– Iberdomid kommer trolig ikke inn i andrelinjen i Norge

Det amerikanske legemiddelverket FDA har gitt en fremskyndet godkjenning til iberdomid, som skal selges under merkenavnet Zenbexus. Legemidlet blir det første godkjente medlemmet av den nye CELMoD-klassen mot myelomatose.

Godkjenningen gjelder iberdomid i kombinasjon med daratumumab og deksametason hos voksne som har fått minst én tidligere behandlingslinje med både en proteasomhemmer og et immunmodulerende legemiddel.

I USA kan behandlingen dermed brukes allerede ved første tilbakefall. Overlege Tobias Slørdahl ved St. Olavs hospital tror imidlertid ikke at kombinasjonen vil få samme plass i det norske behandlingsforløpet.

– Iberdomid i kombinasjon med daratumumab og deksametason vil trolig ikke komme inn i andrelinjebehandlingen i Norge, sier han til HealthTalk.

Åtte pasienter ved St. Olavs

Slørdahl kjenner behandlingen godt. St. Olavs hospital var ett av tre norske sentre som deltok i fase 3-studien EXCALIBER-RRMM, som ligger til grunn for FDA-godkjenningen.

– Vi inkluderte åtte pasienter i studien, og flere av dem ble randomisert til iberdomidarmen. Erfaringen er at iberdomid er en enkel behandling med bivirkninger som ved annen immunmodulerende behandling mot myelomatose, sier han.

EXCALIBER-RRMM er en internasjonal, randomisert og åpen studie med totalt 939 pasienter. Deltakerne hadde tilbakevendende eller behandlingsresistent myelomatose og hadde fått én eller to tidligere behandlingslinjer.

Carvykti kommer først

En viktig grunn til at Slørdahl ikke forventer iberdomid i norsk andrelinje, er at behandlingslandskapet har endret seg raskt.

Beslutningsforum vedtok 15. juni 2026 å innføre CAR-T-behandlingen Carvykti (cilta-cel). Behandlingen kan brukes hos pasienter som har fått minst én tidligere behandlingslinje med en proteasomhemmer og et immunmodulerende legemiddel, og som er refraktære mot lenalidomid.

CAR-T, Blenrep eller bispesifikke antistoffer? Ekspertene mener svaret avhenger av pasienten

Carvykti gis som én enkelt infusjon med pasientens egne genmodifiserte T-celler. Behandlingen krever avansert produksjon, spesialiserte behandlingssentre og tett oppfølging, men har vist svært sterk effekt hos pasienter med tidlig tilbakefall.

Slørdahl forventer også at kombinasjonen teclistamab og daratumumab kan bli refundert i andrelinjen før iberdomid eventuelt blir tilgjengelig. Kombinasjonen er foreløpig ikke innført i Norge. Direktoratet for medisinske produkter har fått i oppdrag å gjennomføre en metodevurdering, men venter fortsatt på dokumentasjon fra Johnson&Johnson.

– Cilta-cel er innført, og teclistamab vil trolig bli refundert i andrelinjen først, sier Slørdahl.

Blenrep, som inneholder antistoff-legemiddelkonjugatet belantamabmafodotin, er også innført i Norge i kombinasjoner som kan brukes etter tidligere behandling.

Daratumumab kan begrense bruken

Iberdomid er i USA godkjent sammen med CD38-antistoffet daratumumab. Økende bruk av daratumumab tidlig i behandlingsforløpet kan imidlertid begrense hvor mange norske pasienter som senere er aktuelle for den godkjente kombinasjonen.

– Mange pasienter vil være refraktære mot daratumumab i andrelinjen når dette blir refundert, og dermed vil ikke kombinasjonen være aktuell, sier Slørdahl.

Han mener likevel at iberdomid kan bli et viktig tilskudd i senere behandlingslinjer.

– Det vil derfor være viktig at vi får iberdomid godkjent og refundert i Norge, sier han.

Dobbelt så mange fikk svært dyp respons

FDA-godkjenningen bygger på en analyse av de første 420 pasientene i EXCALIBER-RRMM. Av disse fikk 207 pasienter iberdomid, daratumumab og deksametason, mens 213 fikk kontrollbehandlingen daratumumab, bortezomib og deksametason.

Resultatene viste at 41 prosent i iberdomidarmen oppnådde MRD-negativ komplett respons. Det samme gjaldt 21 prosent i kontrollarmen. Forskjellen var statistisk signifikant.

MRD står for målbar restsykdom og viser om det fremdeles finnes svært små mengder kreftceller etter behandlingen. I studien ble MRD undersøkt med neste generasjons flowcytometri med en følsomhet på 10^-5 . Det innebærer at analysen kan oppdage én kreftcelle blant 100 000 celler.

MRD-negativ komplett respons regnes som et av de dypeste responsmålene ved myelomatose. Det betyr likevel ikke nødvendigvis at alle kreftcellene er borte.

– En FDA-godkjenning av en ny behandlingsmodalitet ved myelomatose er viktig, fordi det gir oss enda et verktøy i verktøykassen, sier Slørdahl.

De fullstendige resultatene fra EXCALIBER-RRMM er ennå ikke publisert i et vitenskapelig tidsskrift eller presentert på en medisinsk kongress. Slørdahl mener likevel de offentliggjorte MRD-resultatene er lovende.

– At 41 prosent oppnådde MRD-negativ komplett respons, er svært lovende. Forskjellen fra kontrollarmen virker klinisk betydningsfull, sier han.

Godkjent før PFS-resultatene foreligger

Progresjonsfri overlevelse, PFS, er det andre primære endepunktet i EXCALIBER-RRMM. Det er foreløpig ikke offentliggjort om iberdomid-kombinasjonen forlenger tiden før sykdommen forverres eller pasienten dør.

FDA har derfor gitt Zenbexus en fremskyndet godkjenning. En varig godkjenning kan bli avhengig av at de videre resultatene bekrefter en klinisk gevinst.

Ifølge Bristol Myers Squibb som har utviklet legemidlet, er dette første gang FDA godkjenner en behandling ved tilbakevendende eller behandlingsresistent myelomatose på grunnlag av MRD-negativ komplett respons.

Slørdahl mener det er god biologisk og klinisk støtte for å bruke MRD som et tidlig endepunkt.

– Det er god sammenheng mellom MRD-negativitet og overlevelse. At studien viser en såpass stor forskjell i MRD-negativitet, vil trolig også resultere i en tydelig PFS-gevinst, sier han.

PFS-resultatene fra studien er ventet senere i 2026.

Høy forekomst av nøytropeni

Den dype responsen med iberdomid kom sammen med en høy forekomst av beinmargstoksisitet.

Nøytropeni ble rapportert hos 90,2 prosent av pasientene som fikk iberdomid-kombinasjonen. Grad 3-nøytropeni forekom hos 30,9 prosent og grad 4 hos 53,4 prosent.

Infeksjoner ble rapportert hos 78,9 prosent, mens alvorlige infeksjoner forekom hos 40 prosent. Lungebetennelse ble registrert hos 34 prosent i iberdomidarmen, sammenlignet med 17 prosent i kontrollarmen.

Alvorlige bivirkninger forekom hos 58,3 prosent av pasientene som fikk iberdomid. Fatale bivirkninger ble rapportert hos ti pasienter, tilsvarende 4,9 prosent.

Slørdahl mener sikkerhetsprofilen må ses i lys av at lave nivåer av nøytrofile granulocytter er en kjent utfordring ved flere myelomatosebehandlinger.

– Nøytropeni er en vanlig bivirkning ved myelombehandling, og at iberdomid i kombinasjon med daratumumab gir mye nøytropeni, er ikke uventet. Dette håndteres greit med støttebehandling, sier han.

Infeksjoner vil likevel kreve tett oppfølging.

– Infeksjoner er alltid en utfordring ved myelombehandling. Derfor er infeksjonsprofylakse og god behandling av infeksjoner viktig.

Zenbexus har i USA også fått en særlig sterk sikkerhetsadvarsel om fosterskade og risiko for alvorlige venøse og arterielle blodpropper.

Skal etterfølge Revlimid og Pomalyst

CELMoD står for cereblon E3-ligase modulator. Legemidlene binder seg til cereblon, som inngår i cellenes naturlige system for å merke proteiner som skal brytes ned. Behandlingen kan dermed styre cellens eget nedbrytningsmaskineri mot proteiner som myelomcellene er avhengige av.

CELMoD-legemidlene er utviklet som mer potente etterfølgere til de immunmodulerende legemidlene lenalidomid og pomalidomid, kjent under merkenavnene Revlimid og Imnovid eller Pomalyst.

Bristol Myers Squibb utvikler også CELMoD-legemidlet mezigdomid for tyngre forbehandlede pasienter.

I fase 3-studien SUCCESSOR-2 reduserte mezigdomid i kombinasjon med karfilzomib og deksametason risikoen for sykdomsprogresjon eller død med 53 prosent. Median progresjonsfri overlevelse var 18 måneder, mot 8,3 måneder med karfilzomib og deksametason alene.

HealthTalk omtalte resultatene fra ASCO i juni. FDA vurderer nå søknaden om mezigdomid og har satt 13. mai 2027 som frist for sin beslutning.