Terskelverdien:
HOD bekrefter: Over halvparten av Bekengs milliardanslag gjelder blåresept
Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) har anslått at Fremskrittspartiets forslag om å justere terskelverdien for legemidler vil koste i overkant av 1,2 milliarder kroner. Nå bekrefter Helse- og omsorgsdepartementet overfor HealthTalk at bare 584 millioner kroner av dette gjelder legemidler i spesialisthelsetjenesten. Resten — 640 millioner kroner — er beregnet fra folketrygdens legemiddelutgifter.
Striden om milliardanslaget kommer idet Stortingets behandling av FrPs representantforslag går inn i sluttfasen. Helse- og omsorgskomiteen skal etter planen avgi sin innstilling 28. mai, før saken skal behandles i Stortinget 9. juni. Komiteens innstilling vil avgjøre hvilket flertall forslaget har før den endelige voteringen. Dersom FrP ikke får flertall i komiteinnstillingen, ligger saken an til å bli nedstemt i Stortinget i juni.
Det var på et arrangement i regi av Oslo Cancer Cluster at statssekretær Karl Kristian Bekeng nylig gikk ut med anslaget på hva Fremskrittspartiets forslag om å inflasjonsjustere terskelverdien for legemidler vil koste.
Prislappen var ifølge Bekeng i overkant av 1,2 milliarder kroner.
Tallet avviker fra beregningsgrunnlaget FrP selv viser til i representantforslaget Dokument 8:238 S, der forslagsstillerne skriver at en oppjustering på 40 prosent vil gi «en økning i legemiddelbudsjettet i spesialisthelsetjenesten på om lag 4 prosent, noe som utgjør 0,2 prosent av det totale spesialisthelsetjenestebudsjettet i 2030».
HealthTalk ba derfor Helse- og omsorgsdepartementet om innsyn i beregningsgrunnlaget for Bekengs anslag.
Nå bekrefter departementet at milliardtallet er beregnet på et bredere grunnlag enn det FrP selv viser til i sitt budsjettanslag.
640 millioner fra blåresept
I sitt svar til HealthTalk oppgir HOD at 1,2 milliarder-tallet består av to deler: legemiddelutgifter i spesialisthelsetjenesten og legemiddelutgifter over folketrygden, altså blåreseptordningen.
Departementet skriver:
«Utgiftene over folketrygden til legemidler utgjorde 16 mrd. kroner i 2024. 4 pst. av dette tilsvarer 640 mill. kroner.»
Videre skriver HOD:
«Utgiftene til legemidler i spesialisthelsetjenesten utgjorde 14,6 mrd. kroner i 2024. 4 pst. av dette tilsvarer 584 mill. kroner.»
Til sammen utgjør dette 1,224 milliarder kroner.
Dermed viser departementets eget regnestykke at mer enn halvparten av Bekengs milliardanslag — 640 millioner kroner — ikke gjelder legemidler i spesialisthelsetjenesten, men legemidler finansiert over folketrygden.
Bekrefter HealthTalks spørsmål
HealthTalk spurte HOD om det stemmer at beregningen på 1,2 milliarder kroner inkluderer både spesialisthelsetjenesten og folketrygdens legemiddelutgifter.
Departementet svarer:
«Det stemmer. Alternativkostnaden gjelder hele helsetjenesten, også Folketrygdfinansierte legemidler.»
Dermed bekrefter HOD at Bekengs anslag ikke er beregnet utelukkende på bakgrunn av legemiddelbudsjettet i spesialisthelsetjenesten, slik FrPs eget prosentanslag i representantforslaget tar utgangspunkt i.
Selve prosentmetoden er lik i begge regnestykker: 4 prosent av legemiddelutgiftene.
Forskjellen ligger i hva prosenten anvendes på.
FrP viser til en økning på 4 prosent av legemiddelbudsjettet i spesialisthelsetjenesten. HOD har på sin side lagt til grunn 4 prosent av samlede legemiddelutgifter i både spesialisthelsetjenesten og folketrygden.
Gjelder 2024 — ikke 2030
HealthTalk ba også HOD presisere hvilket år merkostnaden på 1,2 milliarder kroner gjelder.
Departementet svarer kort:
«2024.»
Dette innebærer at Bekengs anslag ikke er direkte sammenlignbart med FrPs egen formulering i representantforslaget, som viser til spesialisthelsetjenestebudsjettet i 2030.
Forskjellen mellom de to anslagene handler dermed både om budsjettgrunnlag og årstall.
FrPs anslag gjelder 0,2 prosent av spesialisthelsetjenestebudsjettet i 2030. HODs anslag gjelder 4 prosent av legemiddelutgiftene i både spesialisthelsetjenesten og folketrygden i 2024.
Det innebærer at uenigheten mellom regjeringen og FrP i praksis ikke handler om selve regneprinsippet, men om to andre forhold: hvilke budsjettområder som inkluderes, og hvilket år som legges til grunn.