Terskelverdien:
FrP om Bekengs milliardanslag: – Regjeringen overdriver kostnaden
Fremskrittspartiet mener regjeringen blåser opp prislappen på partiets forslag om å heve terskelverdien for legemidler. Kristian August Eilertsen (FrP) reagerer på at Helse- og omsorgsdepartementet inkluderer 640 millioner kroner i blåreseptutgifter i anslaget — uten å dokumentere hvilke legemidler som faktisk ville blitt påvirket.
Publisert
Sist oppdatert
Bakgrunnen er FrPs representantforslag om å justere terskelverdien for kostnadseffektivitet i helsetjenesten. Forslagsstillerne viser til at terskelverdien ikke har blitt inflasjonsjustert siden 2014, og mener prisveksten dermed har svekket terskelverdien i praksis. Ifølge FrP rammer dette norske pasienters tilgang til nye legemidler og behandlingsmetoder.
Striden kommer idet Stortingets behandling av FrPs representantforslag går inn i sluttfasen. Helse- og omsorgskomiteen skal etter planen avgi sin innstilling 28. mai, før saken skal behandles i Stortinget 9. juni. Komiteens innstilling vil i praksis avklare hvilket flertall forslaget har før den endelige voteringen. Dersom FrP ikke får flertall i komiteen, ligger saken an til å bli nedstemt i Stortinget i juni.
– Fremskrittspartiet mener regjeringen overdriver kostnaden ved å heve terskelverdien, sier Kristian August Eilertsen til HealthTalk.
Han reagerer på beregningen statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) nylig la frem, der kostnaden ved FrPs forslag ble anslått til i overkant av 1,2 milliarder kroner.
Helse- og omsorgsdepartementet har overfor HealthTalk bekreftet at anslaget består av 584 millioner kroner fra legemiddelutgifter i spesialisthelsetjenesten og 640 millioner kroner fra folketrygdens legemiddelutgifter, altså blåreseptordningen.
Til sammen utgjør dette 1,224 milliarder kroner.
Bestrider blåresept-regnestykket
Eilertsen mener regjeringen ikke har dokumentert hvorfor blåreseptordningen skal inngå i anslaget på samme måte som legemidler i spesialisthelsetjenesten.
– Vi har stilt spørsmål til helseministeren om hvordan han har kommet frem til kostnaden for folketrygden, og hans svar er at han har tatt utgangspunkt i samme vekst i folketrygden som det er beregnet for spesialisthelsetjenesten, uten å redegjøre nærmere for hvordan han har kommet frem til det. Fremskrittspartiet betviler at det vil være tilfelle, sier Eilertsen.
Ifølge FrP er det ikke gitt at en heving av terskelverdien vil ha samme budsjetteffekt for blåreseptlegemidler som for legemidler som vurderes i Nye metoder og besluttes innført i spesialisthelsetjenesten.
– Etter det FrP er kjent med, er det få eller ingen legemidler som har vært hindret av terskelverdien de senere årene, som var aktuelle for folketrygden. Heller ikke statsråden redegjør for legemidler som har truffet terskelverdien i denne kategorien, sier Eilertsen.
Krever bedre dokumentasjon
FrP-politikeren mener helseminister Jan Christian Vestre må legge frem et tydeligere grunnlag for beregningen dersom Stortinget skal kunne forholde seg til milliardanslaget.
– For at Stortinget skal kunne forholde seg til denne beregningen fra helseministeren, må han vise til hvordan han har kommet frem til dette tallet. Om han bare har stukket fingeren i været, eller om det er et mer solid grunnlag enn som så, sier Eilertsen.
I representantforslaget anslår FrP at en oppjustering på 40 prosent vil gi «en økning i legemiddelbudsjettet i spesialisthelsetjenesten på om lag 4 prosent, noe som utgjør 0,2 prosent av det totale spesialisthelsetjenestebudsjettet i 2030».
Har vært utredet
Spørsmålet om alternativkostnaden har allerede vært til behandling i Stortinget. I forbindelse med behandlingen av prioriteringsmeldingen ba stortingsflertallet regjeringen utrede en mulig justering av alternativkostnaden.
Direktoratet for medisinske produkter og Helsedirektoratet fikk deretter i oppdrag å gjennomføre en hurtigutredning. Arbeidsgruppen konkluderte med at det ikke bør gjøres en midlertidig justering av alternativkostnaden før det er gjennomført en grundigere utredning.
FrPs representantforslag går lenger enn denne anbefalingen, ved å be Stortinget pålegge regjeringen å justere terskelverdien nå.
HOD: Gjelder hele helsetjenesten
Helse- og omsorgsdepartementet har på sin side forsvart at folketrygdens legemiddelutgifter inkluderes i beregningen.
På spørsmål fra HealthTalk om HODs beregning inkluderer både spesialisthelsetjenesten og folketrygdens legemiddelutgifter, svarte departementet:
– Det stemmer. Alternativkostnaden gjelder hele helsetjenesten, også folketrygdfinansierte legemidler.
Departementet har også spesifisert hvordan milliardanslaget er beregnet:
– Utgiftene over folketrygden til legemidler utgjorde 16 milliarder kroner i 2024. Fire prosent av dette tilsvarer 640 millioner kroner.
Videre oppgir HOD at legemiddelutgiftene i spesialisthelsetjenesten utgjorde 14,6 milliarder kroner i 2024.
– Fire prosent av dette tilsvarer 584 millioner kroner, skriver departementet.
Til sammen gir dette et anslag på 1,224 milliarder kroner.
Strid om årstall
HealthTalk har også bedt HOD presisere hvilket år merkostnaden på 1,2 milliarder kroner gjelder. Departementet svarer at beregningen er basert på 2024-tall.
Eilertsen mener samtidig at FrPs eget anslag ikke skal forstås som en umiddelbar virkning neste år, men som en samlet effekt frem mot 2030.
– Anslaget om økte utgifter til legemidler som departementet baserer seg på, er ikke en umiddelbar virkning neste år, men et anslag på hva den totale effekten vil være i 2030. Det er en vesensforskjell, sier han.
Dermed står partene mot hverandre både i spørsmålet om hvilke budsjettområder som skal inkluderes, og hvilket år beregningen skal knyttes til.
FrPs anslag viser til spesialisthelsetjenestens legemiddelbudsjett og effekten i 2030. HODs milliardanslag bygger på 2024-utgifter for både spesialisthelsetjenesten og folketrygden.
– Lar oss ikke skremme
Eilertsen understreker at FrP ikke lar seg skremme av departementets kostnadsanslag.
– Til syvende og sist lar ikke Fremskrittspartiet seg skremme av disse tallene. Det er forholdsvis moderate utgifter som i ytterste konsekvens kan berge liv, sier han.
Han mener forslaget handler om å gi norske pasienter raskere tilgang til nye legemidler og behandlingsmetoder.
– Sammenlignet med den enorme sløsingen som foregår ellers, mener Fremskrittspartiet at dette er fornuftig bruk av skattebetalernes penger, sier Eilertsen.
Striden om Bekengs milliardanslag handler dermed ikke bare om hvor mye FrPs forslag vil koste, men også om hvordan kostnaden skal beregnes: om blåreseptordningen skal regnes inn, om 2024-tall kan brukes opp mot et anslag for 2030, og om en høyere terskelverdi faktisk vil påvirke folketrygdens legemiddelutgifter på samme måte som legemidler i spesialisthelsetjenesten.
