget eksplisitt ble begrunnet med at prisen ikke sto i et rimelig forhold til den dokumenterte kliniske nytten.
HealthTalks analyse omfatter ikke alle vedtak i Beslutningsforum, men den avgrensede gruppen der et legemiddel fikk nei fordi prisen ble vurdert som for høy.
Dette er en mindre del av sakene som behandles. Ifølge årsrapportene for Nye metoder ble mellom 31 og 37 prosent av de unike legemiddelsakene besluttet ikke innført i perioden 2023–2025, mens resten ble innført ved første behandling.
Databasen registrerer hver enkelt legemiddelindikasjon som behandles i Beslutningsforum. Samtidig følger den de underliggende prisforhandlingsforløpene. Det er viktig fordi én prisforhandling i enkelte tilfeller omfatter flere indikasjoner som behandles parallelt.
Resultatet er et tydelig mønster:
23 legemiddelindikasjoner fikk et første prisbegrunnet nei i analyseperioden.
Disse fordelte seg på 22 unike prisforhandlingsforløp.
15 av de 22 prisforhandlingsforløpene kom senere tilbake til Beslutningsforum etter nye prisforhandlinger mellom Sykehusinnkjøp og leverandøren.
13 av disse 15 endte med ja.
Det tilsvarer 86,7 prosent, avrundet til 87 prosent.
Median ventetid fra første nei til endelig ja var 119 dager.
Det er nettopp dette som gjør mønsteret interessant: Selv om prisbegrunnede nei utgjør en begrenset del av alle vedtakene, viser analysen at når Beslutningsforum først sier nei på grunn av pris, blir avslaget ofte starten på en ny forhandlingsrunde – ikke slutten på saken.
De 23 prisbegrunnede nei-indikasjonene utgjør om lag én av fem legemiddelsaker som fikk nei i perioden.
Gjennomgangen viser at når en sak kommer tilbake til Beslutningsforum etter nye prisforhandlinger mellom Sykehusinnkjøp og leverandøren, ender den som regel med ja. Av de 13 prisforhandlingsforløpene som endte med ja, var pris oppgitt som eneste begrunnelse for det opprinnelige nei-vedtaket i 12 saker. I én sak var prisen kombinert med andre forhold.
Beslutningsforum offentliggjør ikke de avtalte rabattene, og HealthTalk kan derfor ikke dokumentere hvor store prisreduksjonene har vært. I enkelte saker kan også ny dokumentasjon eller oppdaterte metodevurderinger ha bidratt til at behandlingen senere ble innført. Likevel viser databasen at et pris-nei svært ofte etterfølges av nye prisforhandlinger og senere innføring.
Carvykti illustrerer denne begrensningen. Johnson & Johnson mener at prisreduksjonen ikke alene forklarer hvorfor avslaget senere ble snudd. Ifølge administrerende direktør Anne Sveaass var det også uenighet om hvilken behandling Carvykti skulle sammenlignes med i den helseøkonomiske analysen.
– Da saken til slutt ble vurdert med den riktige komparatoren, ble også Carvykti innført. I en slik situasjon har det å finne hvilke forutsetninger som er riktige for klinisk praksis i Norge, mye mer å si for kostnadseffektiviteten enn prisen alene, skriver Sveaass til HealthTalk.
HealthTalks analyse dokumenterer dermed forløpet – pris-nei, nye forhandlinger og senere innføring – men ikke hva som i den enkelte saken var avgjørende for at Beslutningsforum til slutt sa ja.
Et annet er lungekreftlegemidlet Tepmetko.
Merck fikk nei i Beslutningsforum 9. februar 2026. Begrunnelsen var at prisen ikke sto i rimelig forhold til den dokumenterte kliniske nytten.
Bare 35 dager senere var saken tilbake.
Etter nye prisforhandlinger ble behandlingen godkjent.
Også Blenrep endte med ja etter ny prisrunde
Også GSK opplevde det samme med myelomatosebehandlingen Blenrep. Etter at Beslutningsforum sa nei i oktober 2025, ble behandlingen innført allerede 49 dager senere etter nye prisforhandlinger.
Konflikten rundt myelomatosebehandlingen Blenrep illustrerer hvor lite innsyn det er i prisforhandlingene.
Da Beslutningsforum sa nei, uttalte daværende leder Terje Rootwelt at GSK hadde gått inn i forhandlingene med «en uvanlig høy prisforventning». Samtidig understreket han at døren sto åpen dersom selskapet kom tilbake med en lavere pris.
GSK avviste beskrivelsen til Rootwelt. Overfor HealthTalk opplyste selskapet at det hadde tilbudt en rabattpris i tråd med Sykehusinnkjøps egen prisveiledning og på nivå med sammenlignbare behandlinger.
Rootwelt på sin side svarte at Beslutningsforum ikke kjente seg igjen i selskapets fremstilling av prisforhandlingene.
Avslaget utløste sterke reaksjoner. Myelomatoseekspert Fredrik Schjesvold mente Sykehusinnkjøp hadde regnet feil, mens Blodkreftforeningen krevde en gjennomgang av prosessen. GSK påpekte samtidig at staten, som eneste innkjøper av sykehuslegemidler, har et særlig ansvar for å sikre forutsigbare og rettferdige prosesser.
Blenrep illustrerer en utfordring HealthTalks database ikke kan besvare: Hva som faktisk skjer i de konfidensielle prisforhandlingene. Men den viser utfallet. Og utfallet var det samme som i en rekke andre saker: Et første nei på grunn av pris ble senere snudd til et ja etter nye forhandlinger.
Camzyos fulgte et lignende forløp.
Hjertemedisinen fikk nei i desember 2024. Etter nye prisforhandlinger ble behandlingen innført i november 2025.
Breyanzi illustrerer hvordan et prisforhandlingsforløp kan strekke seg over flere runder.
Legemidlet er registrert med to indikasjoner – diffust storcellet B-cellelymfom (DLBCL) og follikulært lymfom – som begge inngår i samme prisforhandlingsforløp. Begge fikk nei på grunn av pris i oktober 2025, nytt nei etter nye prisforhandlinger i februar 2026 og først grønt lys ved tredje behandling i april 2026, etter at partene var blitt enige om en ny pris.
Men prisreduksjon er ikke alltid nok
Databasen viser samtidig at et nytt og lavere pristilbud ikke automatisk fører til innføring.
Jaypirca er ett eksempel.
Eli Lilly reduserte prisen etter avslaget, men Beslutningsforum mente fortsatt at kostnaden var for høy i forhold til den dokumenterte nytten. – Prisreduksjonen var ikke stor nok, sa Jan Frich som nylig hadde tatt over ledelsen av Beslutningsforum
Trodelvy illustrerer en annen variant.
Brystkreftbehandlingen fikk nei to ganger før den til slutt ble godkjent ved tredje behandling etter nye prisforhandlinger. Fra første nei til ja gikk det rundt halvannet år.
Da Beslutningsforum til slutt sa ja, var begrunnelsen den samme som i mange andre saker.
– Vi har fått fremforhandlet en pris som gjør det mulig for oss å si ja, sa daværende Beslutningsforum-sjef Inger Cathrine Bryne.
Beslutningen ble møtt med både lettelse og frustrasjon blant pasientene.
– I dag feller jeg tårer i glede og sorg. Vedtaket kom så sent at altfor mange jenter har bukket under mens saksbehandlingen pågikk, sa daværende styreleder i Brystkreftforeningen Ellen Harris Utne.
Trodelvy ligger utenfor analyseperioden og inngår derfor ikke i hovedtallene. Saken er likevel tatt med i den historiske databasen fordi den illustrerer hvordan enkelte prisforhandlingsforløp kan gå gjennom flere runder før partene blir enige om en pris.
Databasen viser ikke at et pris-nei automatisk blir til et ja. Den viser at et pris-nei svært ofte blir starten på en ny prisforhandlingsrunde.
Reiser et grunnleggende spørsmål
HealthTalks analyse gir ikke svar på hvorfor dette mønsteret oppstår. Den dokumenterer at det finnes. Hvorfor et første nei så ofte etterfølges av nye prisforhandlinger og et senere ja, er spørsmål HealthTalk har stilt til Beslutningsforums leder Jan Frich, Legemiddelindustrien (LMI) og Johnson & Johnson.Svarene publiseres i en egen oppfølgingssak.
