Norsk test kan gjøre kostbar kreftbehandling mer treffsikker

Antistoff-legemiddelkonjugater, ofte omtalt som ADC-er, er blant de mest omtalte feltene i moderne kreftbehandling. Legemidlene kombinerer et målrettet antistoff med en cellegiftlast, og skal i prinsippet levere cellegiften mer presist til kreftcellene.

Men i klinikken er treffsikkerheten fortsatt en utfordring: Mange pasienter får liten eller ingen effekt, selv om kreftcellene uttrykker markøren legemidlet er rettet mot.

Nå mener forskere ved Oslo universitetssykehus at de har funnet en viktig del av forklaringen.

Ifølge OUS har forskergruppen til Anette Weyergang ved Institutt for kreftforskning utviklet en biomarkørbasert test som kan si mer om hvordan ADC-legemidler tas opp og transporteres inne i kreftcellene – ikke bare om legemidlet binder seg til overflaten av cellen.

– Vi har identifisert biomarkører som kan forbedre pasientseleksjonen dramatisk, sier Weyergang til OUS.

Prosjektet har også en klinisk forankring ved brystonkologisk miljø på OUS, der Olav Engebråten, overlege og professor ved Seksjon for brystonkologi, er involvert.

Ser på hva som skjer inne i cellen

Dagens bruk av ADC-er baserer seg i stor grad på markører på kreftcellenes overflate. Det klassiske eksempelet er HER2, som brukes for å vurdere behandling med HER2-rettede legemidler.

Men ADC-legemidler må ikke bare binde seg til kreftcellen. De må også tas opp i cellen og transporteres videre til riktig sted for at cellegiftlasten skal frigjøres og virke.

Det er her Rab-proteinene kommer inn.

Rab-proteiner er involvert i intracellulær transport – altså hvordan stoffer beveger seg inne i cellen etter at de er tatt opp. Forskergruppen har særlig studert RAB5A, et protein knyttet til tidlig endosomal transport.

OUS opplyser at forskernes data tyder på at responsraten for Kadcyla (trastuzumabemtansine/T-DM1) kan økes til over 90 prosent dersom pasientene velges ut med den nye biomarkørtesten. Ifølge sykehuset kan dette potensielt spare OUS for rundt 50 millioner kroner årlig, fordi færre pasienter får kostbar behandling uten effekt.

Ved OUS behandles rundt 100 brystkreftpasienter årlig med ADC-preparatet Kadcyla som ifølge sykehuset koster over én million kroner per pasient.

Behovet for bedre seleksjon er allerede synlig

Spørsmålet om hvem som bør få HER2-rettet behandling er ikke bare teoretisk.

HealthTalk omtalte nylig tall fra Kreftregisterets årsrapport for 2025, som viste at 81,3 prosent av pasientene under 75 år med metastatisk HER2-positiv brystkreft fikk førstelinje metastatisk HER2-rettet behandling i perioden 1. januar 2019 til 30. juli 2025. Det betyr at 18,7 prosent – nær én av fem – ikke var registrert med slik behandling.

Nær én av fem under 75 fikk ikke HER2-rettet behandling ved brystkreft med spredning

Onkolog Egil Støre Blix ved Universitetssykehuset Nord-Norge understreket overfor HealthTalk at tallene må tolkes med varsomhet. Manglende behandling kan skyldes redusert allmenntilstand, skrøpelighet, annen sykdom, bivirkninger av tidligere behandling eller hvilken behandling pasienten fikk for primærsykdommen.

Likevel peker tallene på et viktig poeng: Selv når en etablert biomarkør som HER2 er til stede, er behandlingsvalget i metastatisk brystkreft mer komplisert enn et ja eller nei til én markør.

For ADC-legemidler kan behovet for bedre seleksjon bli enda større, fordi effekten ikke bare avhenger av at legemidlet binder seg til kreftcellen, men også av hva som skjer etter at det er tatt opp i cellen.

Dokumentert i kliniske kohorter

Forskergruppen publiserte allerede i 2021 en studie i Nature Communications som peker på RAB5A som en mulig prediktiv biomarkør for respons på trastuzumabemtansin, bedre kjent som Kadcyla.

I studien fant forskerne først en tydelig sammenheng mellom RAB5A-uttrykk og følsomhet for T-DM1 i fem HER2-positive cellelinjer. Deretter ble funnet undersøkt i pasientmateriale fra den kliniske I-SPY2-studien, der RAB5A var assosiert med respons hos pasienter behandlet med T-DM1 og pertuzumab, men ikke i kontrollarmen med trastuzumab og paklitaksel. Sammenhengen ble også bekreftet i materiale fra KAMILLA-studien.

Funnene støtter hypotesen om at biomarkører for ADC-behandling ikke bare bør beskrive hva som finnes på kreftcellens overflate, men også hvordan legemidlet håndteres etter at det er tatt opp i cellen.

Det er særlig relevant for ADC-er, fordi disse legemidlene virker inne i cellen. Antistoffet fungerer som en målrettet transportør, men effekten avhenger av at cellegiftlasten faktisk frigjøres på riktig sted.

Ikke alle ADC-er virker likt

I en nyere studie, publisert i Therapeutic Advances in Medical Oncology i 2025, undersøkte forskerne to HER2-rettede ADC-er: T-DM1 og trastuzumabderukstekan, bedre kjent som Enhertu.

Studien viser at intracellulær transport har betydning for begge legemidlene, men også at ADC-design spiller en avgjørende rolle. Forskerne fant at effekten av T-DXd i cellelinjene korrelerte med RAB5A-uttrykk, men ikke med HER2-uttrykk. Samtidig var sammenhengen med RAB5A sterkere for T-DM1 enn for T-DXd.

En mulig forklaring er forskjeller i linker og payload. T-DM1 er mer avhengig av transport til lysosomet for å frigjøre virkestoffet, mens T-DXd i mindre grad ser ut til å være avhengig av full transport til lysosomet før payload kan frigjøres og virke.

Dermed peker forskningen på et viktig poeng for hele ADC-feltet: Én biomarkør vil neppe være tilstrekkelig for alle ADC-er. Hvilke tester som trengs, kan avhenge av hvordan det enkelte legemidlet er bygget opp.

Fra forskning til selskap

Teknologien videreutvikles nå gjennom Rab Diagnostics, et selskap etablert på bakgrunn av forskningen ved OUS.

Gjennom innovasjonsprosjektet «Biomarker guided ADC therapy in cancer», finansiert med én million kroner fra Helse Sør-Øst, utviklet forskerne en prototype for diagnostisk testing. Ifølge OUS bygger prototypen på en immunhistokjemisk metode for å måle uttrykket av Rab5 i kreftprøver.

Tildelingen finansierte også oppstarten av Rab Diagnostics sommeren 2024, i samarbeid med Oslo Cancer Cluster Incubator. Selskapet arbeider nå med å videreutvikle prototypen mot et regulatorisk godkjent diagnostisk produkt.

På egne nettsider beskriver Rab Diagnostics målet som å utvikle verktøy, modeller og analyser som kan forutsi respons på ADC-behandling og støtte presisjonsmedisin i onkologi. Selskapet peker på at dagens pasientseleksjon ofte bygger på om kreftcellene uttrykker overflatemarkøren ADC-en binder seg til, men at dette ikke tar høyde for at legemidlet også må tas opp og bearbeides inne i cellen for å virke.

Kan få betydning for legemiddelutvikling

Dersom teknologien valideres videre, kan den få betydning utover dagens behandling av brystkreftpasienter.

For pasientene kan bedre seleksjon bety større sannsynlighet for effekt – og mindre risiko for å få en belastende behandling som ikke virker.

For sykehusene kan det gi mer rasjonell bruk av svært kostbare legemidler.

For legemiddelselskaper kan bedre biomarkører bidra til mer presis pasientseleksjon i kliniske studier. Rab Diagnostics skriver at teknologien kan brukes til å velge riktige pasienter til kliniske ADC-studier, med potensial for å øke responsraten og redusere kostnader og risiko i ADC-utvikling.

Samtidig er teknologien foreløpig ikke en rutinetest i klinikken. Den må videreutvikles, valideres og godkjennes regulatorisk før den eventuelt kan tas i bruk som beslutningsstøtte i pasientbehandlingen.

For norsk kreftforskning er prosjektet likevel et tydelig eksempel på hvordan biologisk innsikt kan få direkte klinisk og helseøkonomisk betydning.