Fastlege frifunnet for grovt bedrageri mot Helfo

En fastlege er i Asker og Bærum tingrett frifunnet for tiltalen om grovt bedrageri knyttet til refusjonskrav overfor Helfo. Tiltalen gjaldt påstått uberettiget refusjon på rundt 1,5 millioner kroner.

Det opplyser Elden Advokatfirma i en pressemelding. Fastlegen ble bistått av advokat Thomas Skjelbred.

Påtalemyndigheten mente at legen over flere år hadde krevd refusjon for konsultasjoner og pasientkontakt som enten ikke hadde funnet sted, eller som ikke oppfylte vilkårene for refusjon. Ifølge tiltalen skulle forholdet være grovt blant annet på grunn av beløpets størrelse, varigheten og fordi det angivelig hadde skjedd som ledd i legens yrkesutøvelse.

Retten kom imidlertid til at det ikke var bevist utover rimelig tvil at legen hadde fremsatt refusjonskrav hun ikke hadde rett på, eller at hun hadde handlet med forsett om å oppnå en uberettiget vinning.

24 000 krav

Ifølge Skjelbred peker retten blant annet på at saken i stor grad bygget på kontroller av et begrenset antall regninger, som deretter ble brukt som grunnlag for vurderingen av et langt større antall refusjonskrav. Tiltalen skal ha vært basert på noen titalls refusjonskrav av totalt mer enn 24 000 krav fra legen.

Retten skal også ha lagt vekt på at det ikke kunne utelukkes at det faktisk hadde vært pasientkontakt, blant annet via telefon eller elektroniske konsultasjoner. I flere tilfeller kunne dessuten alternative takster ha gitt tilsvarende refusjon.

– Dette er en fullstendig frifinnelse. Retten har ikke funnet det bevist at vilkårene for bedrageri er oppfylt, sier advokat Thomas Skjelbred i Elden Advokatfirma.

Han mener dommen viser svakheter ved tiltalegrunnlaget.

– Saken var i stor grad bygget på stikkprøver og etterfølgende beregninger, uten at de konkrete pasientkontaktene var tilstrekkelig gjennomgått. Når det reises en så alvorlig tiltale, må det foreligge et sikkert faktisk grunnlag, sier Skjelbred.

– Skal føre til frifinnelse

Advokaten sier videre at dommen tydeliggjør at mangelfull dokumentasjon ikke i seg selv er bevis for at helsehjelp ikke er gitt.

– Når det foreligger rimelig tvil om de faktiske forholdene, skal det føre til frifinnelse. Dommen minner om at straffansvar forutsetter et forsvarlig opplyst faktisk grunnlag og bevis utover rimelig tvil. Det kravet var ikke oppfylt her, sier han.

Skjelbred fremhever også belastningen saken har hatt for fastlegen.

– Det har vært en svært stor belastning for min klient å stå tiltalt for grovt bedrageri over lang tid. Slike anklager rammer hardt, både faglig og personlig, lenge før saken er endelig avgjort, sier han.

Det fremgår ikke av pressemeldingen om påtalemyndigheten vil anke dommen.