Fagdirektør: – Vi har hatt for mye penger til å bli innovative nok

ARENDALSUKA 2026 (HealthTalk): Kritikken kom da HealthTalk samlet tre av debattantene til intervju umiddelbart etter det første HealthTalk LIVE-møtet under Arendalsuka 2026, der temaet var fremtidens helsetjeneste og innovasjon. 

Se hele opptaket av vårt første HealthTalk LIVE-møte på Arendalsuka 2026 her:

– Har alltid hatt en fet lommebok

Stensvold, som leder et av sykehusene som har gått lengst i å ta i bruk nye arbeidsformer, valgte å rette skytset innover – mot både oljeøkonomien og sin egen sektor.

– Vi har hatt for mye penger. Det er kanskje en brannfakkel. Norge har alltid hatt en fet lommebok, i hvert fall de siste 30 årene, på grunn av oljeinntektene våre, som gjør at vi ikke trenger å tenke så annerledes, sier han.

Han peker på Sverige og Finland som land som har klart å bygge industri av egne fagideer, og mener Norge ikke har vært flinke nok til det samme.

– Flere ideer har blitt druknet

Stensvold retter også en direkte advarsel mot utviklingen på hans eget nivå i systemet: kravene som skal sikre at nye løsninger er trygge og effektive, har begynt å ta livet av initiativene de skal kvalitetssikre.

– Av og til gjør vi det for byråkratisk, og da dreper vi de gode initiativene fra bunnen. Og det har jeg sett særlig de siste tre–fire årene, at flere ideer har blitt druknet fordi vi nå byråkratiserer, sier han.

Se hele intervjuet med Frich, Clementsen og Stensvold her:

Løsningen, mener han, er å gi handlingsrommet tilbake til klinikerne.

– Jeg tror vi skal gi litt mer tilbake til både sykepleiere og doktorer, at de får lov til å være innovative. For det er de som ser løsningen.

Bakteppet er kapasitet: Sykehusene får langt flere pasienter, men ikke tilsvarende flere spesialister.

– Vi kommer ikke til å ha veldig mange flere overleger de neste ti årene, men vi kommer til å ha veldig mange flere pasienter, og da må vi tenke på en annen måte, sier Stensvold.

Frich: Penger er ikke alltid knapphetsfaktoren

Jan Frich, administrerende direktør i Helse Midt-Norge og leder i Beslutningsforum, fikk spørsmål om han deler diagnosen om at Norge er for rikt til å tenke nytt. Han landet et annet sted – men endte med en konklusjon som er minst like krevende for helsetjenesten.

– Jeg tror vi har et helsevesen som er greit finansiert. Vi er ikke blant de høyest finansierte i verden, men vi er kanskje mer opptatt av framtiden – at vi må innrette oss bemanningsmessig på en sånn måte at vi faktisk kan bemanne det helsevesenet vi har. Og da vil jo penger i noen sammenhenger faktisk ikke være knapphetsfaktoren, sier Frich.

Han mener det største uforløste potensialet ligger i beslutningene som tas på hver sin side av skillet mellom kommune og sykehus.

– Vi strever litt i det møtepunktet mellom sykehusene og primærhelsetjenesten med å fatte gode beslutninger. Så kanskje kostnadene kommer i en del av systemet, mens gevinsten kommer i en annen del av systemet. Og siden vi ikke ser det i en sammenheng, fatter vi beslutninger som ikke er de beste, sier han.

– Vi høster gevinstene på forhånd

Ståle Clementsen, leder i Overlegeforeningen, var den i panelet som markerte tydeligst avstand. Hans hovedinnvending handler ikke om teknologien, men om regnestykket den settes inn i.

– Min bekymring er at vi nå har satt oss i en situasjon hvor vi høster disse gevinstene på forhånd, før vi har sett om ting faktisk fungerer. Og da fører det bare til at vi trenger flere helsepersonell for å gjøre den samme jobben, sier han.

Han mener innovasjon må komme nedenfra, og at forsøk på å styre den ovenfra er dømt til å feile.

– Hvis vi setter oss i en situasjon hvor vi hele tiden har politikere og helseledere og NOU-er og annet som skal fortelle oss hvordan vi skal jobbe – hvis det ikke er et eierskap der blant dem som faktisk skal gjøre jobben, så mislykkes vi. Da er vi nødt til å mislykkes.

Clementsen advarer også mot forventningene som er bygget opp rundt den kommende helsereformen, og mot premisset om at helsetjenesten skal digitaliseres fra scratch.

– Jeg er veldig bekymret for at vi nå skal få en reform som skal snu opp ned på alt. Vi skal gjøre ting på en helt ny måte. Hvordan legene skal jobbe på en annen måte, er fortsatt ikke definert. Vi bare får høre at vi må jobbe på en annen måte, sier han.

– Vi snakker alltid om at nå skal vi gå fra analogt til digitalt. Altså, helsevesenet er gjennomdigitalisert.

Hans poeng er at valget av innovasjon er et politisk valg, ikke et teknisk: – Spørsmålet er hvilken type innovasjon vi skal drive. Er det for å bedre pasienttilbudet, eller er det bare for at vi skal bruke mindre tid?

Ulike ønsker for 2. november

Da de tre ble bedt om å si hva de ønsker fra Helsereformutvalgets rapport, gikk svarene i tre retninger. Frich ba om flere alternative løsninger på samhandlings- og personellutfordringene. Clementsen ville ha grep om finansieringen.

– At de kommer med forslag til å forbedre finansieringssystemet, sånn at man løfter store investeringer ut av driftsbudsjettene til sykehusene, sa han.

Stensvold fikk siste ord, og dempet forventningene.

– Jeg håper at vi ser en bedre samhandling mellom de forskjellige nivåene. Det tror jeg er en av de største utfordringene. Og så forventer jeg ikke de store, radikale endringene.