Regjeringen vil doble antallet kreftpasienter i studier – oppgir ikke hvilket tall som skal dobles

Regjeringens kreftstrategi for 2025–2035 har et tydelig og tallfestet mål: Antallet kreftpasienter som deltar i kliniske studier, skal dobles. Strategien sier at et grovt anslag tilsier at målet utgjør rundt 15 prosent. Det peker mot et beregnet startnivå på omkring 7–8 prosent.

Men strategien oppgir ikke hvilket år, datagrunnlag eller konkret målepunkt doblingen skal beregnes fra.

HealthTalk har spurt Helse- og omsorgsdepartementet hvorfor regjeringen har satt et doblingsmål uten å fastsette en dokumentert utgangsmåling. Departementet ble også spurt om hvordan utviklingen skal måles, når den nye registreringen skal være på plass, og om arbeidet er finansiert.

HOD oppgir heller ikke i svaret hvilken konkret måling som skal brukes som utgangspunkt.

Giske Ursin, direktør for Kreftregisteret i Folkehelseinstituttet, sier at Norge foreløpig mangler en samlet nasjonal oversikt som gjør det mulig å vite hvor langt landet er fra målet, og når det eventuelt er nådd.

– Det er vanskelig å vite hvor langt unna dette målet vi er, og når vi eventuelt har nådd det, siden vi foreløpig ikke har en nasjonal oversikt, sier Ursin til HealthTalk.

Erkjenner at systemene mangler

Statssekretær Ole Martin Stenberg Slyngstadli understreker at regjeringen har satt ambisiøse mål for kliniske studier, og at dette også skal komme kreftpasientene til gode.

– Regjeringen prioriterer å øke pasientens muligheter for å delta i kliniske studier, og har i år lagt frem en handlingsplan med flere tiltak for å bedre rekrutteringen, registreringen og rapporteringen til og av kliniske studier. Det omfatter også kreftstudier, sier han.

Samtidig erkjenner statssekretæren at infrastrukturen som skal brukes til å registrere studiedeltakelsen og følge utviklingen, ikke er ferdig:

– Alle systemene er ikke på plass ennå. Det er også synliggjort som en sentral utfordring i handlingsplanen for kliniske studier og klinisk forskning.

Folkehelseinstituttet og de regionale helseforetakene har fått i oppdrag å legge til rette for at opplysninger om deltakelse i kliniske behandlingsstudier kan rapporteres til Norsk pasientregister. Det forutsetter at studiedeltakelsen først kan registreres strukturert i pasientjournalene eller andre administrative systemer ved sykehusene.

– Får vi dette på plass, vil vi også få en bedre oversikt over hvor mange som deltar i kliniske studier i dag, også innenfor kreftfeltet. Det vil kunne gi oss et bedre grunnlag for å si om antallet er doblet om ti år, sier Slyngstadli.

Departementet oppgir ikke når systemene skal være på plass. Arbeidet er fortsatt i en utrednings- og utviklingsfase.

Toner ned det tallfestede målet

Slyngstadli understreker at målsettinger er viktige for å sette retning og vise politiske prioriteringer. Samtidig omtaler han doblingsmålet mer som en ambisjon om jevn vekst enn som et resultat som skal måles mot en fastsatt utgangsverdi.

– Hovedformålet med målsettingen er å vise at antallet kreftpasienter i kliniske studier må økes jevnt over denne tiårsperioden, sier han.

Kreftstrategiens mål er likevel formulert som en dobling. Skal myndighetene kunne dokumentere om målet er nådd i 2035, må de fastsette hvilket tall det skal dobles fra, bruke den samme definisjonen av studiedeltakelse gjennom perioden og ha sammenlignbare data fra år til år.

Har aktivitetstall – men ingen fastsatt utgangsmåling

Helseforetakene rapporterer årlig hvor mange nye pasienter som er inkludert i kliniske behandlingsstudier. Tallene inngår i det nasjonale systemet for aktivitetsbasert finansiering (ISF) av forskning.

Men rapporteringen er manuell og personavhengig.

Ved Oslo universitetssykehus får prosjektlederne hver vår tilsendt en personlig lenke til et nettskjema. Der skal de selv rapportere hvor mange nye pasienter som ble inkludert ved hvert helseforetak i studien året før.

Regional forskningsstøtte ved OUS koordinerer den nasjonale rapporteringen på vegne av Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. Opplysningene brukes blant annet til å telle nye pasienter, oppstart av kliniske behandlingsstudier og hvilket helseforetak som har koordinatoransvaret. 

Resultatene rapporteres årlig til HOD og får betydning for fordelingen av regionale forskningsmidler.

Ordningen gir dermed myndighetene årlige aktivitetstall. Men tallene hentes ikke automatisk fra pasientjournalene og viser nye inklusjoner i løpet av året – ikke nødvendigvis hvor mange pasienter som til enhver tid deltar eller følges opp i kliniske studier.

Rapporteringen gir heller ikke den samme muligheten til å koble den enkelte pasient til en bestemt studie og følge studiedeltakelsen løpende på tvers av sykehus, regioner og fagområder.

Manuell rapportering betyr ikke i seg selv at tallene er feil. Men systemet er avhengig av at prosjektlederne rapporterer korrekt og fullstendig, og gir ikke den automatiske, standardiserte og tilnærmet sanntidsbaserte oversikten regjeringen nå vil etablere gjennom Norsk pasientregister.

Problemet gjelder heller ikke bare kreftfeltet. Den planlagte løsningen skal legge til rette for nasjonale deltakerdata om kliniske studier på tvers av sykdomsområder og medisinske fagfelt.

FHI har opplyst til HealthTalk at instituttet ikke har noen indikasjon på hvor stor del av dagens studiedeltakelse som ikke fanges opp i kvalitetsregistrene eller andre nasjonale registre.

Kreftforeningen: – Trenger bedre og mer presise tall

Kreftforeningen mener doblingsmålet er både godt og viktig. Assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei viser til at målet på rundt 15 prosent tilsier et anslått startnivå på omkring 7–8 prosent.

– Det er et utgangspunkt, men vi trenger bedre og mer presise tall, sier han.

Opdalshei mener dagens manuelle rapportering ikke er tilstrekkelig til å følge utviklingen mot målet.

– Nei, dagens manuelle rapportering er ikke god nok. Den krever mye arbeid fra dem som jobber med studiene. Samtidig vet vi at ikke alle studier blir rapportert, og at tallene også kan inneholde studier som ikke er kliniske behandlingsstudier, sier han.

Mangelfulle deltakerdata kan også gjøre det vanskeligere å avdekke geografiske og andre forskjeller, mener Kreftforeningen.

– Skal vi sikre likeverdig tilgang til kliniske studier, må vi vite hvem som faktisk får tilbudet og deltar. Hvis noen sykehus rapporterer bedre enn andre, kan vi få et skjevt bilde av virkeligheten. Da blir det også vanskeligere å avdekke forskjeller og gjøre noe med dem, sier Opdalshei.

Ingen frist og ingen særskilt finansiering

Departementet opplyser at arbeidet med det nye registreringssystemet fortsatt er i en utrednings- og utviklingsfase. HOD vil følge arbeidet videre når rapporteringen fra de regionale helseforetakene for 2026 foreligger.

Men departementet oppgir ingen dato for når alle helseforetak skal kunne registrere studiedeltakelse strukturert, eller når Norsk pasientregister kan presentere sammenlignbare nasjonale tall.

Kreftforeningen mener regjeringen bør sette en konkret frist.

– Det er på høy tid å få på plass et nasjonalt system for å registrere hvem som deltar i kliniske studier. Ved å sette en frist håper vi at dette kan bli prioritert. Det vil bidra til bedre kontroll på utviklingen, mindre arbeid for prosjektlederne og forhåpentligvis mer korrekt rapportering, sier Opdalshei.

HOD viser heller ikke til noen konkret finansiering av arbeidet. Departementet betrakter utviklings- og systemarbeidet som en del av kjerneoppgavene til Folkehelseinstituttet og de regionale helseforetakene. 

Arbeidet skal derfor i utgangspunktet gjennomføres innenfor rammene Stortinget allerede har bevilget til den ordinære driften. Eventuelle ytterligere budsjettprioriteringer vil ifølge departementet først bli kommentert når regjeringen legger frem sitt budsjettforslag.

Kreftforeningen mener det må følge penger med ambisjonen.

– Hvis regjeringen mener alvor med målet om å få flere kreftpasienter inn i kliniske studier, må vi også ha systemene som gjør det mulig å følge utviklingen. Da må det følge penger med, slik at vi raskere kan få på plass en god nasjonal løsning, sier Opdalshei.