Helland om ny lungekreftstudie: – Kjempegode data, men tre års behandling er lenge

Resultatene fra fase 3-studien LIBRETTO-432 ble presentert på ASCO-kongressen i Chicago. Studien undersøkte selperkatinib som adjuvant behandling hos pasienter med stadium IB–IIIA RET-fusjonspositiv ikke-småcellet lungekreft etter kirurgi eller annen kurativ behandling.

I pasientgruppen med stadium II–IIIA sykdom reduserte selperkatinib risikoen for tilbakefall, progresjon eller død med 83 prosent sammenlignet med placebo (HR = 0,172). Etter to år var 91,5 prosent av pasientene som fikk selperkatinib fortsatt uten tilbakefall, progresjon eller død, mot 61,1 prosent i placeboarmen.

– Dette er jo kjempegode data. Det må jeg si, sier overlege og professor Åslaug Helland til HealthTalk.

Selperkatinib er allerede kjent fra behandling av avansert RET-fusjonspositiv ikke-småcellet lungekreft, og Helland beskriver legemidlet som en behandling man har god erfaring med.

– Selperkatinib er jo et legemiddel som vi kjenner fra før, og det er jo stort sett også godt tolerert, sier hun.

– Tre år er lenge

Samtidig mener Helland at behandlingsvarigheten må tas med i vurderingen av resultatene.

I studien fikk pasientene selperkatinib i opptil tre år etter operasjon eller annen lokalbehandling.

– Det er ganske lenge å stå på en behandling for en pasientgruppe der noen jo er friske fra før av, sier hun.

Hun peker på at flere pasienter avsluttet behandlingen før de tre årene var gått, sannsynligvis på grunn av bivirkninger eller andre forhold.

– Dette er helt klart en problemstilling som man må snakke om og diskutere med pasientene også.

Helland fremhever samtidig at den største gevinsten ble sett hos pasienter med mer avansert sykdom.

– Den største nytten var for de pasientene som har en mer utbredt sykdom. De med stadium III hadde betydelig større nytte av behandlingen enn de med stadium I, sier hun.

Ikke overrasket over effekten

Selv om forskjellen mellom behandlingsgruppene er stor, mener Helland at resultatene ikke nødvendigvis er overraskende.

– De som får selperkatinib får jo en effektiv behandling. Så det er kanskje ikke så overraskende at det er forskjell i hendelsesfri overlevelse, altså at det ikke har kommet et tilbakefall mens de står på medisinen, sier hun.

I studien var den hendelsesfrie overlevelsen etter to år 91,5 prosent i selperkatinib-armen, sammenlignet med 61,1 prosent i placeboarmen.

Glad for crossover

Et av aspektene ved studiedesignet Helland trekker frem som særlig positivt, er at pasienter som fikk tilbakefall i placeboarmen kunne krysse over og få selperkatinib.

– Jeg er veldig glad for å se at de har gitt mulighet til crossover, sier hun.

Hun mener dette blir viktig når forskerne senere skal analysere totaloverlevelse.

– Da kan vi på sikt få vite om det faktisk påvirker totaloverlevelsen om pasientene får behandlingen etter operasjon eller først ved tilbakefall.

Foreløpig er det for tidlig å si hvordan den sterke effekten på hendelsesfri overlevelse vil slå ut på totaloverlevelsen.

– Det er vanskelig å si. Men med crossover-designet vil vi kunne se om pasientene har like god nytte av å få selperkatinib når de får tilbakefall, sier Helland.

Må teste dersom behandlingen innføres

RET-fusjoner forekommer hos om lag én til to prosent av pasientene med ikke-småcellet lungekreft. Dersom selperkatinib blir godkjent som adjuvant behandling, mener Helland at biomarkørtesting må styrkes.

– Når man ser disse resultatene, og hvis dette kommer inn i handlingsprogrammet vårt, så må man teste for dette overalt i Norge. Pasientene må få mulighet til å få denne behandlingen, sier hun.

Hun tror det kan være variasjoner i dagens testpraksis.

– Men akkurat i dag har det jo ingen konsekvens, fordi dette ikke er godkjent behandling etter operasjon.

Før behandlingen eventuelt kan tas i bruk i Norge, må den gjennom regulatoriske godkjenninger og vurderes i systemet for Nye metoder.

Viktig for få pasienter

Selv om pasientgruppen er liten, mener Helland at betydningen for de aktuelle pasientene kan bli stor.

– Det er en veldig liten pasientgruppe i Norge. Men for de det gjelder, så er det jo kjempeviktig, sier hun.

Hun understreker at den signifikante forbedringen i hendelsesfri overlevelse er et viktig resultat.

– Det er en signifikant forskjell i hendelsesfri overlevelse, som jo er kjempeviktig for pasientene og familiene deres.