Frp fremmer forslag om å justere terskelverdien – anklager regjeringen for trenering

Terskelverdien bygger i dag på et anslag på 275 000 kroner per kvalitetsjustert leveår (QALY), som ikke er justert siden 2015. Ifølge Fremskrittspartiet innebærer det i praksis en gradvis innstramming i hva helsetjenesten er villig til å betale for nye behandlinger.

– Mener regjeringen trenerer

– Stortinget var tydelig i sin intensjon om at terskelverdien skulle justeres. Det har Direktoratet for medisinske produkter (DMP) ikke fulgt opp. Nå ønsker Arbeiderpartiet at vi skal vente på en ny studie, som fortsatt ikke har fått sitt mandat. Det er ikke noe annet enn trenering, sier stortingsrepresentant Julia Brännström Nordtug (Frp) til HealthTalk.

Hun viser til at Stortinget ba regjeringen både utrede et nytt norsk anslag på alternativkostnaden og gjennomføre en midlertidig vurdering basert på tilgjengelige data.

– Vi har respekt for at denne studien bør gjennomføres, men i mellomtiden mener Fremskrittspartiet at det er et politisk ansvar å justere terskelverdien, sier hun.

Vil justere i takt med inflasjonen

I representantforslaget ber Frp regjeringen om å justere terskelverdien i tråd med prisutviklingen fra 2016 til 2025, samt innføre en årlig justering basert på pris- og produktivitetsutviklingen.

Partiet mener dagens nivå i realiteten er blitt strammere over tid.

– Terskelverdien for hva vi er villige til å betale for nye helsetiltak har stått stille uten inflasjonsjustering i over ti år, samtidig som inflasjonen har vært på rundt 40 prosent. De som rammes, er pasientene, som i mange tilfeller får betydelig senere tilgang til nye legemidler enn pasienter i land vi vanligvis sammenligner oss med, sier Nordtug.

– Kan gå utover pasienter

Hun advarer mot konsekvensene dersom nivået ikke justeres.

– Det er positivt at Norge har vært en dyktig forhandler overfor legemiddelindustrien og har sikret norske pasienter nye, innovative medisiner til lavest mulig pris. Men dette må ikke skje på bekostning av pasienter som lider unødig eller dør tidligere fordi vi bruker for lang tid på å godkjenne nye medisiner, sier hun.

Trekker inn geopolitikk

Frp peker også på at rammevilkårene for legemiddelmarkedet er i endring.

– Norge står nå i en ny geopolitisk situasjon, og vi kan ikke risikere å prise oss ut av markedet. Konsekvensene kan bli at legemidler ikke lanseres her, og at kliniske studier ikke gjennomføres. Det vil ramme norske pasienter hardt, sier Nordtug.

Hun mener en inflasjonsjustering av terskelverdien er et viktig tiltak for å motvirke dette.

DMP anbefaler å avvente

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Helsedirektoratet leverte tidligere i år en hurtigutredning som konkluderte med at det ikke foreligger tilstrekkelig faglig grunnlag for en midlertidig justering av alternativkostnaden.

Rapporten var en oppfølging av Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av prioriteringsmeldingen.

Helse- og omsorgsdepartementet har opplyst at de nå gjennomgår høringssvarene etter rapporten, og at det foreløpig er for tidlig å si hvordan saken vil bli fulgt opp overfor Stortinget.

Vil ha politisk avklaring

Fremskrittspartiet mener spørsmålet om betalingsvillighet ikke kan overlates til faglige utredninger alene, men må avklares politisk. Ifølge partiet innebærer en uendret terskelverdi i praksis en gradvis nedprioritering av pasienter som ellers kunne fått tilgang til nye behandlinger.

– Fremskrittspartiet at det er et politisk ansvar å justere terskelverdien, sier Brännström Nordtug.