Blærekreft:
BCG: – Jeg kan ikke tenke meg at vi om fem år bruker denne behandlingen fortsatt
BCG har vært bærebjelken ved ikke-muskelinvasiv blærekreft i flere tiår. Overlege Jan Oldenburg ved Ahus mener behandlingen står seg – nettopp fordi ingen har klart å slå den. Men han tror likevel den er erstattet innen fem år.
Publisert
BCG-behandling er celletømmende blæreskylling med svekkede tuberkelbasiller som brukes for å hindre tilbakefall og progresjon ved overfladisk (ikke-muskelinvasiv) blærekreft.
– De som ikke har muskelinfiltrerende blærekreft vet vi i utgangspunktet veldig lite om. Det hører vi veldig lite om fra våre urologiske kollegaer, fordi det er urologene som gir BCG-behandling, eller som avgjør om BCG er en riktig behandling, og om man trenger å operere ut blæren. Det er alt i urologisk hånd, sier overlege Jan Oldenburg, uro-onkolog ved Akershus universitetssykehus, i en ny episode av HealthTalk-podkasten, som du kan se her:
Godt nok?
BCG har vært standard i flere tiår. Spurt om behandlingen fortsatt er god nok, svarer Oldenburg først med å beskrive dem den ikke er god nok for.
– Det er jo noen pasienter som får tilbakefall til tross for BCG. Det er noen pasienter som får store bivirkninger – det svir, det er vondt. Noen kan få en tuberkuloselignende tilstand. Da er det ikke godt nok å ha gitt denne behandlingen, sier han.
For hovedtyngden av pasientene mener han likevel at behandlingen holder, og han leser mangelen på godkjente alternativer som et argument i BCG-behandlingens favør.
– At man ikke har funnet noe enda som er godkjent, forteller meg at denne BCG-behandlingen ikke er så dårlig, ellers hadde den vært slått allerede, sier Oldenburg.
Samtidig venter han at det snur, og ganske raskt.
– Men jeg tror det er såpass mye interesse for akkurat dette området at det vil skje noe. Jeg kan ikke tenke meg at vi om fem år bruker denne behandlingen fortsatt.
Vil ikke spå hva som kommer
Hva som erstatter BCG, vil Oldenburg ikke gjette på.
– Hadde jeg visst det, eller hadde jeg visst hva som virkelig er gjennombruddet, hadde jeg kanskje sittet på en privat øy, sier han lattermildt i podcast-episoden.
Overlege Khanh Minh Vu, uro-onkolog ved samme avdeling, bringer opp intravesikal kjemoterapi som et av prinsippene som diskuteres. Oldenburg bekrefter at det brukes, og lister opp flere spor som prøves ut parallelt.
– Andre setter inn et kateter som gir fra seg cellegift. Andre bruker immunterapi, andre bruker noe som skal stimulere blæreslimhinnen til å bli enda mer mottakelig for immunterapi, sier han.
– Det er mange som jobber rundt det. Jeg tror vi vil få svar, men jeg aner virkelig ikke hva som er der om fem år.
Fem prosent risikerer livsvarig toksisitet
Ett av sporene har Ahus selv erfaring med. Sykehuset har deltatt i en studie der immunterapi legges til BCG, og har rekruttert mange pasienter.
Oldenburg mener likevel at en godkjenning ligger et stykke unna, og at årsaken er en avveining av beskjeden tilleggsgevinst mot risiko for varig skade.
– Vi har en løsning ved å tilby BCG. Det er ikke vist at det å legge til immunterapi beveger feltet eller utkommet så veldig mye. Men man må regne med at fem prosent får livsvarig toksisitet, og det er et vanskelig regnskap, sier han.
Konsekvensen er at fagmiljøet ikke har landet på en anbefaling.
– Det er ikke godkjent enda. Det kan komme plutselig, men jeg tror ikke det skjer i løpet av året 2026. Jeg tviler på at det skjer noe i løpet av et år fra nå av. Jeg tror det tar litt tid, sier Oldenburg.
