500 kreftpasienter i Nordland får digital hjemmeoppfølging – Dette er kjempeviktig

NORDLANDSSYKEHUSET, BODØ (HealthTalk): – Målet vårt er at vi skal kunne tilby dette til alle pasientene i løpet av noen år, sier Ellinor Haukland, onkolog og overlege ved kreftavdelingen.

I HealthTalks reportasjeserie «Fremtidens sykehus» besøker vi sykehusavdelinger som tar i bruk nye arbeidsformer, teknologi og behandlingsmetoder for å møte fremtidens behov i helsetjenesten. Kreftavdelingen ved Nordlandssykehuset er én av disse.

Se hele episoden med ansatte og pasient ved kreftavdelingen på Nordlandssykehuset her:

Behovsstyrt og persontilpasset

Oppfølgingen ved Nordlandssykehuset er behovsstyrt og persontilpasset. Pasienter som får immunterapi – ofte i kombinasjon med kjemoterapi – prostatakreftpasienter, brystkreftpasienter med CDK4/6-hemmere og andre som får målrettet behandling hjemme, følges digitalt.

– Nordland er stort. Vi følger opp pasienter i hele fylket, og det å kunne være tett på – enten de bor nært sykehuset eller i Lofoten eller på en øy ute på Helgeland – er kjempeviktig, sier Haukland.

Fra infusjon til sprøyte

Nordlandssykehuset var også tidlig ute med å ta i bruk subkutan immunterapi – sprøyte i stedet for infusjon.

– Vi er en avdeling som jobber med kontinuerlig forbedring. Vi er passe store, noe som gjør det lettere å få til endringer, sier Haukland.

Hun beskriver en kultur der man er bevisst på å hele tiden gjøre det beste for pasientene og være fremoverlente.

Kan spare pasienter for seks timers reise

I dag reiser enkelte pasienter én time for behandling. Andre bruker fem–seks timer.

– Det er veldig krevende, sier Haukland.

Ambisjonen er å flytte mer behandling ut av sykehuset og nærmere der pasienten bor – på legekontor eller hjemme – i samarbeid med kreftsykepleiere i kommunene.

– Har du lang reisevei, må ambisjonen være at pasientene skal få behandlingen tettest mulig der det er, om det er på fastlegekontoret eller hjemme.

Må få systemene til å snakke sammen

Men det finnes flaskehalser.

– Systemene må snakke sammen. Digital oppfølging må være tilgjengelig i DIPS. Helsepersonell er ikke begeistret for å logge av og på systemer, sier hun.

Skal kommunene involveres tettere, må også kommunejournal og sykehusjournal kommunisere.

Gjennom ShareIT-prosjektet jobber sykehuset med å løse de teknologiske utfordringene, i samarbeid med blant andre SINTEF og University of Cambridge. Prosjektet har fått midler fra Forskningsrådet.

– Må sette pasienten i førersetet

For Haukland handler digitalisering ikke bare om logistikk – men om kvalitet.

– Skal vi få en sikrere behandling, må vi sette pasientene i førersetet.

Pasientene kan sende meldinger, rapportere symptomer og ta kontakt når behovet oppstår. Legene får bedre oversikt over utvikling over tid og kan ta beslutninger sammen med pasienten.

– Jeg tror vi kan heve kvaliteten, gi sikrere behandling og sette pasienten i førersetet.

Den nye kreftstrategien slår fast at digital oppfølging skal tilbys alle kreftpasienter innen ti år.

– Dette er fremtiden. På Nordlandssykehuset tror jeg vi kan klare det i løpet av fem år, konstaterer Haukland.