Sprøyteversjonen av immunterapien kom billigst ut i kreftanbudet.
Men landets største sykehus tok ikke behandlingen i bruk.
Da det kom reaksjoner på OUS-praksisen, ble anbudet annullert og lyst ut på nytt.
Nå fikk sykehusene lov til å velge bort anbudsvinneren.
Innsyn HealthTalk har fått, viser at endringen hviler på én telefonsamtale.
Ingen andre sykehus ble spurt før reglene ble endret.
Hva er en førsteplass verdt i et anbud på 6,3 milliarder kroner – hvis vinneren likevel kan velges bort?
Telefonsamtalen som endret Norges største legemiddelanbud
– Norges største legemiddelanbud – 6,3 milliarder kroner – ble avlyst og skrevet om etter at landets største sykehus ikke tok i bruk kreftbehandlingen som var rangert med lavest behandlingskostnad.
– Innsyn HealthTalk har fått, viser at den eneste direkte kontakten mellom Sykehusinnkjøp og Oslo universitetssykehus var én telefonsamtale uten referat. Ingen andre helseforetak ble spurt.
– De interne vurderingene holdes hemmelige – og ingen vil ta ansvaret for prioriteringen.
Publisert
Høsten 2025 begynte hverdagen å endre seg i norske kreftavdelinger.
En immunterapi som tidligere krevde at pasienten satt koblet til en infusjon i opptil en time, kunne nå settes som en sprøyte under huden – på rundt fem minutter. For pasientene betydde det kortere tid på sykehuset; for avdelingene betydde det frigjort tid og kapasitet.
Over hele landet gikk sykehusene raskt over til den nye formen. Men ett sted skilte seg ut.
Hele landet byttet: Oslo ville ikke
Etter at sprøyteversjonen av immunterapien Opdivo (nivolumab) ble innført av Beslutningsforum i november 2025, økte salget fra 51 prosent i november 2025 til 75 prosent i april 2026. Det intravenøse salget ble mer enn halvert. På landsbasis gis nå rundt 72 prosent av behandlingen med de aktuelle legemidlene som sprøyte. På Sykehuset Østfold Kalnes er tallet 85 prosent.
Men ikke alle sykehusene i Norge fulgte trenden. Oslo universitetssykehus (OUS) er det eneste store sykehuset i landet som fortsatt ikke bruker sprøyteversjonen av Opdivo. Også Lovisenberg og Diakonhjemmet i Oslo lar være.
Bakgrunn: Klage førte til endring
Legemiddelselskapet Bristol Myers Squibb (BMS), som leverer Opdivo både i sprøyte- og infusjonsform, reagerte på at Oslo-regionen ikke tok behandlingen i bruk, selv om sprøyteversjonen var rangert med lavest behandlingskostnad i onkologianbudet, Norges største anbud på legemidler, verdt 6,3 milliarder kroner.
3. desember 2025 sendte selskapet en e-post til Sykehusinnkjøp:
Vi synes det er litt rart at alternativet med lavest behandlingskostnad ikke blir benyttet. Spesielt med fokuset på kapasitetsbesparelse som er i sykehus om dagen.
Dagen etter svarte innkjøpsorganet Sykehusinnkjøp. De ville sjekke bruken med sykehusene. BMS-sjef Jens Torup Østby stilte i en ny e-post 27. januar spørsmål om OUS la mer vekt på prisen på selve legemiddelet og eget budsjett enn på den samlede behandlingskostnaden som lå til grunn for rangeringen.
Hvis vi har oppfattet dette korrekt, tenker vi det er meget problematisk og forventer at Sykehusinnkjøp følger opp.
Avlysningen: Budsjett, bemanning og 6,3 milliarder
30. januar svarte Sykehusinnkjøp Østby i BMS. Fagrådgiver Martin Haugrud Kastnes skrev at tilbakemeldingen fra en kliniker ved en OUS-avdeling var at den økte legemiddelkostnaden gjorde det vanskelig å bytte på stående fot. «I praksis betyr det at de må redusere bemanningen for å kompensere», skrev Kastnes.
I samme e-post varslet Sykehusinnkjøps fagrådgiver Martin Haugrud Kastnes at anskaffelsen ville bli oppdatert med et punkt om valg mellom administrasjonsformer:
I praksis betyr det at de må redusere bemanningen for å kompensere.
Samme dag ble onkologianbudet – verdt 6,3 milliarder kroner – avlyst, og kort tid etter lyst ut på nytt.
Pål Rydstrøm, fagsjef i Sykehusinnkjøps divisjon for legemidler, har senere bekreftet - etter nye spørsmål fra HealthTalk at avlysningen hadde sitt utspring i dialogen med BMS.
Det nye punktet – og det som ikke må rapporteres
Den nye konkurransen var i hovedsak lik den forrige, men med et vesentlig tillegg.
I anbud som dette er to punkter sentrale:
Sykehusene skal som hovedregel bruke det som er rangert først
Avvik må normalt begrunnes medisinsk, eller skyldes at leverandøren ikke kan levere.
Det nye avtalepunktet føyer til et tredje unntak:
«I valg mellom forskjellige administrasjonsformer av det samme virkestoffet fra den samme leverandøren, uten en annen leverandørs produkt rangert imellom, kan Kunden velge den administrasjonsformen som best dekker deres behov.»
I praksis kan et sykehus dermed velge intravenøs Opdivo selv om sprøyteversjonen er rangert først i anbudet. Avtalen, som trer i kraft 1. oktober 2026, krever heller ikke at sykehusene rapporterer hvilken administrasjonsform de velger – eller om valget gir lavere eller høyere samlet kostnad.
En telefonsamtale – ingen skriftlige spor
HealthTalk har bedt om innsyn i all skriftlig kontakt mellom Sykehusinnkjøp og OUS i tiden fram til avlysningen og endringen av anbudet. Svaret var at slik korrespondanse ikke finnes:
Den eneste kontakten mellom Sykehusinnkjøp HF og Oslo universitetssykehus HF (OUS) i den aktuelle perioden var én telefonsamtale.
Samtalen gikk mellom en rådgiver ved Regional fagforvaltning medikamentell behandling ved OUS og fagrådgiver Martin Haugrud Kastnes hos Sykehusinnkjøp. Det finnes ingen e-poster, brev eller referater mellom de to der avtalen, konkurransegrunnlaget eller valg av administrasjonsform er omtalt.
Avtalen gjelder alle norske helseforetak. Likevel ble ingen andre enn OUS hørt. Sykehusinnkjøp skriver at det ikke har vært dialog, henvendelser, innspill eller konsultasjon med andre helseforetak, spesialistgruppen eller eksterne aktører om endringen. Begrunnelsen er at den ble vurdert som en «ren anbudsteknisk tilpasning».
Anbudet verdt 6,3 milliarder kroner ble dermed skrevet om etter muntlig dialog med ett helseforetak, uten at andre helseforetak ble konsultert.
HealthTalk har bedt om innsyn i de interne vurderingene bak avlysningen og det nye punktet. Dette ble avslått, med henvisning til offentlighetslovens paragraf om intern saksforberedelse.
Offentligheten får dermed ikke se vurderingene som forklarer hvorfor anbudet ble avlyst og avtalen endret.
Striden ingen kan avgjøre
Det sentrale spørsmålet er om det nye handlingsrommet gir høyere eller lavere kostnad for helsetjenesten. Her står partene mot hverandre – uten at offentligheten kan etterprøve hvem som har rett.
Rangeringen handler ikke bare om hva selve legemiddelet koster, men om samlet behandlingskostnad, der også administrasjonstid og helsepersonellressurser inngår. Derfor kan en sprøyte som tar fem minutter, rangeres foran en infusjon som tar en time, selv om medisinprisen isolert sett er høyere.
Prioriteringsmeldingen gjør også saken til mer enn et teknisk anbudsspørsmål. Regjeringen har slått fast at det utvidede helsetjenesteperspektivet skal videreføres i prioriteringsbeslutninger i helsevesenet. Samtidig skal konsekvenser for personellbehovet vurderes særskilt. Regjeringens nye Helsepersonellplan 2040 peker i samme retning: Mangel på helsepersonell blir en av de største begrensningene for helsetjenesten fram mot 2040.
HealthTalk spurte derfor Helse- og omsorgsdepartementet om Sykehusinnkjøps anbudsevalueringer, der pasientenes tidsbruk ikke inngår, er i tråd med prioriteringsmeldingens anbefalinger – og hvem som har ansvar for at anbudssystemet reflekterer disse prinsippene.
Departementet ville ikke svare konkret på spørsmålet. I stedet viste departementet til at det ikke kommenterer enkeltstående anbudsprosesser, at de overordnede føringene er gitt i prioriteringsmeldingen, og at det enkelte helseforetak må svare for hvordan føringene håndteres i klinisk praksis.
Slik forsvarer OUS infusjonsbruken
En rapport fra Oslo Economics bestilt av legemiddelselskapet MSD anslår at intravenøs immunterapi koster nesten dobbelt så mye som subkutan i direkte helsetjenestekostnader, og at en overgang til sprøyte for 30 000 behandlinger i året kan gi en nasjonal innsparing på 66 millioner kroner.
Det er denne typen regnestykke BMS har vist til: Sprøytebehandlingen er rangert med lavest behandlingskostnad i anbudet, og at et lokalt budsjett ikke bør få veie tyngre enn den nasjonale rangeringen.
OUS avviser at saken bare handler om budsjett.
Sykehuset viser til medisinske vurderinger fra de sentrale fagmiljøene, og til at mange pasienter uansett får immunterapi sammen med cellegift som infusjon. OUS vil dessuten innføre hybriddosering – en vektbasert dosering med et fast tak, som bare er mulig ved infusjon, og som sykehuset mener kan bevare behandlingseffekten samtidig som legemiddelbruken reduseres.
OUS understreker også at vurderingene i anbudet ikke tok høyde for mulighetene som ligger i hybriddosering av immunterapi.
Det var derfor viktig at fremtidige avtaler ikke begrenser nødvendige tilpasninger i klinikken.
Men beregningene lar seg ikke etterprøve. OUS mener hybriddosering gir lavere samlet kostnad for avdeling, sykehus og samfunn – men deler ikke beregningene:
Beregningene er basert på legemiddelpriser som er konfidensielle og som vi ikke har anledning til å dele videre.
Dermed står to kostnadsforståelser mot hverandre uten at noen utenfra kan avgjøre hvem som har rett. Samtalen er ikke nedtegnet, de interne vurderingene er hemmelige, OUS' tall er konfidensielle, og ingen rapporterer på valgene. Offentligheten kan i praksis ikke finne ut om endringen sparer eller koster fellesskapet penger.
