Terskelverdien:
HOD bekrefter: Over halvparten av Bekengs milliardanslag gjelder blåresept
Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) har anslått at Fremskrittspartiets forslag om å justere terskelverdien for legemidler vil koste i overkant av 1,2 milliarder kroner. Nå bekrefter Helse- og omsorgsdepartementet overfor HealthTalk at bare 584 millioner kroner av dette gjelder legemidler i spesialisthelsetjenesten. Resten — 640 millioner kroner — er beregnet fra folketrygdens legemiddelutgifter.
Publisert
Sist oppdatert
Striden om milliardanslaget kommer idet Stortingets behandling av FrPs representantforslag går inn i sluttfasen. Helse- og omsorgskomiteen skal etter planen avgi sin innstilling 28. mai, før saken skal behandles i Stortinget 9. juni. Komiteens innstilling vil avgjøre hvilket flertall forslaget har før den endelige voteringen. Dersom FrP ikke får flertall i komiteinnstillingen, ligger saken an til å bli nedstemt i Stortinget i juni.
Det var på et arrangement i regi av Oslo Cancer Cluster at statssekretær Karl Kristian Bekeng nylig gikk ut med anslaget på hva Fremskrittspartiets forslag om å inflasjonsjustere terskelverdien for legemidler vil koste.
Prislappen var ifølge Bekeng i overkant av 1,2 milliarder kroner.
Tallet avviker fra beregningsgrunnlaget FrP selv viser til i representantforslaget Dokument 8:238 S, der forslagsstillerne skriver at en oppjustering på 40 prosent vil gi «en økning i legemiddelbudsjettet i spesialisthelsetjenesten på om lag 4 prosent, noe som utgjør 0,2 prosent av det totale spesialisthelsetjenestebudsjettet i 2030».
HealthTalk ba derfor Helse- og omsorgsdepartementet om innsyn i beregningsgrunnlaget for Bekengs anslag.
Nå bekrefter departementet at milliardtallet er beregnet på et bredere grunnlag enn det FrP selv viser til i sitt budsjettanslag.
640 millioner fra blåresept
I sitt svar til HealthTalk oppgir HOD at 1,2 milliarder-tallet består av to deler: legemiddelutgifter i spesialisthelsetjenesten og legemiddelutgifter over folketrygden, altså blåreseptordningen.
Departementet skriver:
«Utgiftene over folketrygden til legemidler utgjorde 16 mrd. kroner i 2024. 4 pst. av dette tilsvarer 640 mill. kroner.»
Videre skriver HOD:
«Utgiftene til legemidler i spesialisthelsetjenesten utgjorde 14,6 mrd. kroner i 2024. 4 pst. av dette tilsvarer 584 mill. kroner.»
Til sammen utgjør dette 1,224 milliarder kroner.
Dermed viser departementets eget regnestykke at mer enn halvparten av Bekengs milliardanslag — 640 millioner kroner — ikke gjelder legemidler i spesialisthelsetjenesten, men legemidler finansiert over folketrygden.
Bekrefter HealthTalks spørsmål
HealthTalk spurte HOD om det stemmer at beregningen på 1,2 milliarder kroner inkluderer både spesialisthelsetjenesten og folketrygdens legemiddelutgifter.
Departementet svarer:
«Det stemmer. Alternativkostnaden gjelder hele helsetjenesten, også Folketrygdfinansierte legemidler.»
Dermed bekrefter HOD at Bekengs anslag ikke er beregnet utelukkende på bakgrunn av legemiddelbudsjettet i spesialisthelsetjenesten, slik FrPs eget prosentanslag i representantforslaget tar utgangspunkt i.
Selve prosentmetoden er lik i begge regnestykker: 4 prosent av legemiddelutgiftene.
Forskjellen ligger i hva prosenten anvendes på.
FrP viser til en økning på 4 prosent av legemiddelbudsjettet i spesialisthelsetjenesten. HOD har på sin side lagt til grunn 4 prosent av samlede legemiddelutgifter i både spesialisthelsetjenesten og folketrygden.
Gjelder 2024 — ikke 2030
HealthTalk ba også HOD presisere hvilket år merkostnaden på 1,2 milliarder kroner gjelder.
Departementet svarer kort:
«2024.»
Dette innebærer at Bekengs anslag ikke er direkte sammenlignbart med FrPs egen formulering i representantforslaget, som viser til spesialisthelsetjenestebudsjettet i 2030.
Forskjellen mellom de to anslagene handler dermed både om budsjettgrunnlag og årstall.
FrPs anslag gjelder 0,2 prosent av spesialisthelsetjenestebudsjettet i 2030. HODs anslag gjelder 4 prosent av legemiddelutgiftene i både spesialisthelsetjenesten og folketrygden i 2024.
Det innebærer at uenigheten mellom regjeringen og FrP i praksis ikke handler om selve regneprinsippet, men om to andre forhold: hvilke budsjettområder som inkluderes, og hvilket år som legges til grunn.
LMI: - Må ta beslutningen basert på riktig grunnlag
Også Legemiddelindustrien mener HODs beregning gir et misvisende bilde av kostnaden ved å heve terskelverdien.
– HOD skaper her et feilaktig inntrykk av at kostnadene ved økt terskelverdi er større nå enn det som er reelt, sier Barbara Suter direktør for legemiddeltilgang i LMI.
Hun viser til at beregningen HOD selv oppgir for spesialisthelsetjenesten, på 584 millioner kroner, etter LMIs syn må forstås som en fremtidig effekt – ikke som en umiddelbar merkostnad.
– Beregningene de selv viser til på cirka 600 millioner kroner i spesialisthelsetjenesten kommer først i 2030 – og den beregningen baserte seg på økt terskelverdi fra i fjor, 2025, sier Suter.
Hun mener en uendret terskelverdi gradvis svekker tilgangen til nye behandlinger.
– At terskelverdien har stått stille i over ti år betyr at hvert år blir innføring av nye legemidler som kan behandle norske pasienter gradvis nedprioritert, sier Suter.
LMI har lenge presset på for en oppjustering av terskelverdien. Også flere pasient- og fagorganisasjoner har tatt til orde for at dagens nivå bør oppdateres, mens DMP og Helsedirektoratet i sin hurtigutredning anbefalte å vente med en midlertidig justering til et sikrere kunnskapsgrunnlag foreligger.
– Nå har Stortinget sjansen til å snu dette, slik ikke bare LMI, men også Legeforeningen, Kreftforeningen, LHL og en rekke andre pasientforeninger oppfordrer til. Da må de ta en beslutning basert på riktig grunnlag, sier Suter.
