Nye metoder-lege og UCB-sjef «oversetter» hverandres floskler på LinkedIn
Rådgivende lege Michael Vester i Nye metoder og Fredrik Arneberg i legemiddelselskapet UCB har gitt hver sin humoristiske «tolkningsguide» til motpartens språkbruk. Bak spøken ligger de reelle skillelinjene i den norske prisdebatten.
Publisert
Sist oppdatert
Rådgivende lege Michael Vester i Nye metoder la nylig ut en «veiledning» på LinkedIn til hvordan de vanligste påstandene fra legemiddelindustrien bør forstås. Formatet er en oversettelse fra industrispråk til det Vester mener er den egentlige meningen:
«Det kommer stadig nye til på dette feltet, så her er en rask veiledning til tolkning av de vanligste påstandene fra legemiddelindustrien», skriver han i innledningen.
I oppslaget hans blir «Norge har lav betalingsvilje» til «Vi satte en pris som ikke tåler dagslys», «Vi ønsker dialog» til «Vi aksepterer ikke et nei», og «Internasjonal praksis viser…» til «Vi fant ett land som sa ja, og ignorerer resten».
Fredrik Arneberg, Country Lead Norway og HEOR Lead Nordics i UCB, svarte med en egen versjon rettet den andre veien – «Corporate Bureaucracy Bullshit – Myndighetsutgaven». «Det er gøy med AI, Michael Vester! God sommer», skrev han.
Her blir myndighetenes formuleringer snudd på hodet:
«Modellen er objektiv» oversettes til «Alle modeller bygger på verdivalg om hva som skal telle – og hva som ikke skal telle», «Vi prioriterer pasientene» til «Så lenge de passer inn i regnearket», og «Pasientene blir hørt» til «De får uttale seg, men erfaringene deres påvirker sjelden resultatet».
Utvekslingen er lettbeint i formen, men punktene peker mot de faktiske uenighetene mellom system og industri: hva metodevurderingene måler, hvor QALY-tersklene ligger, og hvilken vekt pasienterfaringer får i beslutningene.
– Jeg tror de fleste som brenner for et fagfelt kjenner igjen følelsen av å lese eller høre noen beskrive det på en måte som får en til å tenke: «Nei, sånn er det jo ikke.» Den følelsen oppstår nok både hos myndigheter og i industrien, sier Arneberg i en kommentar til HealthTalk.
Han mener meningsutvekslinger som denne etter hans syn først og fremst et uttrykk for at man mangler gode mekanismer for faglig dialog mellom de sentrale aktørene i prioriteringssystemet.
– I flere saker har jeg sett at vanskelige problemstillinger kommer videre fordi HTA-systemene i blant annet Storbritannia, Canada og Australia legger bedre til rette for konstruktiv dialog mellom myndigheter, klinikere, pasientorganisasjoner og industri.
Slike prosesser svekker ikke uavhengigheten i beslutningene, mener Arneberg.
– Tvert imot kan de gi et bedre beslutningsgrunnlag og større tillit til systemet.
Michael Vester har fått muligheten til å kommentere innlegget, men har valgt å ikke gi ytterligere kommentarer utover LinkedIn-innlegget.
