Bare hvert tredje nye legemiddel er offentlig finansiert i Norge – mer enn hvert fjerde må pasienten betale selv

Av 168 legemidler som fikk europeisk markedsføringstillatelse mellom 2021 og 2024, er 59 finansiert av det offentlige i Norge. Ytterligere 45 legemidler – 27 prosent – finnes kun i privatmarkedet.

Det viser den nye Patients W.A.I.T. Indicator-rapporten fra den europeiske legemiddelindustriforeningen EFPIA og analyseselskapet IQVIA.

Det betyr at Norge ikke bare har et ventetidsproblem. Rapporten peker også på et økende tilgangsproblem: Flere nye behandlinger finnes i Norge, men er ikke finansiert av det offentlige.

Forverring 

Tallene representerer en forverring sammenlignet med tidligere. WAIT-rapporten fra 2019, som omfattet legemidler godkjent av EMA i perioden 2015–2018, viste at 59 prosent av legemidlene var tilgjengelig med offentlig finansiering i Norge. Det var godt over det daværende europeiske gjennomsnittet på 49 prosent. I dag er situasjonen snudd: Norge ligger nå klart under EU-snittet.

Mer oppsiktsvekkende er likevel den private siden av regnestykket: 27 prosent av de EMA-godkjente legemidlene er i Norge kun tilgjengelige privat. Det er den høyeste andelen i hele Europa. Til sammenligning ligger de fleste andre land mellom 2 og 11 prosent på dette punktet.

Det reiser et spørsmål som ikke kommer godt nok frem i den offentlige debatten om Nye metoder: Hvem får tilgang til moderne legemidler i Norge når det offentlige sier nei? 

– Når det offentlige sier nei til stadig flere nye medisiner, samtidig som betalingsviljen hos dem som har mulighet til å betale selv øker, risikerer vi et todelt helsevesen, sier Leif Rune Skymoen, leder for Legemiddelindustrien (LMI).

To måter å måle ventetid på

Det er viktig å forstå at WAIT-rapporten og Nye metoder måler ulike deler av pasientens vei til tilgang. Nye metoder oppgir i sin årsoppsummering at de tyngste legemiddelsakene – saker med metodevurdering og tilhørende prisnotat – i gjennomsnitt tar 382 dager fra markedsføringstillatelse til første beslutning i Beslutningsforum. 

WAIT måler derimot tiden fra europeisk markedsføringstillatelse til legemidlet faktisk er offentlig tilgjengelig for pasienter. 

DMP mer enn halverte saksbehandlingstiden på to år 

Det betyr at WAIT ikke bare fanger opp tiden frem til et første ja eller nei, men tiden frem til offentlig tilgang. For legemidler som først får nei, eller som må gjennom nye prisforhandlinger eller revurdering, kan forskjellen mellom de to målene bli betydelig. 

Med andre ord: Nye metoder måler tiden frem til første beslutning. WAIT måler tiden frem til offentlig tilgjengelighet. Det er pasientens perspektiv – ikke bare systemets saksbehandlingstid.

Og WAIT-tallene viser at utviklingen går feil vei:

• I gjennomsnitt går det 543 dager fra EMA-godkjenning til offentlig finansiering i Norge – 161 dager mer enn de 382 dagene norske myndigheter måler frem til første beslutning. I fjorårets rapport var tallet 524 dager. Utviklingen går altså feil vei.
• For kreftlegemidler tar det i snitt 573 dager.

– Færre får tilgang til nye behandlinger, samtidig som ventetiden øker kraftig. Dette er ikke akseptabelt for en helsetjeneste som skal være i verdensklasse. Når mennesker med alvorlig sykdom må vente i årevis på livreddende behandling som allerede finnes, er det pasientene som lider på grunn av politisk handlingslammelse, sier Magne Wang Fredriksen, generalsekretær i LHL.

Sjeldne sykdommer: En egen krise

Tallene for sjeldne sykdommer er dramatiske. Bare 18 prosent av EMA-godkjente legemidler for sjeldne sykdommer er tilgjengelig i Norge, mot et EU-snitt på 43 prosent. For ikke-onkologiske sjeldne legemidler er andelen enda lavere – 11 prosent, mot 39 prosent i EU, og ventetiden i Norge er i snitt 703 dager.

For ikke-onkologiske legemidler mot sjeldne sykdommer viser rapporten at Norge ikke har offentlig finansiering for noen av legemidlene som fikk EMA-godkjenning i 2023 og 2024.

Ifølge European Organisation for Rare Diseases lever 5–7 prosent av befolkningen med en sjelden diagnose – det betyr rundt 300 000 nordmenn.

– Sjeldne sykdommer er livsvarige og påvirker ofte livskvalitet og levetid betydelig. Pasientene har ofte få eller ingen behandlingsalternativer. Når vi nå ser at tilgangen til behandling for denne gruppen faller kraftig og at ventetiden fortsatt øker, så er dette dramatisk. Vi forventer nå at myndigheter og politikere tar effektive grep, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO).

Kreft: Norge under EU-snittet

For kreftlegemidler er 43 prosent av de EMA-godkjente legemidlene i perioden 2021–2024 tilgjengelig i Norge. EU-snittet er 51 prosent.

– Kreftpasienter lider og dør mens de venter på at ny behandling skal bli innført i Norge. Vi mener systemet er for rigid, og nå må politikerne ta ansvar, sier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen.

Betalingsviljen som ikke har endret seg på ti år

Bak utviklingen ligger et politisk valg som nå står sentralt i debatten om Nye metoder: hvor mye norske myndigheter er villige til å betale for et godt leveår. Verdien ble vedtatt av Stortinget for ti år siden og har ikke blitt justert siden – verken for inflasjon eller prisvekst i samfunnet for øvrig.

– Når norske myndigheter kun er villig til å betale det samme i dag som for ti år siden, uavhengig av prisvekst i samfunnet, overrasker det ikke at myndighetene får kjøpt færre nye medisiner. Når snart bare én tredjedel av de medisinske innovasjonene tas i bruk i den offentlige helsetjenesten, må regjeringen justere betalingsviljen, slik Stortinget har bedt om, sier Skymoen.

Bred støtte for å heve terskelverdien 

Stortinget ba i 2025 regjeringen utrede hvordan betalingsviljen kunne økes samme år. Regjeringen har valgt å ikke følge opp dette med en økning. Fremskrittspartiet har lagt fram et nytt forslag i Stortinget som skal behandles før sommeren.

LMI mener regjeringen umiddelbart må følge opp Stortingets vedtak og prisjustere verdien.

– Å justere betalingsviljen er nødvendig vedlikehold av prioriteringssystemet i helsetjenesten, for å sikre gode prioriteringer og hindre at tilgangen til innovative legemidler svekkes ytterligere. Uten en oppjustering kan tilgangen til innovative medisiner fortsette å falle fra dagens allerede lave nivå, sier Skymoen.

Hele Europa beveger seg mot restriksjoner

Rapporten viser også en strukturell endring i Europa som er verdt å merke seg: Andelen legemidler med «full tilgjengelighet» i EU har falt fra 42 prosent i 2019 til 28 prosent i 2025. Andelen med begrenset tilgjengelighet har økt fra 6 til 17 prosent. Med andre ord: «Full tilgang» er ikke lenger den dominerende modellen i Europa. Restriksjoner og betingede tilgangsordninger blir vanligere overalt.

Tysklands særstilling

Som vanlig topper Tyskland listen, med 93 prosent tilgjengelighet og 158 dager ventetid. Forklaringen ligger i systemet: I Tyskland er nye legemidler i utgangspunktet tilgjengelige fra lansering etter markedsføringstillatelse. Nyttevurderingen og prisprosessen skjer parallelt med at pasienter allerede kan få behandlingen. Produsenten kan sette prisen fritt i en første periode, mens den forhandlede refusjonsprisen gjelder fra et fastsatt tidspunkt – typisk innen ett år.

Modellen gir rask tilgang, men kan også gi høye kostnader i startfasen. Norge har valgt motsatt prinsipp: prioriteringsvurdering først, så tilgang. Det er et bevisst valg som henger sammen med Nye metoder og prioriteringssystemet i spesialisthelsetjenesten, der offentlige midler skal brukes der de gir mest helse for pengene. Men prisen er nettopp ventetiden – og, som WAIT-tallene nå viser, et voksende privat parallellspor for legemidler som finnes i Norge, men som bare er tilgjengelige for pasienter som kan betale selv.