Lager CAR-T direkte i kroppen: Ingen målbare kreftceller etter én måned

Den nye CAR-T-teknologien KLN-1010 har nå vært testet i 18 myelomatosepasienter. Etter én måned var det ikke mulig å måle restsykdom i benmargen hos noen av pasientene med tilgjengelige MRD-data. Samtidig kommer det første alvorlige sikkerhetsvarselet: ett tilfelle av alvorlig ICANS.

Gjør noe helt nytt

KLN-1010 gjør noe helt annet enn dagens CAR-T-behandlinger: I stedet for å hente ut pasientens T-celler, sende dem til avansert laboratorieproduksjon og gi cellegift før cellene settes tilbake, skal behandlingen programmere immuncellene direkte inne i kroppen.

Behandlingen gis intravenøst og bruker en modifisert virusvektor til å gjøre pasientens egne T-celler om til anti-BCMA CAR-T-celler. Hvis teknologien lykkes, kan den kutte ut flere av de mest krevende trinnene i dagens CAR-T-prosess: cellehøsting, produksjon utenfor kroppen og lymfodepleterende forbehandling.

KLN-1010 er Kelonia Therapeutics’ ledende kliniske program. I april kunngjorde Eli Lilly og Kelonia at de har inngått en avtale om at Lilly skal kjøpe biotekselskapet, som har utviklet en in vivo genleveringsplattform for programmering av T-celler.

HealthTalk omtalte de første dataene fra inMMyCAR-studien etter ASH i desember 2025, der de fire første pasientene viste dype responser og MRD-negativitet. Nå foreligger en mer moden oppdatering. På ASCO 2026 la professor Phoebe Joy Ho fra University of Sydney frem data fra de første 18 behandlede pasientene i fase 1-studien. Studien ble også presentert på EHA i juni.

– En veldig kul studie

Overlege og myelomatoseekspert Tobias Slørdahl ved St. Olavs hospital kommenterte studien til HealthTalk da de første dataene ble presentert på ASH.

– Dette er en veldig kul studie. InMMyCar er første gang man viser at CAR-T kan lages i kroppen. I dagens prosess må vi høste celler, sende dem til produksjon i utlandet og vente i uker. Her tar du et viruskonstrukt og gjør transduksjonen direkte i pasienten, sa Slørdahl den gang.

Han pekte særlig på hvordan teknologien kan forenkle hele pasientreisen.

– Det gjør alt mye enklere. Du tar behandlingen fra hyllen, gir den intravenøst – ferdig med det.

På sikt tror Slørdahl at mer av behandlingen kan skje utenfor sengepost.

– Noe sykehusopphold vil nok være nødvendig, men etter hvert som erfaringen øker, vil mer og mer kunne være poliklinisk.

Ho fremhevet også på ASCO at den relativt sene debuten av cytokinfrigjøringssyndrom (CRS) og den foreløpig håndterbare sikkerhetsprofilen gjør poliklinisk dosering mulig.

Alle med MRD-data var negative

De 18 pasientene hadde en medianalder på 67 år og hadde fått median 3,5 tidligere behandlingslinjer. Om lag tre firedeler var refraktære mot henholdsvis proteasomhemmer, immunmodulerende behandling og anti-CD38-antistoff, mens 56 prosent var trippelklasserefraktære. Ingen hadde tidligere fått anti-BCMA-behandling.

Pasientgruppen hadde høy risiko: 72 prosent hadde høyrisiko-cytogenetikk, 28 prosent hadde ekstramedullær sykdom, og andelen plasmaceller i benmargen varierte opptil 90 prosent.

Blant de 14 pasientene som hadde MRD-data etter én måned, var samtlige MRD-negative. Det betyr at det ikke ble påvist målbar restsykdom i benmargen ved den aktuelle målemetoden.

De fire første pasientene var fortsatt MRD-negative ved seks måneder, og de to første pasientene var fortsatt i stringent komplett respons mer enn ni måneder etter behandling.

Den totale responsraten var 100 prosent. Halvparten av pasientene hadde oppnådd svært god partiell respons eller bedre.

Samtidig er dataene fortsatt tidlige. Ho opplyste at én pasient hadde progrediert etter tre måneder. I tillegg hadde én pasient blitt MRD-positiv ved måned tre, men på et svært lavt nivå og under kvantifiseringsgrensen.

Første alvorlige ICANS-tilfelle

Sikkerhetsbildet er fortsatt relativt gunstig, men ASCO-oppdateringen viser et mer nyansert bilde enn de første dataene fra ASH.

Alle tilfeller av CRS var grad 1–2. Det ble ikke rapportert CRS grad 3 eller høyere. CRS oppsto relativt sent, med median debut mellom dag 9 og 13, og varte median 2,5 til 3 dager.

Samtidig er det nå rapportert to tilfeller av ICANS. Det ene var grad 1, mens det andre var grad 3. Grad 3-hendelsen ble behandlet med steroider og anakinra, bedret seg raskt og gikk helt tilbake. Hendelsen varte i tre dager.

Det er ikke observert forsinket nevrotoksisitet.

Også cytopeniene fremstår foreløpig relativt kortvarige. Elleve pasienter fikk nøytropeni grad 3 eller høyere etter infusjon, med median varighet på tre dager. Seks pasienter fikk trombocytopeni grad 3 eller høyere, med median varighet på 5,5 dager. Det ble rapportert ett tilfelle av alvorlig pneumoni.

Fungerer også ved svekkede T-celler

På EHA ble det presentert en mer spesialisert analyse av de seks første pasientene i inMMyCAR-studien. Den viste at in vivo CAR-T-generering ble observert hos alle pasientene, til tross for stor variasjon i T-celletall, CD4/CD8-ratio, PD-1-ekspresjon og T-cellefenotyper før behandling.

Det er viktig fordi hele konseptet med in vivo CAR-T forutsetter at pasientens egne T-celler kan programmeres effektivt inne i kroppen – også etter flere tidligere behandlingslinjer.

Fortsatt fase 1

KLN-1010 fremstår som en av de mest interessante teknologiene innen myelomatosefeltet akkurat nå. Behandlingen har så langt vist at CAR-T-celler kan genereres og persistere uten lymfodepletering, og de tidlige responsdataene er sterke.

Samtidig er dette fortsatt en liten fase 1-studie med kort oppfølging. Det er uklart hvor varige responsene blir, hvordan sikkerhetsprofilen vil se ut i større studier, og hvordan KLN-1010 vil hevde seg mot etablerte BCMA-rettede CAR-T-behandlinger og bispesifikke antistoffer.

Det neste spørsmålet er derfor ikke bare om in vivo CAR-T virker, men om teknologien kan levere like dype og varige responser som dagens CAR-T-behandlinger – med enklere logistikk og lavere behandlingsbelastning.