AstraZeneca-topp: Norge risikerer å bli nedprioritert

– Hvis man ikke er villig til å betale for nye legemidler og innovasjon, risikerer Norge – som ethvert annet land – å bli mindre attraktivt for kliniske studier, sa Stefan Woxström under HealthTalk LIVE på Arendalsuka.

AstraZenecas Europa- og Canada-sjef mener det er en klar sammenheng mellom selskapenes investeringer i klinisk forskning og muligheten for at legemidlene senere blir tatt i bruk.

– Når vi gjennomfører kliniske studier i et land, gjør vi det i troen på at legemidlene kommer til å bli brukt. Hvis vi investerer i et land, men medisinene ikke når frem til pasientene, vil investeringene kunne bli redusert og landet bli mindre interessant, sa han.

– Det finnes en risiko

På spørsmål om AstraZeneca konkret kan komme til å nedprioritere Norge, svarte Woxström:

– Det finnes en risiko for det. Vi har ennå ikke vært i en situasjon hvor vi har måttet gjøre det.

Han understreket dermed at AstraZeneca foreløpig ikke har besluttet å utsette eller droppe norske lanseringer. Samtidig mener han den internasjonale utviklingen gjør at slike prioriteringer kan bli nødvendige.

Woxström viste til at USA nå presser legemiddelindustrien til å redusere amerikanske priser, blant annet gjennom den såkalte Most-Favored-Nation-politikken. Den knytter amerikanske priser tettere til prisnivået i andre høyinntektsland.

Ifølge Woxström innebærer dette at lave europeiske priser kan få større konsekvenser for selskapenes inntekter i USA enn tidligere.

– Dette er en ny realitet. Tidligere har vi ikke behøvd å ta disse valgene. Nå får valgene plutselig konsekvenser, sa han.

AstraZeneca vil dermed kunne bli stilt overfor et valg mellom å akseptere en lav pris i et mindre europeisk marked og å beskytte langt større inntekter i USA.

– Vi har ennå ikke hatt legemidler som er blitt introdusert under denne nye verdensordenen. Men vi kommer til å bli stilt overfor disse valgene, sa Woxström.

– Norge må velge

Norge har flere egenskaper som gjør landet interessant for legemiddelindustrien, påpekte Woxström. Han trakk særlig frem kvaliteten i helsetjenesten, helseregistrene, tilgangen til helsedata og den nye norske ambisjonen om å bli verdensledende på kliniske studier.

Men dette er ikke tilstrekkelig dersom nye legemidler ikke blir tatt i bruk, mener han.

– Norge blir ikke attraktivt på grunn av størrelsen. Det må være andre forhold som gjør Norge attraktivt.

Woxström mener Tyskland illustrerer konkurransen Norge står overfor. Der får pasientene rask tilgang til nye legemidler etter markedsføringstillatelse, samtidig som landet er et sentralt marked for kliniske studier.

– Norge kan kanskje ikke få begge deler: Både en svært restriktiv holdning til innføring av nye legemidler og samtidig bli ledende på kliniske studier. Da har man ikke den nødvendige attraktiviteten, sa han.

Han beskrev det som skuffende at Stortinget ikke vedtok å øke den norske terskelverdien – uttrykket for hvor mye helsetjenesten er villig til å betale for en helsegevinst.

Norge utreder videre

Stortinget valgte i vår å ikke foreta en midlertidig oppjustering av terskelverdien. I stedet skal det utarbeides et nytt og sikrere anslag på alternativkostnaden i helse- og omsorgstjenesten – en sentral størrelse for betalingsvilligheten.

Sluttrapporten kommer først 31. august 2028. Den kan i prinsippet følges opp i statsbudsjettet for 2029, men dersom regjeringen velger en egen stortingssak eller en bredere prioriteringsprosess kan en eventuell endring bli skjøvet til 2030 eller senere.

Målet er å bruke norske data, men DMPs konkurransegrunnlag åpner for at utredningen helt eller delvis kan bygge på utenlandske data dersom det norske datagrunnlaget ikke er robust nok. Sverige har samtidig satt i gang en bredere vurdering av om betalingsvilligheten bør endres for å sikre pasienttilgang i et internasjonalt legemiddelmarked i rask endring.

– Norge hadde en mulighet til å sende et tydelig signal og vise lederskap, særlig når landet ønsker å tiltrekke seg flere kliniske studier. Den muligheten gikk man glipp av, sa Woxström.

Da HealthTalk-redaktør Hans Anderssen påpekte at Norge er verdens rikeste land, svarte Woxström:

– Ja, og vil ha de laveste prisene. Det er kanskje ikke rimelig.

Frich: – Vi er avventende 

Beslutningsforum-leder Jan Frich mener Woxström beskriver en utvikling som myndighetene i mange europeiske land nå må forholde seg til.

– Vi er i noen grad avventende for å se hvordan den nye politikken vil slå inn. Samtidig må vi erkjenne at USAs ambisjon er noe vi skal leve med i mange år fremover, sa Frich.

Han understreket at diskusjonen om forskjellene mellom amerikanske og europeiske legemiddelpriser ikke oppsto med den siste amerikanske politikken.

– Dette er ikke en fiks idé som har oppstått nå. Diskusjonen har pågått over lang tid, og det er et faktum at USA finansierer en større andel av utviklingskostnadene for nye legemidler.

Samtidig advarte Frich mot å sette likhetstegn mellom et nytt legemiddel og en bedre behandling.

– Det er ikke all ny behandling som er mer effektiv enn den vi har fra før. Vår oppgave er å vurdere om det finnes en merverdi, og om vi er villige til å betale for den, sa Frich.

Beslutningsforum følger nå utviklingen, men Frich mener det fortsatt er usikkert hvilke konkrete konsekvenser den amerikanske politikken vil få for Norge og Europa.

– Kommer vi i en situasjon hvor vi ser vesentlige forsinkelser, eller at svært interessante legemidler ikke blir tilgjengelige i Europa, vil det være en krevende situasjon som krever en respons, sa han.

Ottersen: – Et topptema

DMP-direktør Trygve Ottersen fortalte at den amerikanske prispolitikken nå er blant de mest diskuterte temaene mellom europeiske legemiddel- og metodevurderingsmyndigheter.

– At det er en dynamikk under utvikling, er det ingen tvil om. Dette har stor oppmerksomhet fra vår side, sa han.

Ottersen understreket samtidig at myndighetene foreløpig ikke vet hva endringene vil bety for det enkelte legemidlet eller den enkelte lanseringen.

DMPs svar består ifølge Ottersen av tre hovedspor:

For det første følger myndighetene aktivt med på hvordan selskapenes lanseringsbeslutninger utvikler seg. For det andre forsøker DMP å gjøre Norge mer attraktivt gjennom blant annet kortere saksbehandlingstid og bedre rammer for kliniske studier. For det tredje vil Norge søke tettere europeisk samarbeid.

– Vi jobber hardt for å gjøre det norske og europeiske økosystemet så attraktivt som mulig på andre måter enn nødvendigvis å øke prisene, sa Ottersen.

Han viste til at DMP har redusert saksbehandlingstiden for sykehuslegemidler betydelig.

– Vi vet ikke sikkert hva en prisøkning på 20 prosent vil bety for lanseringer i Norge. Men vi vet at kortere saksbehandlingstid og flere kliniske studier har en verdi både for Norges attraktivitet og i seg selv, sa han.

– Norge står ved et veiskille

Woxström mener det til slutt er politikerne som må avgjøre hvor streng den norske legemiddelpolitikken skal være, og hvor stor del av helsebudsjettene som skal brukes på nye behandlinger.

– Norge står ved et veiskille. Myndighetene gjør vurderingene ut fra de rammene de har fått, men politikerne må bestemme hvor strenge vi skal være, hvilke rammer systemet skal ha og hvor mye Norge vil bruke på legemidler.

For AstraZeneca handler spørsmålet både om pasienttilgang og om hvor selskapet skal plassere fremtidige investeringer.

– Til syvende og sist handler det om hvorvidt pasientene får rask tilgang til de riktige legemidlene, sa Woxström.