Frich om Carvykti-ja: – Vi har tatt til oss kritikken

Beslutningsforum sier ja til CAR-T-behandlingen Carvykti til voksne pasienter med residiverende og refraktær myelomatose.

Vedtaket kommer tre måneder etter at Beslutningsforum sa nei til behandlingen fordi prisen ikke ble vurdert å stå i rimelig forhold til dokumentert klinisk nytte.

Nå har Johnson & Johnson kommet med et lavere pristilbud. Men ifølge Jan Frich, leder i Beslutningsforum, er det ikke bare prisen som forklarer at forumet nå sier ja.

– Vi skjønner at dette er en behandling det er mye engasjement rundt. Samtidig gjør vi våre vurderinger basert på de prioriteringskriteriene som er gitt, sier Frich til HealthTalk.

Han sier at avslaget i mars skyldtes at behandlingen var for kostbar sett opp mot grenseverdiene Beslutningsforum opererer med.

– Det som var begrunnelsen da vi sa nei, var at dette var litt for kostbart i forhold til de grenseverdiene vi opererer med. Og så har vi tatt til oss kritikken som kom fra fagmiljøet om hva som var komparator for Carvykti, sier Frich.

La vekt på fagkritikken

Carvykti-saken har vært en av de mest omdiskuterte legemiddelsakene i Nye metoder den siste tiden.

Et sentralt punkt i kritikken fra fagmiljøet har vært at Carvykti i metodevurderingen ble sammenlignet med behandlingsalternativer som flere norske myelomatoseeksperter mener ikke lenger gjenspeiler norsk klinisk praksis.

Frich bekrefter at dette har vært en del av vurderingen når saken nå kom tilbake til Beslutningsforum.

– Vi har lagt vekt på det, og vi har også lagt vekt på de norske livskvalitets- og helsegevinstvektene. Når vi gjør det, i tillegg til at firmaet også har tilbudt en noe lavere pris, så står vi godt i en ja-beslutning, sier Frich.

Han understreker at beslutningen bygger på en samlet vurdering.

– Det er en rekke ulike ting som gjorde at vi kunne forsvare å si ja. Dette er en relativt kostbar behandling med store konsekvenser, men også med store helseeffekter for de pasientene det gjelder, sier han.

Tilgjengelig fra 1. august – men ikke nødvendigvis i praksis

Selv om Beslutningsforum nå har sagt ja, betyr ikke det at alle aktuelle pasienter får behandlingen umiddelbart.

Frich sier at legemiddelprisen gjelder fra 1. august. Før behandlingen kan tas i bruk, må det imidlertid etableres avtaler og praktisk logistikk.

– Legemiddelprisen gjelder fra 1. august. Men jeg kan ikke svare helt eksakt på når behandlingen kan starte, fordi det må etableres noen avtaler. Det er ganske avansert logistikk rundt dette, sier Frich.

Han sier at fagmiljøet nå må gjøre jobben med å etablere muligheten for å gi behandlingen.

– Nå er det fritt leide for å begynne å etablere dette. Det blir på andre siden av sommeren, for å si det sånn, sier han.

Carvykti er en gen- og celleterapi som krever spesialisert infrastruktur, kvalifiserte behandlingssentre og avansert logistikk. I tillegg er det leveransekapasitet hos industrien og kapasitet i sykehusene som må på plass.

– Kan ikke bare skru på en bryter

Frich sier at Beslutningsforum mener det er kapasitet til å levere mer CAR-T-behandling i Norge, men at kapasiteten må bygges gradvis.

– Fagmiljøet har sagt at man i første omgang vil konsentrere seg om deler av pasientgruppen, altså de som har mest nytte av behandlingen. De har en plan for det. Så vil vi gradvis måtte bygge kapasiteten, sier Frich.

Han understreker at dette er en avansert behandling.

– Dette er en avansert behandling som man må ha kapasitet til å levere, sier han.

Trude Basso, fagdirektør i Helse Midt-Norge , som også deltok i intervjuet, peker på at Norge i løpet av kort tid har gått fra ett CAR-T-senter til CAR-T-tilbud i alle helseregioner.

– Man kan ikke bare skru på en bryter og øke kapasiteten. Det handler om kompetanse og om mange ting som skal virke sammen. Dette må nesten få ta den tiden det tar. For tre av fire regioner er dette en ny behandlingsform, sier hun.

Hun sier at fagmiljøene må prioritere hvem som har størst nytte av behandlingen i startfasen.

– Da står man i en situasjon der man må velge om man skal vente med å ta inn en stor pasientgruppe til kompetansen og kapasiteten er helt oppe, eller om man skal tilby behandlingen. Da er det fagmiljøene som definerer hvem som har høyest nytte i starten, mens vi antar at det er begrenset kapasitet både på leverandørsiden og på helseforetakssiden, sier hun.

Også ja til Blenrep

Beslutningsforum sa også ja til Blenrep i kombinasjon med pomalidomid og deksametason til behandling av residiverende eller refraktær myelomatose.

Dermed ble det flere positive beslutninger innen myelomatose på samme møte.

Frich sier myelomatose er et felt med mange behandlingslinjer og mange ulike behandlingsvalg.

– Dette er et felt med mange linjer og steg, der det å ha flere verktøy i verktøykassen har en verdi, sier han.

Han sier at det er vanskelig å forutsi nøyaktig hvordan de nye behandlingene vil påvirke hverandre, men understreker at Beslutningsforum ikke opplever at Norge ligger etter.

– For en del av disse behandlingene er vi først ute i Norden med å si ja. Vi opplever ikke at vi er en sinke, for å si det slik. På noen områder har vi innført behandlinger tidligere enn andre land, sier Frich.

Han legger til at det på myelomatosefeltet både vil være behandlinger som kommer i tillegg til eksisterende alternativer, og behandlinger som i noen grad erstatter andre.

– Når det gjelder Carvykti, har vi lagt vekt på at komparator var IsaKd, som ifølge fagmiljøet de facto brukes i de fleste tilfeller. Da vil det være slik at man velger det ene og ikke det andre. Vi prøver å ta inn over oss at det blir plusser og minuser i et slikt regnestykke, fordi noe kommer til erstatning for noe annet, sier Frich.