Frich advarer: Høyere terskel kan gi høyere legemiddelpriser

Stortinget skal i vår stemme over Fremskrittspartiets representantforslag om å justere terskelverdien for kostnadseffektivitet i helsetjenesten. Forslaget kommer etter flere år med debatt om hvorvidt den norske betalingsviljen for nye legemidler har blitt svekket av prisvekst.

Helse- og omsorgskomiteen skal etter planen avgi sin innstilling 28. mai, før saken skal behandles i Stortinget 9. juni.

Tilhengerne av en høyere terskelverdi argumenterer med at det vil gi norske pasienter raskere tilgang til flere nye behandlinger. Jan Frich, administrerende direktør i Helse Midt-Norge og leder for Beslutningsforum, mener virkningen ikke er gitt.

– Det kan godt være at dersom man øker terskelverdien, så vil også utgangstilbudet fra selskapene bli høyere, sier han.

– Ingen garanti

Frich understreker i et intervju med HealthTalkat han ikke kritiserer legemiddelselskapene for å forsøke å oppnå best mulig pris for sine produkter. Tvert imot mener han dette er en naturlig del av forhandlingssituasjonen.

– Det er ikke noe garanti for at man slipper de ekstra forhandlingsrundene vi ofte må ta. Jeg mener det er helt legitimt for en leverandør av et produkt å søke å få best mulig betalt for det. Selvsagt, hvorfor ikke? Den spenningen må vi stå i uansett, sier Frich.

Poenget hans er at en høyere norsk terskelverdi ikke bare vil være kjent for myndighetene og Beslutningsforum. Den vil også være kjent for leverandørene.

Dermed kan en økt betalingsvilje bli reflektert i selskapenes første tilbud til norske myndigheter.

– Da kunne du også slippe å prioritere

Frich mener de grunnleggende prioriteringsdilemmaene ikke forsvinner selv om terskelverdien heves.

Så lenge det finnes en grense for hva helsetjenesten kan betale for en behandling, vil det også finnes saker som ligger over den grensen.

– Den eneste måten å komme helt unna det på er å si at betalingsvilligheten er ubegrenset. Da unngår du det. Men da kunne du også slippe å prioritere, sier han.

Beslutningsforum-lederen mener derfor at debatten om terskelverdien ikke bare kan handle om hvor høyt nivået skal ligge, men også om hvordan systemet håndterer prisforhandlinger, likebehandling og ressursbruk.

– Jobben vi er satt til av samfunnet er å se til at vi behandler pasienter likt, og at vi bruker ressursene på best mulig måte, sier Frich.

Regjeringen vil vente

Spørsmålet om alternativkostnaden har allerede vært behandlet politisk.

I forbindelse med behandlingen av prioriteringsmeldingen i fjor vår ba stortingsflertallet regjeringen utrede en mulig justering av alternativkostnaden. Direktoratet for medisinske produkter og Helsedirektoratet fikk deretter i oppdrag å gjennomføre en hurtigutredning.

Arbeidsgruppen konkluderte med at det ikke bør gjøres en midlertidig justering av alternativkostnaden før det foreligger et sikrere kunnskapsgrunnlag.

Regjeringen har derfor varslet at den vil avvente en større utredning av den norske alternativkostnaden.

FrPs representantforslag går lenger enn dette, ved å be Stortinget pålegge regjeringen å justere terskelverdien nå.

Industrien har bedt om handling

Legemiddelindustrien har på sin side argumentert for at den norske terskelverdien ikke har holdt tritt med pris- og kostnadsutviklingen.

I debatten har både industriaktører og pasientorganisasjoner advart om at norske pasienter kan få senere tilgang til nye behandlinger enn pasienter i sammenlignbare land.

Argumentet er at legemidler som blir tilgjengelige i andre europeiske land, enten ikke innføres i Norge eller først blir tilgjengelige etter langvarige prisforhandlinger.

Frich deler bekymringen for at pasienter kan vente på viktige behandlinger. Men han mener ikke at løsningen nødvendigvis er så enkel som å heve terskelverdien.

Dersom terskelen økes, men selskapenes prisforventninger øker tilsvarende, kan forhandlingsutfordringen bestå.

Carvykti som eksempel

Frich peker på CAR-T-behandlingen Carvykti for myelomatose som et eksempel på at Beslutningsforum ofte tar ekstra forhandlingsrunder når en behandling vurderes som svært god, men prisen likevel er for høy.

Beslutningsforum sa 16. mars nei til å innføre Carvykti som behandling for voksne pasienter med residiverende og refraktær myelomatose etter minst én tidligere behandling.

Frich understreker at avslaget ikke betyr at Beslutningsforum ikke ønsker behandlingen innført.

– Det er en behandling vi mener er veldig god og som vi sterkt ønsker å innføre. Derfor tar vi en ekstra runde med leverandøren for å se om vi kan finne en løsning innenfor rammene vi har, sier han.

Han mener slike ekstra runder er en nødvendig del av prioriteringssystemet.

– Vi kommer ikke unna at vi vil måtte ta ekstra forhandlingsrunder, sier Frich.

Kan endre dynamikken

Frichs advarsel treffer kjernen i den politiske debatten om terskelverdien.

FrP mener en høyere terskelverdi vil gi norske pasienter bedre og raskere tilgang til nye behandlinger. Regjeringen vil vente på et bedre kunnskapsgrunnlag før alternativkostnaden eventuelt justeres.

Beslutningsforum-lederen peker på en tredje dimensjon: En høyere terskel kan også endre dynamikken i prisforhandlingene.

Dersom leverandørene legger inn høyere startbud fordi de vet at Norge har økt betalingsviljen, kan deler av effekten spises opp av høyere priser.

– Det kan godt være at dersom man øker terskelverdien, så vil også utgangstilbudet fra selskapene bli høyere, sier Frich.