WAIT-rapporten:
Skymoen til Stortinget:
– Signaleffekten av vårens behandling er kjempestor
Når Stortinget i vår skal behandle spørsmålet om betalingsvilje for nye legemidler, følger internasjonale selskaper nøye med. Det var beskjeden fra LMI-direktør Leif Rune Skymoen under fremleggelsen av årets WAIT-rapport.
Publisert
Sist oppdatert
Under presentasjonen av WAIT-rapporten på Legenes hus i Oslo tirsdag 19. mai rettet administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI), Leif Rune Skymoen, blikket mot Stortinget. Spørsmålet om betalingsvilje for nye legemidler ligger nå til politisk behandling, og Skymoen mener utfallet vil bli lagt merke til langt utover Norges grenser.
Kjernetallene i årets WAIT-rapport er sentrale for diskusjonen:
35 prosent av 168 EMA-godkjente legemidler (2021–2024) er offentlig tilgjengelig i Norge. EU-snittet er 45 prosent. I 2019-rapporten lå Norge på 59 prosent – godt over EU-snittet på 49 prosent. Norge har altså gått fra topp til bunn på ti år.
27 prosent av legemidlene er kun tilgjengelige privat i Norge – høyest i Europa. Andre land ligger på 2–11 prosent.
543 dager er gjennomsnittlig ventetid fra EMA-godkjenning til offentlig finansiering. Tallet har økt fra 524 dager i fjor.
18 prosent av legemidler for sjeldne sykdommer er offentlig tilgjengelig. EU-snittet er 43 prosent. For ikke-onkologiske sjeldne legemidler godkjent i 2023 og 2024 er ingen offentlig finansiert i Norge.
43 prosent av kreftlegemidler er tilgjengelig – mot EU-snitt på 51 prosent.
– Signaleffekten av det som skal skje i Stortinget denne våren er kjempestor. Selskapene følger med internasjonalt, og det vil få konsekvenser for tilgangen i årene som kommer, sa han.
Betalingsviljen har stått stille i ti år
Skymoen pekte på at ett av Norges fire offisielle politiske mål på legemiddelfeltet er at prisene skal være lavest mulig – og at betalingsviljen for nye legemidler ikke har vært justert på et tiår.
– I kroner og øre er Norge i dag villig til å betale eksakt like mye som vi gjorde for ti år siden for nye legemidler. Alt annet har blitt dyrere i den perioden. Å utvikle legemidler har også blitt mye dyrere, men betalingsviljen har stått helt stille.
Han var tydelig på hva han mener må skje:
– Det må gjøres et nødvendig vedlikehold av den betalingsviljen. Den er utdatert.
Fra over til under europagjennomsnittet
LMI-direktøren satte stortingsbehandlingen inn i en bredere utviklingstrend. For ti år siden lå Norge over europagjennomsnittet på tilgang til nye legemidler. I dag ligger landet under.
– Dette er litt vanskelig å forklare for oss når vi møter ledere i de internasjonale legemiddelselskapene. Utad ser de et land som er kjemperikt og som har en god helsetjeneste, men som samtidig oppfattes som et svært vanskelig land å få nye legemidler inn i den offentlige helsetjenesten.
Samtidig understreket han at LMI ikke etterlyser et system uten prioriteringer.
– Det er ingen her som ønsker seg et system der det er ja til alt. Men vi kan heller ikke leve med den situasjonen som beskrives nå. Bak hvert eneste nei står det en pasient, det står en familie, det står noen som ikke får medisin som de sårt trenger.
Geopolitikken endrer spillereglene
Skymoen avsluttet med å peke på at den geopolitiske situasjonen gjør at norske myndigheter ikke kan regne med å fortsette som før.
– Vi står i en situasjon der hvert enkelt land blir sett på med ganske mye mer kritiske øyne enn tidligere. Det vi kanskje har sluppet unna med før, tror jeg blir mye vanskeligere i årene som kommer.
Det er denne konteksten som gjør vårens stortingsbehandling så viktig, ifølge LMI-direktøren – beslutningen vil ikke bare påvirke norske pasienter, men også hvordan internasjonale selskaper ser på Norge som marked fremover.
