Arendalsuka 2026:
Schjesvold ut mot habilitet-regler - Ottersen varsler nye retningslinjer
To nei til myelomatose-behandlinger ble først omgjort til ja etter medieoppmerksomhet fra blant annet Fredrik Schjesvold, som ikke ble brukt som ekspert i metodevurderingene. DMP-direktør Trygve Ottersen varsler nå nye retningslinjer for habilitet.
ARENDALSUKA (HealthTalk): Fredrik Schjesvold, som er leder for Oslo myelomatosesenter og en av verdens fremste eksperter på benmargskreft (myelomatose), mener diskusjonen om habilitet har en direkte pris i form av dårligere og senere beslutninger.
– Jeg synes jo at den habilitetsdiskusjonen ødelegger kvaliteten og forsinker DMPs vurderinger, sa han i et intervju med blant annet DMP-direktør Trygve Ottersen, direkte etter HealthTalk LIVE-møtet om legemiddelpriser på Arendalsuka tirsdag 11. august.
Se opptak av hele møtet her (Sendingen begynner cirka 04.12 i streamen):
Schjesvold peker spesielt på to konkrete saker: CAR-T-celleterapien Carvykti og det bisoesifikke antistoffet Blenrep, begge behandlinger av myelomatose-pasienter. I begge tilfellene ble innspill om feil grunnlag i metodevurderingene tatt med i de videre vurderingene, og begge legemidlene fikk til slutt ja i Beslutningsforum.
– Begge de to siste ja-ene som har kommet i mitt fagfelt, i fjor og i år, har begge fått nei først. Vi har måttet gå til media og sagt at her har de gjort feil i sine premisser. Det har de akseptert, endret, godkjent.
At veien til å bli hørt gikk gjennom pressen, er det han reagerer sterkest på. Schjesvold ble ikke brukt som ekspert i metodevurderingene i de to sakene han henviser til, til tross for å være landets fremste ekspert. Årsaken var at han ble vurdert som inhabil på grunn av økonomiske koblinger til legemiddelselskapene som markedsfører legemidlene.
– Jeg synes ikke det er noen konstruktiv eller effektiv eller ryddig måte å ha disse prosessene på – at det må bli mediesaker før man får komme med sine innspill.
Ottersen varsler nye retningslinjer
DMP-direktøren avviser ikke at avveiningen er krevende, men beskriver den som et hensyn som må balanseres mot noe annet.
– Vi er opptatt av å balansere hensynet mellom å ha god tilgang på faglig ekspertise i metodevurderingene på den ene siden, og samtidig sikre uavhengighet og habilitet på den andre, sier Ottersen.
– Det opplever jeg er to hensyn som nesten alle er helt enige om at er veldig viktige for legemiddelsystemet og for tilliten inn mot den norske helsetjenesten.
Nå er direktoratet i sluttfasen av et arbeid som skal gjøre grensene tydeligere.
– Det er noe vi jobber med, og som vi nå er i ferd med å komme med nye retningslinjer for, for å kunne konkretisere litt mer hvordan vi skal prøve å balansere nettopp de to hensynene.
– Vi har absolutt ingen eskalerende legemiddelutgifter
Schjesvold bruker også anledningen til å felle en dom over utvalget som skal beregne alternativkostnaden i norsk helsetjeneste – før det har levert.
– Jeg synes det viktigste er at vi bør innse det de fleste tror – at utvalget som skal beregne alternativkostnaden ikke kommer til å konkludere med noe som er veldig nyttig, sier han.
– Vi må finne andre måter å vurdere om vi har riktig betalingsvilje på, og der er det en god del ting som tyder på at vi ikke har det.
Han peker på budsjettallene som det første argumentet.
– Det ene er at vi har jo absolutt ingen eskalerende legemiddelutgifter. Som andel av helsebudsjettet er det litegrann små prosentandeler redusert hvert år, men har vært rundt 7 og er nå under 6 prosent.
Det andre er sammenligningen med andre europeiske land:
– Det sammen med at det er veldig mange godt dokumenterte argumenter vi ikke tar i bruk, når andre land – våre naboland, mange land i Europa – tar disse i bruk og innfører, så er det mange ting som tyder på at vi har en for lav betalingsvilje.
– Og da har jeg ikke engang nevnt at vi er det rikeste landet, og at den geopolitiske situasjonen er veldig vanskelig, og at det har konsekvenser på kliniske studier, legger han til.