«Skal Norge lykkes med kliniske studier, må Norge betale for innovasjon»

Den norske regjeringens nye handlingsplan for kliniske studier er et viktig veiskille, for både pasienter og pårørende. Norske pasienter fortjener å være en del av tilbudet om utprøvende behandling. Den norske regjeringens ambisjoner om å bli blant verdensledende land innen gjennomføring av kliniske studier ønsker vi velkommen. For å lykkes må regjeringen straks ta en beslutning om det neste logiske skrittet, nemlig å øke betalingsvilligheten for nye, innovative medisiner.

Hva er sammenhengen mellom kliniske studier og tilgang på innovativ medisin? Kliniske studier bidrar til at norske pasienter får tidlig tilgang til innovativ medisin som ellers ville vært utilgjengelig. Kliniske studier er selve hjertet i medisinsk innovasjon, der nye behandlinger testes mot reelle behov. Å velge å prioritere kliniske studier er derfor et valg som bidrar til håp. Forholdene ligger godt til rette for at regjeringen skal nå sine mål.

For gjennomføring av kliniske studier med høy pasientdeltagelse er det viktig med solid infrastruktur. Planer for bedre utnyttelse av helsenorge.no er svært positivt. Tydelige, sentraliserte informasjonskanaler og prosesser gjør det enklere for pasienter å delta i kliniske studier. Mye er på plass i Norge. Man viser vilje til forbedring, men prosessene oppleves fortsatt som fragmenterte og lite forutsigbare.

Vi vil hevde Norge kan lære av flere land man gjerne sammenligner seg med. Danmark er kjent for raske godkjennelsesprosesser og nasjonal koordinering, mens Sverige har utviklet digitale løsninger som legger til rette for sterk pasientinvolvering. Belgia og Nederland markerer seg ved å ha tidlig dialog med utprøver.

Vi ser også et forbedringspotensial på overordnet nivå, i ambisjon om flere kliniske studier:

En investering, ikke en kostnad

Norske myndigheter må se på innovativ medisin som en investering, ikke en kostnad. Effektive og utprøvde medisiner bidrar til at folk holder seg friske lenger og de reduserer presset på helsesystemet. Boehringer Ingelheim investerer betydelig i kliniske studier, men innovasjon er avhengig av forutsigbar (markeds)tilgang og rettferdig prisfastsettelse. 

Prisen norske myndigheter er villige til å betale for ny medisin (terskelverdien) har ikke vært inflasjonsjustert de siste ti årene til tross for at inflasjonen har vært nesten 40 prosent. Kliniske studier er svært kostbare, og bare et fåtall resulterer i medisiner som når pasienten. Prisen vi betaler for tilgjengelige medisiner i dag er avgjørende for morgendagens gjennombrudd.

Norge står overfor et viktig valg

Norge står nå overfor en situasjon der man risikerer at prisfastsettelsen gjør Norge lite attraktive. Konsekvensen kan bli at kliniske studier ikke gjennomføres og at pasienter i Norge rammes. Norge står overfor et viktig valg om man ønsker at kliniske studier skal gjennomføres i Norge. 

I Boehringer Ingelheim mener vi at langsiktige investeringer i forskning og utvikling er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer. Derfor investerte vi i 2025 5,8 milliarder euro i forskning og utvikling innen Human Pharma, over 27 prosent av vår nettoomsetning. Disse investeringene er ikke abstrakte tall. De omsettes i konkret forskning på alvorlige og utbredte sykdommer innen hjerte-, nyre- og stoffskifteområdet, kreft, luftveissykdommer, immunologi, psykisk helse og øyesykdommer.

I perioden fra 1999 til 2025 har Boehringer Ingelheim gjennomført 230 kliniske studier i Norge. Det kan bli flere i den kommende perioden. I Norge alene har Boehringer Ingelheim for tiden rundt 20 kliniske studier innenfor ulike terapiområder. Å velge å prioritere kliniske studier er et valg som bidrar til håp for pasienter og pårørende. Valg i helsepolitikken avgjør hvem som får håp, og hvem som må vente. Når innovativ medisin vurderes som en investering åpner det for livsviktig behandling for pasienter i Norge.