LHL-sjefen: – Vi må slutte med det som ikke virker

Under fremleggelsen av årets WAIT-rapport på Legenes Hus i Oslo tirsdag 19. Mai utfordret Fredriksen nemlig hele bredden av norsk helsetjeneste – ikke bare legemiddelfeltet.

Nøkkeltallene fra årets rapport er som følger:

• 35 prosent av 168 EMA-godkjente legemidler (2021–2024) er offentlig tilgjengelig i Norge. EU-snittet er 45 prosent. I 2019-rapporten lå Norge på 59 prosent – godt over EU-snittet på 49 prosent. Norge har altså gått fra topp til bunn på ti år.

• 27 prosent av legemidlene er kun tilgjengelige privat i Norge – høyest i Europa. Andre land ligger på 2–11 prosent.

• 543 dager er gjennomsnittlig ventetid fra EMA-godkjenning til offentlig finansiering. Tallet har økt fra 524 dager i fjor.

• 18 prosent av legemidler for sjeldne sykdommer er offentlig tilgjengelig. EU-snittet er 43 prosent. For ikke-onkologiske sjeldne legemidler godkjent i 2023 og 2024 er ingen offentlig finansiert i Norge.

• 43 prosent av kreftlegemidler er tilgjengelig – mot EU-snitt på 51 prosent.

LHLs generalsekretær snudde prioriteringsdebatten på hodet. I stedet for å la diskusjonen handle utelukkende om hvilke nye legemidler norske pasienter får tilgang til, løftet han blikket mot det som allerede gis i helsetjenesten.

Bare hvert tredje nye legemiddel er offentlig finansiert i Norge 

– Jeg tror vi skal våge å diskutere hva ressursene brukes på i dag i helsetjenesten. En betydelig del av den behandlingen som gis, har liten, usikker eller ingen dokumentert effekt, sa Fredriksen.

Fredriksens poeng har faglig forankring: Mens nye legemidler siden 2018 har vært underlagt obligatorisk metodevurdering mot prioriteringskriteriene, finnes det ingen tilsvarende systematisk vurdering av etablert klinisk praksis. Legeforeningens kampanje «Gjør kloke valg», som nå støttes av 14 fagmedisinske foreninger, viser til internasjonale studier som tyder på at rundt en tredjedel av tester, undersøkelser og behandlinger er unyttige eller unødvendige.

LHL-sjefen mener det skaper en skjevhet i hvordan norsk helsetjeneste prioriterer:

– Da føles det rart å ha et system som er strengere mot nye, innovative behandlinger enn mot mer etablert praksis som aldri ryddes bort. Prioritering handler ikke bare om å si nei til noe nytt, men også om å slutte med det som ikke virker.

Etterlyser helhetlig vurdering

Fredriksen pekte på at de mest innovative legemidlene i dag møter strengere krav enn store deler av resten av tjenestene.

– Det kan ikke være slik at de mest innovative legemidlene skal vurderes strengere enn andre deler av tjenestene, som ikke vurderes på samme systematiske måte, sa han.

Skymoen til Stortinget:
– Signaleffekten av vårens behandling er kjempestor

Argumentet kom som ett av tre punkter LHL mener må tas tak i. De to andre er at terskelverdien og betalingsviljen må oppdateres slik at prioriteringssystemene ikke gradvis blir strengere enn det Stortinget har tatt en åpen politisk beslutning på, og at Nye metoder må tilpasses bedre til persontilpasset medisin og små, sjeldne pasientgrupper.

Gap mellom ambisjon og virkelighet

Bakteppet for Fredriksens innlegg var en WAIT-rapport som viser at norske pasienter har tilgang til 35 prosent av de innovative legemidlene som er godkjent i Europa, ned fra 45 prosent for fem år siden. Snittiden fra europeisk godkjenning til tilgjengelighet i Norge har samtidig økt fra 434 til 543 dager.

– Vi i Norge har store ambisjoner. Vi snakker om en helsetjeneste i verdensklasse, mer forskning, flere kliniske studier og mer persontilpasset medisin. Men rapporten viser at det er et tydelig gap mellom ambisjonene våre og virkeligheten, sa Fredriksen.

Samtidig var han tydelig på at LHL ikke ønsker et system som sier ja til alt.

– Vi står fast på at vi må ha en offentlig, rettferdig og bærekraftig helsetjeneste, og at prioriteringene skal bygge på alvorlighet, nytte og ressursbruk. Men systemet må være oppdatert og følge utviklingen. Det må være forståelig for folk, og det må oppleves som rettferdig.

Da ordstyrer ba ham peke på det aller viktigste, var svaret kort:

– Politisk vilje.