Johanna Olweus får Kong Olav Vs kreftforskningspris: Vil flytte celleterapi fra blodkreft til solide svulster

Prisen på én million kroner deles ut av H.M. Kong Harald under en høytidelig seremoni i Universitetets aula i Oslo. Olweus er professor i immunologi ved Universitetet i Oslo og kreftforsker ved Radiumhospitalet, og leder en forskergruppe som har vakt internasjonal oppmerksomhet for å åpne celleterapifeltet mot krefttyper som i dag står uten effektiv immunterapi.

– Vi er rett og slett vanvittig stolte over å ha forskere av Johannas kaliber i Norge, sier Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.

Fra CAR-T til TCR-T

Celleterapi har de siste årene gitt oppsiktsvekkende resultater for enkelte pasienter med blodkreft. Hos enkelte pasienter uten gode behandlingsalternativer har CAR-T gitt langvarige responser – i noen tilfeller tilsynelatende komplett tilbakegang av sykdommen.

CAR-T-behandling innebærer at pasientens egne T-celler hentes ut, genmodifiseres i laboratoriet og settes tilbake i kroppen for å angripe kreftceller. Behandlingen har særlig vært effektiv ved enkelte B-cellekreftformer, men har så langt stanget mot en vegg på det området der flertallet av kreftpasientene befinner seg: solide svulster i lunge, prostata, bryst, tarm og livmor.

Forklaringen ligger i biologien. CAR-T-celler kan kun kjenne igjen proteiner som stikker ut av kreftcellens overflate – og solide svulster har få slike unike overflatemål som ikke også finnes på friskt vev. Det er nettopp her Olweus' gruppe har satset på en annen tilnærming: T-cellereseptor-terapi, eller TCR-T.

Mens CAR-T vanligvis retter seg mot markører på overflaten av kreftcellen, kan TCR-T-teknologi rette seg mot peptider fra proteiner inne i cellen, presentert via HLA-molekyler på celleoverflaten. Dermed åpnes et langt større landskap av mulige behandlingsmål.

– Forskjellen mellom behandlingen CAR-T og vår behandling, TCR-T, er at vi retter oss mot mål også inne i kreftcellene, og ikke bare utenpå. Over 90 prosent av cellens proteiner sitter på innsiden, og derfor gjør metoden at man har langt flere mål å velge blant, har Olweus forklart i HealthTalk-podcasten.

HealthTalk møtte Olweus på EHA-kongressen i Milano i fjor, rett etter at hun hadde holdt foredrag i kongressens største sal. I HealthTalk-podcasten forklarte hun at TCR-T bygger på samme grunnidé som CAR-T, men at teknologien utvider hva immuncellene kan gjenkjenne og angripe.

I praksis betyr det at TCR-T kan rette seg mot drivermutasjoner og andre signaturer som er låst inne i kreftcellen – signaturer som er typiske nettopp for solide svulster, og som CAR-T ikke når.

Kan «låne» immunrespons fra friske givere

Et av de viktigste gjennombruddene fra forskningsgruppen er prinsippet om å hente immunrespons mot kreft fra friske blodgivere. Pasientens egne T-celler har ofte «sett» kreftcellene over tid uten å reagere – mens T-celler fra givere kan gjenkjenne de samme målene som fremmede og angripe dem langt mer effektivt.

Denne tilnærmingen skiller seg fra mye tradisjonell persontilpasset immunterapi, der man forsøker å utnytte pasientens egne immunceller. Hos kreftpasienter kan immunsystemet ofte være svekket, utmattet eller tolerant overfor kreften. Friske givere kan derimot ha T-cellereseptorer som ser kreftrelaterte mål tydeligere.

Olweus' forskningsgruppe ved Oslo universitetssykehus beskriver selv dette som en hovedstrategi: å utvikle nye T-cellebaserte konsepter som kan overvinne immunsystemets toleranse overfor kreft, blant annet ved å undersøke hvordan immunsystemet fra friske givere kan målrette pasienters kreftceller.

I fjor publiserte gruppen en studie i Nature Immunology som vakte internasjonal oppsikt – og som peker rett inn i ambisjonen om å gjøre celleterapi virksom mot solide svulster: I prekliniske modeller viste forskerne at genmodifiserte T-celler rettet mot mutasjonen CTNNB1-S37F kunne fjerne pasientavledede svulster i mus.

Mutasjonen får kreftceller til å vokse ukontrollert og finnes hos tusenvis av pasienter – særlig med lunge-, prostata- og livmorkreft, alle solide svulster der dagens immunterapier så langt har hatt begrenset gjennomslag. Forskerne omtalte resultatene som «første gang» en slik effekt er vist mot denne typen drivermutasjon.

Metoden krever fortsatt videre studier og finansiering før den kan komme pasienter til gode, men markerer et viktig steg mot å flytte celleterapi fra blodkreft, hvor feltet hittil har hatt sine største seire, og inn i de solide svulstene der behovet er størst.

«Grunnforskning på høyeste nivå – helt frem til pasienten»

Stenstadvold Ross beskriver Olweus som unik i et internasjonalt konkurransepreget felt.

– Hun har flyttet grensene i et av verdens mest konkurranseutsatte forskningsfelt. Det som gjør henne helt spesiell, er at hun både leverer grunnforskning på høyeste internasjonale nivå og arbeider målrettet for å få funnene helt frem til pasientbehandling, sier hun.

Deler prisen med forskningsgruppen

Selv understreker Olweus at prisen ikke er hennes alene.

– Det er alt arbeidet i labben, alle diskusjonene i forskningsgruppen min, som gjør at jeg får reise rundt i verden og presentere funnene våre. Sammen deler vi en visjon om å gi kreftpasienter bedre utsikter, sier hun i pressemeldingen fra Kreftforeningen.

Kong Olav Vs kreftforskningspris er på én million kroner og tildeles forskere som har bidratt vesentlig til å fremme kvaliteten og omfanget av norsk kreftforskning. Prisen har vært delt ut årlig siden 1992 og går til forskere eller forskningsgrupper med klar kreftrelevans, internasjonal anerkjennelse og betydning for det norske forskningsmiljøet. Olweus er den 35. mottakeren av prisen.

Under årets seremoni mottar også fjorårets prisvinner, professor Karl-Johan Malmberg, prisen fra Kong Harald. Utdelingen i 2025 ble utsatt fordi Kongen var syk