KI skal gi bedre øyeoppfølging av 24 000 diabetespasienter

Diabetisk retinopati er en av de viktigste årsakene til synstap blant personer i arbeidsfør alder. Sykdommen utvikler seg ofte uten symptomer, og regelmessige netthinneundersøkelser er derfor avgjørende for å oppdage forandringene før synet blir skadet.

I Helse Nord er det rundt 24 000 personer med diabetes som anbefales regelmessige netthinneundersøkelser. Nå har Nordlandssykehuset fått innovasjonsmidler fra Helse Nord til å utvikle og ta i bruk en regional KI-basert løsning for vurdering av netthinnebilder.

– Vi vet at antallet diabetespasienter forventes å øke i årene som kommer. Denne nye teknologien gir oss mulighet til å være i forkant, sier prosjektleder og overlege Therese von Hanno ved Nordlandssykehuset i sykehusets omtale.

Skal sortere ut bildene som krever manuell vurdering

KI-modellen skal analysere netthinnebilder og klassifisere tegn på diabetisk retinopati. Dersom systemet med høy sikkerhet finner ingen eller bare milde forandringer, skal vurderingen kunne ferdigstilles automatisk.

Bilder der KI-modellen er mindre sikker, eller som viser moderate eller mer alvorlige forandringer, skal sendes videre til manuell vurdering. Det samme gjelder bestemte undergrupper av pasienter.

Løsningen skal kombineres med robotisering av administrative og regelstyrte oppgaver.

– Vi forventer at prosjektet på den ene siden skal resultere i redusert ventetid, manuelt arbeid og ressursbruk per pasient, samtidig som vi forventer en økt andel saker som ferdigstilles automatisk, sier von Hanno.

Skal gi samme tilbud i hele Nord-Norge

Prosjektet gjennomføres som et regionalt samarbeid. Blant deltakerne er kliniske miljøer ved Universitetssykehuset Nord-Norge og teknologimiljøet ved Senter for pasientnær kunstig intelligens. Brukerrepresentanter deltar også i arbeidet.

Målet er å standardisere oppfølgingen slik at diabetespasientene får samme kvalitet på tilbudet uavhengig av hvor i Nord-Norge de bor.

– Ved å samle krefter på denne måten får vi også standardisert behandlingstilbudet slik at man får samme kvalitet uavhengig av bosted i vår landsdel, sier von Hanno.

Også andre øyeavdelinger forsøker å møte kapasitetsutfordringene gjennom nye arbeidsformer. HealthTalk har tidligere omtalt hvordan øyeavdelingen ved Sjukehuset Nordmøre og Romsdal reduserte antallet øyeinjeksjoner med 20 prosent. Blant grepene var endret arbeidsdeling og at flere pasienter ble vurdert på grunnlag av øyebilder uten en fysisk legekonsultasjon.

Har også frigjort kapasitet i kreftbehandlingen

HealthTalk har tidligere besøkt Nordlandssykehuset som en del av reportasjeserien «Fremtidens sykehus». Også ved kreftavdelingen brukes teknologi og nye behandlingsformer for å redusere ventetiden og frigjøre kapasitet.

Sprøytebasert immunterapi har forkortet selve behandlingstiden, mens det digitale oppfølgingsverktøyet Kaiku lar pasientene rapportere symptomer og bivirkninger hjemmefra.

KI-prosjektet ved øyeavdelingen bygger på det samme prinsippet: Rutineoppgaver automatiseres, slik at helsepersonellet kan bruke mer tid på pasientene som trenger kompetansen deres mest.