Omstridt anbudsendring kan gi mindre bruk av subkutan immunterapi
Flere universitetssykehus sier til HealthTalk at endringene i onkologianbudet vil kunne øke bruken av infusjonsbasert immunterapi. Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) forventer lavere bruk av subkutan immunterapi – selv om sykehuset i dag ligger over landsgjennomsnittet.
Publisert
Sist oppdatert
– Samlet vil dette sannsynligvis føre til at andelen subkutan administrasjon går noe ned hos oss.
Det skriver avdelingsleder Magnar J. Johansen ved kreftavdelingen på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), i en e-post til HealthTalk. Ved UNN ligger den subkutane bruken allerede over landsgjennomsnittet på 72 prosent. Likevel venter Johansen at det frie valget fra 1. oktober vil kunne dempe denne utviklingen, ikke forsterke den.
Dette sier sykehusene
HealthTalk har bedt alle universitetssykehusene i Norge – med unntak av Oslo universitetssykehus – kommentere den kontroversielle endringen i onkologianbudet – Norges største legemiddelanbud.
Et nytt avtalepunkt førte til at sykehusene fra 1. oktober kan velge mellom intravenøs og subkutan administrasjon av samme virkestoff fra samme leverandør, så lenge ingen annen leverandør er rangert mellom dem. Endringen kom etter én telefonsamtale mellom Oslo universitetssykehus og Sykehusinnkjøp, uten skriftlig dokumentasjon, og uten at de øvrige helseforetakene ble spurt.
I dagens avtaleperiode er subkutan Opdivo rangert øverst i de aktuelle indikasjonene. OUS er det eneste universitetssykehuset som ennå ikke har tatt i bruk subkutan Opdivo i det hele tatt, til tross for anbudsanbefalingen om å ta det i bruk.
Vil unngå unødvendig overbehandling
Johansen ved UNN begrunner forventningen om nedgang i sprøytebruken dels faglig, dels økonomisk: Fagmiljøet vektlegger ifølge ham «individuell tilpasning fremfor standardiserte doser for å unngå unødvendig overbehandling».
– Den samlede ressursbruken for helsetjenesten bør være styrende, forutsatt at behandlingsformene medisinsk sett er likeverdige, skriver han til HealthTalk.
Samtidig understreker han at subkutan behandling kan være et svært godt alternativ dersom de økonomiske kostnadene er like.
– Det beste er uansett å ha mulighet til begge alternativer, slik at behandlingen kan tilpasses den enkelte pasients behov, skriver Johansen.
Haukeland: Avgjørende handlingsrom
Det var nettopp ønsket om såkalt hybrid dosering som aktualiserte diskusjonen om infusjon versus sukutan, forteller Oddbjørn Straume, professor og direktør ved kreftklinikken på Haukeland universitetssjukehus i Bergen:
– Om beslutningen om å endre anbudet ikke hadde kommet så ville vi ikke hatt muligheten til å persontilpasse behandlingen til pasienter med lav vekt, siden den subkutane versjonen kommer i fast dose, skriver Straume.
Ved Haukeland er bruken av subkutan administrasjon allerede høy for den ene av de to mest brukte PD-1-hemmerne, ifølge Straume. For den andre tilsier sykehusets beregninger at ressursbesparelsen ved hybrid dosering er så stor at klinikken fra oktober vil starte med intravenøs administrasjon med vektbasert dosering. På sikt vil Haukeland vurdere om samme tilnærming skal brukes for begge legemidlene.
– Beslutningen var avgjørende for dette handlingsrommet, skriver Straume.
Straume understreker at forskjellene i administrasjons- og apotekkostnader varierer fra foretak til foretak.
– Det er viktig å presisere at denne variasjonen går på administrasjonsform og ikke på kvaliteten på behandlingen, skriver han.
At endringen ikke bare åpner for sprøyteformen, men også for å kunne velge bort den, er et gjennomgående poeng i svaret hans:
– Vi er begeistret for at vi kan bruke subkutan administrasjonsform, men trenger handlingsrom til å få velge den intravenøse formen i de tilfellene vi mener at dette er gunstig for pasientene våre samt bærekraftig for ressursene våre.
Straume påpeker at både samlet ressursbruk og hensynet til det enkelte budsjettet inngår i vurderingene til Nye metoder og Sykehusinnkjøp.
Ingen ble hørt – ingen reagerer
Avgjørende for milliardanbud-saken er at endringen kom etter innspill fra ett sykehus, uten at de øvrige helseforetakene ble spurt. Ingen av sykehusene som har svart, ble formelt kontaktet før beslutningen.
– Nei, vi ble ikke formelt kontaktet i forkant, men problemstillingen knyttet til dette anbudet har vært gjenstand for diskusjon og er kjent mellom sykehusene, skriver Johansen ved UNN.
Til selve framgangsmåten har sykehuset ingen innvendinger:
–Vi forholder oss til de beslutningene og rammene som settes av Sykehusinnkjøp, og har ingen øvrige merknader til selve prosessen, skriver Johansen.
Heller ikke Haukeland reagerer. Straume kjenner ikke til om Kreftklinikken ble kontaktet direkte i forkant, men ville uansett ønsket beslutningen velkommen, og viser til at «Sykehusinnkjøp representerer alle helseforetakene, og våre eksperter bidrar inn i de forskjellige anbudene».
At selve endringen kom etter innspill fra ett enkelt sykehus, har han ingen problemer med, og begrunner det med tilliten til innkjøpsorganet:
– Vi trenger ikke å ta stilling til alle innspill som kommer i forbindelse med et anbud så lenge Sykehusinnkjøp handler i alle foretaks interesse, skriver Straume.
Holder seg til subkutan
Stavanger universitetssjukehus følger anbudsanbefalingene fra Sykehusinnkjøp, og overlege Maria Nyre Vigmostad ved avdeling for blod- og kreftsykdommer holder seg til prosessrammene:
– I Helse Stavanger fylgjer me anbuda frå Sykehusinnkjøp HF, uttaler hun.
Sykehuset bruker som hovedregel sprøyteformen, og at de gjør det «så lenge ikkje særlege grunnar tilseier noko anna; ved enkelte kombinasjonsbehandlingar gir me for eksempel intravenøst.»
Erfaringene er gode, og kreftmiljøet i Stavanger opplever at «det reduserer tidsbruk i poliklinikken og gir færre allergiske reaksjonar.»
Ut over det avstår hun fra å mene noe om prosessen, og «vil vise til Sjukehusinnkjøp for spørsmål rundt anbudsprosess og det juridiske.»
Akershus universitetssykehus rakk ikke å svare på de konkrete spørsmålene.
– På grunn av ferieavvikling har vi dessverre ikke hatt anledning til å innhente de nødvendige faglige vurderingene og opplysningene fra onkologisk fagmiljø innen fristen, skriver fagdirektør Geir Arne Larsen, som derfor ikke kan kommentere verken anbudsprosessen eller lokale behandlingsvalg.
På generelt grunnlag understreker han at «Akershus universitetssykehus følger de nasjonale beslutningene og de til enhver tid gjeldende avtaler og anbefalinger for legemiddelbruk», og at «valg av behandling skjer på grunnlag av gjeldende faglige retningslinjer og med utgangspunkt i hva som er best for pasientene».
Også han viser prosessspørsmålene videre:
–Spørsmål om gjennomføringen eller endringer i den nasjonale anbudskonkurransen bør rettes til Sykehusinnkjøp, som er ansvarlig for prosessen.
