Bovim: – Vi må nedbemanne etter gode innovasjoner

Det var mot slutten av HealthTalks første LIVE-møte under årets Arendalsuka at Gunnar Bovim, lederen av Helsereformutvalget satte ord på på et av de mest krevende spørsmålene i norsk helsepolitikk:

Hvorfor får ikke norsk helsetjeneste mer igjen for innovasjonen den tar i bruk?

Bovim mener norske sykehus er ganske flinke til å ta i bruk ny behandling, men langt dårligere til å hente ut effektiviseringsgevinsten der den faktisk ligger: i arbeidskraft, organisering og bemanning.

Se hele HealthTalk LIVE-møtet fra Arendalsuka her:

– Vi er ganske flinke til å innovere, og vi tar i bruk for eksempel nye legemidler. Men når vi skal gjøre det uten at den kostnaden bare kommer på toppen, så må vi også være flinke til å nedbemanne der hvor vi tidligere gjorde dette gjennom bemanning, sa Bovim.

Så tok han et eksempel fra revmatologien.

– TNF-hemmerne, for eksempel: Revmatologiske pasienter fikk mye bedre liv, mye bedre behandling. Hvor mange færre revmatologer fikk vi etter det?

Spørsmålet ble stående ubesvart i panelet. Bovim svarte selv:

– Det er ikke sikkert vi trengte så mange revmatologer da vi fikk en så epokegjørende ny medisin.

Poenget var ikke at revmatologer som gruppe er overflødige, men at store medisinske gjennombrudd også må følges av en diskusjon om hvordan arbeidskraften brukes. Hvis nye behandlinger bare legges på toppen av eksisterende drift, blir innovasjon en ny kostnad – ikke en avlastning.

Her trekker Bovim frem TNF-hemmerne og revmatologene under HealthTalk LIVE:

Det er ikke bare en historisk problemstilling. HealthTalk har tidligere skrevet om subkutan immunterapi, der kreftbehandling kan gis som sprøyte på rundt fem minutter i stedet for intravenøs infusjon på 30–60 minutter. I det nasjonale onkologianbudet ble sprøyteversjonen rangert med lavest samlet behandlingskostnad, blant annet fordi administrasjonstid og helsepersonellressurser teller med i rangeringen. Likevel tok ikke landets største sykehus - Oslo Universitetssykehus -  behandlingen i bruk.

I en e-post HealthTalk har fått innsyn i, skrev Sykehusinnkjøp at økt legemiddelkostnad gjorde det vanskelig å bytte «på stående fot». «I praksis betyr det at de må redusere bemanningen for å kompensere», het det i e-posten.

Subkutan-saken er et konkret eksempel på Bovims poeng: Innovasjonen kan spare tid og personell, men dersom gevinsten ligger i bemanning og arbeidsflyt mens kostnaden treffer legemiddelbudsjettet lokalt, kan den bli valgt bort.

– Den smertefulle bemanningsøvelsen

Bovim knyttet resonnementet direkte til lønnsandelen i sykehusøkonomien.

– Hvis vi skal ta innovasjon på alvor innenfor en ramme som ikke bare skal øke, så er vi nødt til også å gjøre den smertefulle bemanningsøvelsen — nettopp fordi det er 65 prosent som er lønn, sa han, og fortsatte:

– Vi må omlegge lønnsbalansen i etterkant av gode innovasjoner.

Utvalgslederen ville ellers si lite konkret om hva utvalget kommer til å foreslå når rapporten legges frem 2. november, . Men han var tydelig på hvilken test  nye løsninger må bestå.

– Innovasjoner må føre til at vi trenger færre folk per utført oppgave, sa Bovim tidligere i debatten, og viste til at helsepersonellkommisjonen konkluderte likedan.

Han advarte mot innovasjonsprosjekter som gir bedre kvalitet, men samtidig krever mer personell.

– Vi har så mange velmenende prosjekter som sier at kvaliteten kommer til å bli så mye høyere når vi trenger så mye mer folk. Det går ikke, for vi har ikke de flere folka.

Solberg: – Må spare folk eller penger

Resonnementet bygget videre på et poeng Erna Solberg hadde levert tidligere i møtet. 

Solberg viste til en samtale med en teknologisjef ved et av de største sykehusene i København: Han hadde ifølge Solberg to kriterier for å ta i bruk kunstig intelligens: Teknologien må ikke bare være en marginal forbedring, den må spare folk eller penger.

– Mange av tilbudene som kommer sparer verken på folk eller reduserer pengebruken, sa Solberg.

Hun advarte mot at helsevesenet prioriterer marginale forbedringer for noen pasientgrupper, dersom det samtidig binder opp penger og personell som kunne vært brukt på andre grupper med større udekkede behov.

– Jo mer du prioriterer på ett område, jo mindre har du å prioritere et annet sted, sa Solberg.

Frich: – I en del situasjoner er vi grådige på folk

Jan Frich, administrerende direktør i Helse Midt-Norge og leder i Beslutningsforum, støttet premisset om at helsetjenesten må spare mer på arbeidskraften.

Etter at HealthTalk viste et videoklipp fra nye Drammen sykehus, der automatisering av laboratoriefunksjoner skal frigjøre tid for helsepersonell, sa Frich at dette er en type utvikling helsetjenesten trenger mer av.

– Hovedbudskapet er at vi ikke blir flere folk. Vi er nødt til hele tiden å tenke hvordan vi kan spare på bemanning, rett og slett, sa Frich.

Han viste til Teknisk beregningsutvalgs rapport for spesialisthelsetjenesten fra juni i år.

– Vi ser at de fleste helseregionene, med unntak av Sør-Øst, har en bemanningsvekst som overstiger behovsutviklingen. Og det er en utvikling som ikke er bærekraftig over tid, og som vi må begynne å justere.

På spørsmål fra HealthTalks redaktør Hans Anderssen om det er for mange hender i helsevesenet, svarte Frich:

– I en del situasjoner er vi grådige på folk. Men det er også sånn at innenfor noen ting mangler vi høyspesialisert kompetanse. Så det er et både-og-bilde.