Ahus-nevrolog: Dårlig kapasitet tvinger fram lik behandling for alle migrene-pasienter

– Jo mer vi behandler én pasient, jo færre blir det til alle.

Slik oppsummerer Kjersti Grøtta Vetvik, nevrolog og overlege ved Akershus universitetssykehus, dilemmaet hun og kollegene står i når de effektive injeksjonsbehandlingene mot migrene skal nå fram til pasientene.

Vetvik og Hodepine Norge-leder Laila Mathisen er gjester i siste episode av HealthTalk-podcasten, der kapasitetsutfordringer i norske migrenebehandling står i fokus. Se hele episoden her:

– Rett og slett ikke nok timer tilgjengelig

For botulinumtoksin – botox – som skal settes hver tolvte uke, er det sjelden mangel på hender som stopper behandlingen, ifølge Vetvik. 

En nevrologisk poliklinikk har et begrenset antall rom og åpningstider, og innenfor det skal samtlige pasienter få time. Når intervallene sprekker, blir pasientene dårligere.

– Det er rett og slett ikke nok timer tilgjengelig på sykehuset, sier hun. 

Konsekvensen er en skvis nevrologene kjenner godt. I motsetning til private aktører kan ikke offentlige sykehus avvise pasienter uten en faglig begrunnelse. Med for mange pasienter å behandle tvinges avdelingene til å lage et rammeverk som kan ramme den persontilpassede behandlingen – for eksempel ved at alle får tolv uker mellom botoxdosene, også de som tidligere har fått tettere intervaller og hatt bedre effekt av det. 

Advarer: Pasienter med migrene mister individuell injeksjonsbehandling

– Her må vi bare gjøre det likt for alle, for vi har ikke kapasiteten,» beskriver Vetvik som logikken bak.

Fastlegene kan løse deler av problemet

For en lege som vil gjøre mest mulig, er det ingen god følelse, erkjenner hun. Hadde hun jobbet privat eller i avtalepraksis, kunne hun tilpasset mer. 

– Men på et sykehus har vi bare de timene og de rommene vi har.

Hovedløsningen hun peker på, er å trekke fastlegene tettere inn. Selve injeksjonen er ifølge Vetvik «absolutt ikke noe nevrologer trenger å gjøre» – på Ahus settes botoxen av seks opplærte sykepleiere, andre steder av helsesekretærer. Et tettere samarbeid med fastleger, som kjenner pasientene og er geografisk nær dem, ville etter hennes syn vært en vinn-vinn. Men slik hun forstår det, er en tidligere refusjonsordning som lot fastleger gjøre dette, kalt tilbake.

Selve søknaden og diagnosevurderingen mener Vetvik derimot fortsatt hører hjemme hos spesialisten. 

– En pasient som ikke har kommet i mål med tre forebyggende medisiner, bør få en ny vurdering for å utelukke at det egentlig dreier seg om en annen tilstand som ligner kronisk migrene – eller om bivirkninger av medisiner pasienten allerede står på, sier nevrologen. 

Hun viser blant annet til pasienter med kronisk migrene-lignende hodepine som forsvinner når en p-pille seponeres.

Oppfordring til Helsedirektoratet

Det største grepet ligger likevel lenger opp i systemet, mener Vetvik. Hun etterlyser nasjonale retningslinjer og felles kjøreregler for et helhetlig migreneforløp – fra hva pasienten kan forvente hos fastlegen, til hvem som skal henvises til nevrolog og når. 

Det er en direkte oppfordring til Helsedirektoratet, bekrefter hun, og noe fagmiljøet har etterspurt i årevis.

Et slikt arbeid koster penger og må oppdateres jevnlig, og så vidt hun vet, foreligger det ingen konkrete planer.

En del av problemet er ifølge nevrologen at ingen ser helheten. 

– Det migrenerelaterte sykefraværet har økt med 50 prosent siden 2019 – ikke fordi medisinene svikter, men fordi flere får riktig diagnose, påpeker hun. 

Likevel er regningen splittet mellom Helfos legemiddelbudsjett, sykehusenes kapasitet og NAVs utgifter, uten at noen gjør en totalvurdering.

Konsekvensene av underbehandling starter tidlig, med tapt skolegang og utdanning, og for noen tidlig uførhet. 

– Du mangler håndballtrenere, korpsledere, FAU-representanter, sier Vetvik, og peker på de store indirekte samfunnskostnadene ved å ha mennesker i sin mest aktive alder satt ut av spill.

Lytt til hele episoden med Vetvik og generalsekretær Laila Mathisen i Hodepine Norge her: