Frp bekrefter: Ikke flertall for økt terskelverdi
Til tross for stor oppmerksomhet klarte ikke Fremskrittspartiet å samle flertall for Dok8-forslaget om økning av terskelverdien. Partiets helsetopp Kristian August Eilertsen er skuffet – og retter særlig skytset mot Høyre, som han mener «ikke løfter en finger».
Publisert
Sist oppdatert
Det blir likevel ikke flertall på Stortinget for Frps forslag om å heve terskelverdien i prioriteringssystemet.
Det bekrefter Kristian Eilertsen, stortingsrepresentant i helse- og omsorgskomiteen og helsepolitisk talsperson i Frp, overfor HealthTalk.
– Jeg er veldig skuffet på vegne av norske pasienter, som nå ikke får bedre tilgang til nye behandlinger. Mest bekymret er jeg for de mest alvorlige sykdommene, der pasientene er alvorlig dødssyke og har få muligheter. Jeg er veldig bekymret på deres vegne, sier Eilertsen.
Forslaget, fremmet som et Dok8-representantforslag av Eilertsen og Frp, ville hevet betalingsvilligheten per kvalitetsjusterte leveår (QALY) til om lag 385 000 kroner – en justering Frp har omtalt som en nødvendig oppdatering av en verdi som har stått uberørt i over ti år.
– Dette innebærer i praksis at Norges betalingsvillighet for legemidler har blitt redusert år for år, og det skal fortsette å bli redusert år for år fremover, sier Eilertsen.
Kun SP og KrF ga sin støtte
Femskrittspartiet fremmet tre forslag i komiteen, men fikk bare KrF med seg på forslaget om å justere terskelverdien for kostnadseffektivitet i tråd med prisutviklingen fra 2016 til 2025. På et tilleggsforslag om at regjeringen skal redegjøre for hvordan terskelverdien praktiseres i prioriteringsbeslutninger, fikk Frp støtte fra Senterpartiet, Rødt og MDG – men heller ikke det rakk til flertall.
– Poenget er at vi her slår fast det som Stortinget allerede har vedtatt, ved å vise til tidligere vedtak, skriver komiteens leder Kjersti Toppe i en e-post til HealthTalk og viser til forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet:
"Stortinget ber regjeringen snarest følge opp vedtak nr. 903, jf. Innst. 461 S (2024–2025) og Meld. St. 21 (2024–2025) og sikre at dagens alternativkostnad justeres for pris- og produktivitetsutvikling, og påfølgende justere terskelverdien, inntil sikrere anslag for alternativkostnaden basert på norske forhold er på plass, og komme tilbake til Stortinget senest innen utgangen av 2026."
Utredning fram til 2028
Det er i stedet et forslag fra Arbeiderpartiet som har fått flertall. Forslaget ber regjeringen utarbeide et «evidensbasert, robust og anvendbart estimat» for alternativkostnadene i helse- og omsorgstjenesten, basert på norske data, og utvikle en metode for jevnlig oppdatering. Saken skal være klar innen høsten 2028, med en delrapport høsten 2027.
– Det betyr med andre ord at det kommer til å være stillstand på dette feltet i hvert fall to år til fremover, sier Eilertsen.
Ap-forslaget fikk støtte fra alle partiene med unntak av Frp og Senterpartiet.
– Hvis man mener at dette er et problem, at norske pasienter ikke har god nok tilgang til nye behandlingsmetoder, så hadde jeg forventet støtte fra alle partiene i denne saken. Vi må ikke sitte og vente på perfekte tall, men heller skjære gjennom og få fremgang i tilgangen på behandlingsmetoder. Det er Frps mål med disse forslagene, sier Eilertsen.
Retter skytset mot Høyre
Eilertsen er særlig skuffet over partier som tidligere har vært positive til endringer.
– Jeg må i samme åndedrag si at jeg er veldig skuffet over alle de partiene som i forkant hadde offentlig sagt at de var positive til å få gjort noe, men som ikke løfter en finger for å bedre situasjonen for norske pasienter, sier han, og fortsetter:
– Nå tenker jeg særlig på partiet Høyre, som har vært veldig positivt uttalt i media, men som nå ikke løfter en finger for å bedre denne situasjonen.
Til tross for nederlaget signaliserer Frp at de vil fortsette kampen.
– Vi fikk ikke med oss mange nok denne gangen, men jeg tror ikke vi kan gi opp av den grunn. Vi vil fortsette å jobbe for dette videre fremover, fordi det faktisk er livsviktig for norske pasienter at dette justeres, sier Eilertsen.
Betent debatt
Striden om kostnadene ved forslaget har vært betent. Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) anslo at en heving til 385 000 kroner per QALY ville koste 1,2 milliarder kroner, penger han mente ville gå på bekostning av blant annet kliniske studier ved universitetssykehusene. Frp avviste regnestykket, og HealthTalk avdekket gjennom innsyn at 640 millioner av anslaget gjelder blåreseptordningen – et grunnlag HOD bekreftet, men som Frp har ment overdriver de reelle kostnadene for spesialisthelsetjenesten.
Helse- og omsorgskomiteens leder Kjersti Toppe (Sp) signaliserte tidligere til HealthTalk at hun «ikke har forstått hvorfor akkurat denne verdien ikke skal prisjusteres», og omtalte både en engangsjustering og en løpende inflasjonsmekanisme som «veldig aktuelle». Senterpartiets ni mandater ble dermed pekt ut som tungen på vektskålen før voteringen. At det nå ikke ligger an til flertall, tyder på at Sp og de øvrige partiene har landet på en annen konklusjon enn det Toppes uttalelser kunne tilsi.
