Jusekspert om milliardanbud: – Kan dreie seg om flere alvorlige lovbrudd
Anne Kjersti Befring, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, reagerer kraftig på saksgangen da Norges største legemiddelanbud ble avlyst og skrevet om. – Det er ikke holdbart med en uformell og ubegrunnet avblåsning, mener hun.
Publisert
Sist oppdatert
«Basert den dokumentasjonen HealthTalk beskriver, kan det dreie seg om flere alvorlige lovbrudd i denne saken».
Det skriver Anne Kjersti Befring, professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, der hun har fagansvar for helserett.
HealthTalk har bedt Befring vurdere saken etter at HealthTalk i forrige uke dokumenterte hvordan onkologianbudet – Norges største legemiddelanbud, verdt mer enn 6,3 milliarder kroner – ble avlyst og lyst ut på nytt, kun basert på én telefonsamtale.
Bakgrunnen var at Oslo universitetssykehus ikke tok i bruk sprøyteversjonen av immunterapien Opdivo, selv om den var rangert med lavest behandlingskostnad i gjeldende anbud.
Innsyn HealthTalk har fått, viser at kontakten mellom Sykehusinnkjøp og OUS før avlysningen bestod av én telefonsamtale uten referat. Ingen andre helseforetak ble konsultert, og de interne vurderingene bak avlysningen er unntatt offentlighet.
«Sykehusinnkjøp er ikke enig i at det er begått lovbrudd i denne anskaffelsen. Verken før, under eller etter avlysningen», skriver Pål Rydstrøm, fagsjef for divisjon Legemidler i Sykehusinnkjøp, i en e-post til HealthTalk. Les hele svaret til Sykehusinnkjøp her:
– Oppsiktsvekkende
Befrings vurdering er at saken kan reise flere alvorlige rettslige problemstillinger.
Hun reagerer særlig på at et nasjonalt anbud kan bli avlyst og skrevet om på et grunnlag som, ut fra dokumentasjonen HealthTalk har fått innsyn i, ikke er skriftlig dokumentert.
«Det er oppsiktsvekkende dersom helseforetakene tror at de kan avblåse gjennomførte anbud på et grunnlag som ikke dokumenteres, og etter en telefonsamtale med en representant for ett sykehus, når anbudet gjelder hele landet», skriver Befring.
Hun mener saken reiser alvorlige spørsmål om dokumentasjon, etterprøvbarhet og lovmessig saksbehandling.
«Både prosessen og begrunnelsen må dokumenteres og dette må være etterprøvbart. Det er ikke holdbart med en uformell og ubegrunnet avblåsning», skriver hun.
Befring understreker at dersom rammene for et offentlig anbud skal endres må det skje etter lovkravene, og ikke på en slik måte som Sykehusinnkjøp har gjort dette.
«Hvis Sykehusinnkjøp har gjort alvorlig feil i anbudsrunden må reglene følges for hvordan dette kan rettes opp», skriver Befring.
Hun peker på at offentlige anbud skal ivareta flere grunnleggende hensyn.
«Offentlige anbud skal ivareta de pliktene sykehus har til å prioritere, kvalitet, samfunnsøkonomi, og likeverdighet i konkurransen».
Dermed blir spørsmålet ikke bare om Sykehusinnkjøp hadde adgang til å avlyse og lyse ut konkurransen på nytt. Spørsmålet er også om prosessen som ledet frem til endringen var tilstrekkelig dokumentert, begrunnet og etterprøvbar.
Risiko for feil og svikt
Befring mener saken illustrerer en bredere svakhet ved innkjøps- og beslutningssystemene i helseforetakene.
«Generelt sett er risikoen for feil og svikt i dette systemet svært høy, fordi det ikke innhentes medisinske vurderinger eller foretas risikovurderinger, før det treffes viktige vedtak. Dette har Riksrevisjonen pekt på i flere rapporter», skriver jusprofessoren.
Klinikkleder Sigbjørn Smeland ved Kreftklinikken har overfor HealthTalk vist til at OUS ønsker å innføre hybriddosering, der dosen beregnes ut fra pasientens vekt, men med en fast maksimal dose som øvre tak.
For nivolumab og pembrolizumab krever dette intravenøs administrasjon.
OUS har også vist til at mange pasienter får immunterapi sammen med intravenøs kjemoterapi, og at gevinsten ved å gi ett av legemidlene subkutant derfor kan være mer begrenset.
Samtidig er OUS’ egne kostnadsberegninger ikke delt med HealthTalk, fordi de bygger på konfidensielle legemiddelpriser. Det gjør at offentligheten ikke kan etterprøve om OUS’ modell samlet sett gir lavere eller høyere kostnad enn å følge anbudets rangering.
Befring understreker at dersom Sykehusinnkjøp mener det det er begått en alvorlig feil i selve anbudsrunden, kan feilen ikke rettes opp formløst. – det finnes egne regler for hvordan det skal skje. En endring av rammene kan ikke gjøres uten dokumentasjon.
Manglende åpenhet
Befring mener manglende innsyn og åpenhet er en sentral del av problemet. At HealthTalk verken får innsyn i de interne vurderingene eller kan etterprøve prosessen, er ifølge Befring en del av et større mønster.
– Det at HealthTalk ikke får innsyn og at prosessen heller ikke er transparent føyer seg inn i en rekke av utfordringer i helseforetaksmodellen. Dette er gjennomgående og skaper høy risiko for svikt slik vi har sett i flere saker Riksrevisjonen har gjennomgått, og for styring i strid med samfunnsoppdraget til høy kostnad», skriver hun.
Befring peker på at helseforetakene forvalter offentlige ressurser, og at de derfor er bundet av regelverket om forsvarlig forvaltning, offentlige innkjøp og åpenhet.
«Kravene om dokumentasjon, og til prosess, samt til likebehandling, forutsigbarhet og åpenhet i anbudsprosesser skal motvirke svikt, og ulike former for korrupsjon», skriver helserett-eksperten.
