Eilertsen (Frp) til Bergheim (Ap): – Jeg ville vært flau hvis dette hadde vært mine prinsipper

Politikerdebatten som rundet av WAIT-fremleggelsen på Legenes hus i Oslo tirsdag, ble en frontalkollisjon mellom Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet om hvem som har ansvaret for at norske pasienter har dårligere tilgang til nye legemidler enn pasienter i sammenlignbare land. 

Bakgrunnen var årets WAIT-rapport, som viste følgende tall:

• 35 prosent av 168 EMA-godkjente legemidler (2021–2024) er offentlig tilgjengelig i Norge. EU-snittet er 45 prosent. I 2019-rapporten lå Norge på 59 prosent – godt over EU-snittet på 49 prosent. Norge har altså gått fra topp til bunn på ti år.

• 27 prosent av legemidlene er kun tilgjengelige privat i Norge – høyest i Europa. Andre land ligger på 2–11 prosent.

• 543 dager er gjennomsnittlig ventetid fra EMA-godkjenning til offentlig finansiering. Tallet har økt fra 524 dager i fjor.

• 18 prosent av legemidler for sjeldne sykdommer er offentlig tilgjengelig. EU-snittet er 43 prosent. For ikke-onkologiske sjeldne legemidler godkjent i 2023 og 2024 er ingen offentlig finansiert i Norge.

• 43 prosent av kreftlegemidler er tilgjengelig – mot EU-snitt på 51 prosent.

Utgangspunktet for ordkrigen mellom helsepolitikerne var WAIT-rapportens funn om at 27 prosent av nye legemidler i Norge kun er tilgjengelige i det private markedet – altså for pasienter som har råd til å betale av egen lomme. Frps helsepolitiske talsperson, Kristian August Eilertsen, brukte tallet til et frontalangrep på Arbeiderpartiet:

Bare hvert tredje nye legemiddel er offentlig finansiert i Norge

– Jeg blir litt provosert når jeg hører Arbeiderpartiet stå her og snakke om at det ikke er lommeboka som skal avgjøre. Men så ser vi at det er 27 prosent av legemidlene som er tilgjengelig nettopp for dem som har økonomi til å kjøpe disse legemidlene, som burde vært tilgjengelig innenfor det offentlige – men som ikke er det. På Arbeiderpartiets vakt.

Han fortsatte:

– Hvis man da står og snakker om prinsippene om at det skal være tilgjengelig for alle innenfor det samme systemet, og så er det likevel de som har økonomi til å betale for det som har tilgang til det, så ville jeg vært litt flau hvis det hadde vært mine prinsipper.

Bergheim: – Det skjedde også noe på vakta til Frp og Høyre

Aps representant i helse- og omsorgskomiteen, Ragnhild Bergheim, parerte ved å vise til at utviklingen har gått feil vei lenge før dagens regjering.

– Kurven her viste at det er ti år siden den pekte riktig vei. Arbeiderpartiet har sittet i regjering i fem år, så det skjedde jo noe på vakta til Frp og Høyre også, sa hun.

Bergheim understreket samtidig at målet om å unngå et todelt helsevesen er bredt forankret:

LHL-sjefen: – Vi må slutte med det som ikke virker

– Det skal ikke være et todelt helsevesen i Norge. Den målsettingen har vi alle på Stortinget, tror jeg. Men vi kan ikke finansiere helsevesenet med Donald-penger, og det er ikke flertall på Stortinget for å redusere så kraftig i bistand eller alle de tingene som Frp legger inn.

Åpner for å se bredere på alternativkostnad

Bergheim åpnet for at det kan være behov for justeringer i hvordan kostnader vurderes:

– Det kan godt hende vi skal gjøre noe med det. Og det er regjeringen i gang med, sa hun.

På oppfølgingsspørsmål utdypet hun:

– Det må ses på hvordan man skal vurdere alternativkostnad og sånne ting. Det må ses på litt bredere enn bare kostnad. Når folk får et bedre liv og kan jobbe lenger – det må inn i bildet, og det virker som om det ikke er godt nok vurdert.

På spørsmål om Ap vil støtte Frps forslag om å justere terskelverdien nå, ville hun ikke gå i detalj:

– Det er til behandling i komiteen, sånn at jeg kan ikke si så mye om hva som skjer der før innstillingen blir lagt fram.

Frp vil hente inn ti års etterslep

Eilertsen varslet at Frp vil presse på for konkrete endringer når Stortinget behandler saken 9. juni:

– Vi har lagt inn et konkret forslag om å hente inn etterslepet fra 2015 når det gjelder terskelverdien. Vi har også lagt inn forslag om en årlig prisjustering fremover.

Han avviste motforestillingene om at man bør vente på bedre datagrunnlag:

Skymoen til Stortinget: – Signaleffekten av vårens behandling er kjempestor

– Vi kan ikke vente på et perfekt datagrunnlag, for det finnes kanskje ikke. Hvis det viser seg at vi må justere ned senere, så får vi gjøre det da. Men basert på det tallgrunnlaget vi har nå, så tyder alt på at vi må justere opp.

Vil endre Beslutningsforum

Eilertsen mener også at selve beslutningssystemet må reformeres. Han vil gi klinikere og brukerstemmer stemmerett i Beslutningsforum, og fjerne kravet om at usikkerhet skal vektes negativt.

– Stort sett hver eneste beslutning i Beslutningsforum koker ned til økonomi. At vi mener at kostnaden ikke står i forhold til nytten. Det mener Fremskrittspartiet er feil.

Han er særlig kritisk til helseministerens varslede forskriftsendring om at høy usikkerhet skal gi lav betalingsvilje:

– I utgangspunktet mener ikke Fremskrittspartiet at vi skal være villige til å betale mindre bare fordi usikkerheten er høy. Særlig når det gjelder sjeldne sykdommer og sjeldne diagnoser som rammer ganske hardt og brutalt mot veldig få mennesker.

Uenighet om kliniske studier

Også på kliniske studier gikk politikerne i ulike retninger. Eilertsen pekte på at manglende refusjon etter studier gjør Norge mindre attraktivt som studieland:

– Hvis man skal gjennomføre en klinisk studie uten å være sikker på at man faktisk vil få tilgang etterpå i det samme markedet man tester det ut i, så blir viljen til å ta den risikoen bare mindre og mindre.

Bergheim viste til egen erfaring som forskningskoordinator på Ahus, og mente sykehusenes besparelser ved kliniske studier ikke kommuniseres godt nok:

– De pasientene vi hadde med inflammatorisk tarmsykdom som fikk tilbud om å få medisinene gratis i fire-fem år, samt tilgang til nyeste topp-behandling – der synes jeg det ikke kommuniseres godt nok ut til sykehus hvor mye penger vi sparer norske sykehus på det.

9. juni blir prøvestein

Striden i komiteen kommer til overflaten 9. juni, når Stortinget skal behandle Frps forslag om justering av terskelverdien. Eilertsen var tydelig på hva som står på spill:

– Taperne i dette systemet per dags dato er mange norske pasienter som ikke får tilgang til nye innovative legemidler og medisiner som ville gjort at de kunne få et bedre liv. Mange ville kanskje overlevd hvis de fikk tilgangen. Derfor haster det å ta grep nå.