UiO får terskelverdioppdrag – var eneste tilbyder i DMP-anbud

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har tildelt oppdraget med å utrede alternativkostnaden til Universitetet i Oslo, Institutt for helse og samfunn.

Oppdraget er en oppfølging av Stortingets behandling av prioriteringsmeldingen Helse for alle. Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste. Stortinget har bedt regjeringen utrede et sikrere anslag på alternativkostnaden for helse- og omsorgstjenesten i Norge, basert på norske data.

Alternativkostnaden er en sentral størrelse i det norske prioriteringssystemet. Den skal uttrykke hvor mye helse som går tapt andre steder i helsetjenesten når ressurser brukes på et nytt tiltak, for eksempel et nytt legemiddel.

Var eneste tilbyder

DMP utlyste anskaffelsen 18. juni 2026. Fristen for å levere tilbud var 10. august. Norsk Helsenett har bistått DMP i anbudsprosessen.

På spørsmål fra HealthTalk opplyser DMP at UiO var eneste tilbyder i konkurransen.

– Eneste tilbyder var Universitet i Oslo, og tilbudet oppfylte alle krav som ble stilt i konkurransen og vurderes som godt, sier områdedirektør Einar Andreassen i DMP.

DMP skriver i sin nyhetssak at direktoratet er svært fornøyd med UiO som leverandør.

– Vi er svært fornøyd med UiO som leverandør på dette oppdraget. Dette er det største og ledende norske fagmiljø innen helseøkonomi. Prosjektgruppen som skal jobbe med utredningen består av dyktige forskere. Prosjektgruppen har levert en oppgavebeskrivelse som viser at de har god innsikt og kompetanse på relevante fagområder, sier Andreassen.

Kontrakt inngås om få uker

Selv om oppdraget nå er tildelt, er kontrakten ennå ikke formelt inngått.

– NHN sendte tildelingsmelding til Universitet i Oslo, Institutt for helse og samfunn denne uken. Formell kontrakt vil inngås om få uker i et møte mellom leverandør og oppdragsgiver DMP. Den økonomiske rammen for hele anskaffelsen er 3,4 millioner kroner, sier Andreassen.

I konkurransegrunnlaget fremgår det at estimert oppstart var 1. september 2026. På spørsmål om prosjektet har hatt oppstart som planlagt, svarer DMP at oppstartsdatoen var et estimat.

– Anskaffelsesbilaget som fulgte utlysningen la opp til en estimert oppstart 01.09.2026, men sa også at dette ville avtales endelig ved kontraktsinngåelsen. Et møte med formell kontraktsinngåelse vil finne sted i løpet av få uker, sier Andreassen.

DMP mener likevel ikke at dette vil forsinke arbeidet.

– Fremdriftsplanen er beskrevet i anskaffelsesbilaget og oppstartstidspunktet gir ikke grunn for å anta forsinkelse, sier Andreassen.

Skal gi norsk estimat

Formålet med utredningen er å få frem et sikrere norsk anslag på alternativkostnaden.

I konkurransegrunnlaget, som HealthTalk tidligere har omtalt, fremgår det at utredningen skal utarbeide et «evidensbasert, robust og anvendbart estimat» for alternativkostnaden, basert på norske data.

Estimatet skal kunne legges til grunn for prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten i Norge.

Dagens norske anslag bygger på en britisk studie av Karl Claxton og medarbeidere, basert på data fra Storbritannia. Det har vært en sentral del av begrunnelsen for at Stortinget har bedt om et nytt norsk estimat.

Konkurransegrunnlaget åpnet likevel for at forskerne kan måtte bruke data fra andre land dersom norske data ikke gir et robust nok grunnlag.

Ingen midlertidig justering

DMP har tidligere, sammen med Helsedirektoratet, gjennomført en hurtigutredning av om alternativkostnaden burde justeres midlertidig før et sikrere norsk anslag foreligger.

Bakgrunnen er at dagens nivå på alternativkostnaden ikke har vært prisjustert på rundt ti år. Legemiddelindustrien har over tid kritisert dette, og mener at terskelverdien i realiteten er blitt svekket gjennom pris- og kostnadsvekst.

Anbefalingen fra DMP og Helsedirektoratet var likevel å ikke gjøre en midlertidig justering.

Direktoratene viste blant annet til manglende data om produktiviteten i tjenesten, inkludert helsegevinsten, og usikkerhet om nivået på dagens alternativkostnad.

Det betyr at den videre politiske diskusjonen nå i stor grad flyttes til den større utredningen som UiO skal gjennomføre.

Habilitet vurdert etter regelverket

Konkurransegrunnlaget stiller krav om at leverandør, prosjektteam og eventuelle samarbeidspartnere må være habile med hensyn til sluttproduktets anvendelse.

HealthTalk har spurt DMP hvordan habilitet ble vurdert i tildelingen.

– DMP har vurdert habilitet i tråd med regelverket på området, sier Andreassen.

DMP opplyser også at direktoratet på forespørsel vil oversende tildelingsbeslutning og anskaffelsesprotokoll.

Rapport i 2028

Anskaffelsen har en tidsramme på to år.

En delrapport skal leveres innen 31. august 2027. Den skal blant annet presentere foreløpige funn og status for fremdriftsplanen for den endelige leveransen.

Endelig rapport skal leveres innen 31. august 2028.

DMP opplyser at den økonomiske rammen for hele anskaffelsen er 3,4 millioner kroner.

Høyre vil fortsatt endre terskelverdien – Frp: Se på handlingene, ikke ordene

Samtidig er den formelle kontrakten ennå ikke inngått. Ifølge DMP vil kontrakten inngås om få uker i et møte mellom leverandøren og DMP.

– Vi ser fram til samarbeid med UiO. Dette er et viktig oppdrag for samfunnet og særlig for alle som jobber med helseøkonomi og prioritering innen helse, sier Andreassen.

Kan få stor betydning

Utfallet av utredningen kan få stor betydning for hvordan Norge vurderer nye legemidler og andre helsetiltak i årene fremover.

Dersom et nytt norsk estimat blir høyere enn dagens nivå, kan det isolert sett gjøre flere behandlinger kostnadseffektive. Dersom estimatet blir lavere, kan det få motsatt effekt.

Men en endelig rapport i 2028 betyr ikke nødvendigvis at en eventuell endring i alternativkostnaden vil bli tatt i bruk umiddelbart.

Rapporten må først vurderes av regjeringen. Deretter må regjeringen eventuelt komme tilbake til Stortinget dersom utredningen skal føre til endringer i prioriteringssystemet eller i nivået på alternativkostnaden.

En slik oppfølging kan i prinsippet skje i forbindelse med statsbudsjettet for 2029. Dersom regjeringen i stedet velger å behandle saken i en egen stortingsmelding eller en bredere prioriteringsprosess, kan en politisk avklaring komme senere.

Dermed blir UiOs utredning et sentralt grunnlag for den videre debatten om terskelverdi, betalingsvilje og prioritering i norsk helsetjeneste.