Jemperli bekrefter ASCO-sensasjonen – kan flytte immunterapi til tidlig endetarmskreft
Fire år etter at de første resultatene skapte overskrifter verden over, har GSKs registreringsrettede AZUR-1-studie nådd sitt hovedmål. For en utvalgt gruppe pasienter med lokalavansert endetarmskreft kan immunterapi alene bli nok – uten cellegift, strålebehandling eller kirurgi.
Publisert
Da de første resultatene ble presentert under ASCO-kongressen i 2022 og samtidig publisert i New England Journal of Medicine, vakte de internasjonal oppsikt. Alle de 12 første pasientene med lokalavansert dMMR/MSI-H endetarmskreft oppnådde komplett klinisk respons etter behandling med PD-1-hemmeren dostarlimab (Jemperli). Ingen trengte operasjon, strålebehandling eller cellegift.
Nå melder GSK at den globale fase 2-studien AZUR-1 har nådd sitt primære endepunkt og dermed bekrefter at de oppsiktsvekkende resultatene kan gjenskapes i en større, internasjonal studie.
Oppnådde studiens hovedmål
Ifølge Hesham Abdullah, som er global leder for onkologisk forskning og utvikling i GSK, viste den planlagte interimsanalysen at en klinisk betydelig andel av pasientene fortsatt hadde komplett klinisk respons minst ett år etter avsluttet behandling med dostarlimab alene. Selskapet har foreløpig ikke offentliggjort den eksakte responsraten.
Studien omfatter 154 pasienter med stadium II–III lokalavansert dMMR/MSI-H endetarmskreft fra en rekke land. Pasientene fikk ni behandlinger med dostarlimab over seks måneder, før de ble vurdert for ikke-operativ oppfølging dersom svulsten var forsvunnet.
Sikkerhetsprofilen var i tråd med tidligere erfaringer med legemidlet, opplyser GSK.
Selskapet vil nå sende dataene til legemiddelmyndigheter internasjonalt. Dostarlimab har allerede fått både Breakthrough Therapy- og Fast Track-status fra amerikanske FDA for denne indikasjonen.
Immunterapi brukes allerede i Norge
Immunterapi er allerede en etablert del av behandlingen for pasienter med dMMR/MSI-H kolorektalkreft i Norge – men ved metastatisk sykdom.
I januar 2022 innførte Beslutningsforum pembrolizumab (Keytruda) som førstelinjebehandling ved metastatisk MSI-H/dMMR kolorektalkreft. To år senere ble også kombinasjonen nivolumab (Opdivo) og ipilimumab (Yervoy) innført til utvalgte pasienter med metastatisk sykdom etter tidligere kjemoterapi.
Det nye med AZUR-1 er derfor ikke at denne biologiske undergruppen responderer godt på sjekkpunkthemmere. Det banebrytende er at immunterapien gis før sykdommen har spredt seg, med mål om å erstatte eller utsette cellegift, strålebehandling og kirurgi.
Kan endre standardbehandlingen
Dagens standardbehandling ved lokalavansert endetarmskreft består vanligvis av en kombinasjon av cellegift, strålebehandling og kirurgi.
Selv om mange blir kurert, kan behandlingen gi varige konsekvenser som permanent stomi, endret tarmfunksjon, seksuell dysfunksjon og infertilitet. Nettopp derfor vakte resultatene fra Memorial Sloan Kettering så stor internasjonal oppmerksomhet i 2022.
Dersom resultatene fører til regulatoriske godkjenninger, kan immunterapi bli flyttet frem til behandling av lokalavansert sykdom hos denne pasientgruppen – og potensielt gjøre det mulig for enkelte pasienter å unngå cellegift, strålebehandling og kirurgi.
Bygger videre på oppsiktsvekkende ASCO-data
AZUR-1 er utviklet for å bekrefte funnene fra studien ved Memorial Sloan Kettering Cancer Center.
Siden de første 12 pasientene ble presentert på ASCO i 2022, er datagrunnlaget gradvis blitt utvidet. På ASCO 2024 rapporterte forskerne at alle de 42 pasientene som hadde fullført behandlingen fortsatt hadde oppnådd komplett klinisk respons uten behov for kirurgi eller strålebehandling.
Mandagens melding er den første bekreftelsen på at også den globale registreringsrettede studien har nådd sitt forhåndsdefinerte hovedmål.
GSK opplyser at de detaljerte resultatene vil bli presentert på en kommende medisinsk kongress. Selskapet har ikke oppgitt hvilken, men tidspunktet gjør det sannsynlig at dataene kan bli presentert under ESMO-kongressen til høsten før de publiseres i et vitenskapelig tidsskrift.
Viktig milepæl – men for en liten pasientgruppe
Resultatene gjelder en biologisk definert undergruppe av endetarmskreft. Omtrent 5–10 prosent av pasientene har dMMR/MSI-H-svulster, som kjennetegnes ved en defekt DNA-reparasjonsmekanisme og derfor er særlig følsomme for PD-1-hemmere.
Likevel kan AZUR-1 bli et viktig veiskille. Dersom myndighetene godkjenner behandlingen, kan dostarlimab bli den første immunterapien som dokumentert gjør det mulig for en gruppe pasienter med lokalavansert endetarmskreft å unngå både cellegift, strålebehandling og kirurgi.
