Tema: Ung tarmkreft
Advarer om kraftig økning i tarmkreft blant unge: – Risikoen er doblet
Stadig flere under 50 år får tarmkreft, og ofte oppdages sykdommen først når den har spredt seg. Nå etterlyser professor Anne Hansen Ree mer forskning og sterkere satsing: – Vi vet rett og slett ikke hvorfor dette skjer.
Publisert
Forekomsten av tarmkreft blant unge voksne er økende, og utviklingen bekymrer fagmiljøet.
– Det som er nytt nå, er at en stadig større andel av dem som får tarmkreft er under 50 år. Risikoen er omtrent doblet på 30 år, sier professor og overlege Anne Hansen Ree ved Akershus universitetssykehus (Ahus) til HealthTalk.
Hansen Ree er med i HeathTalks siste videoreportasje om ung tarmkreft, som du kan se her:
Norge ligger allerede i verdenstoppen i forekomst av tarmkreft. Nå endrer også aldersprofilen seg.
– Dette var tidligere en sjelden sykdom i denne aldersgruppen. Det er det fortsatt, men utviklingen er tydelig og alvorlig, sier hun.
– Vi vet ikke hvorfor
Til tross for økningen finnes det fortsatt ikke gode svar på hva som driver utviklingen.
– Vi vet veldig lite. Vi har hypoteser, men vi har ikke svaret, sier Ree.
Blant mulige forklaringer nevner hun endringer i kosthold, påvirkning på tarmfloraen, antibiotikabruk i barndommen og miljøfaktorer.
– Det er mye spekulasjon, men vi trenger forskning for å finne ut hva som faktisk stemmer, sier hun.
Oppdages sent – mer aggressiv sykdom
En sentral utfordring er at sykdommen ofte oppdages sent hos yngre pasienter.
– Når vi sier sent, betyr det ofte at kreften allerede har spredd seg. Da er den som regel ikke helbredelig, sier Ree.
Hun peker på at svulsten i tarmen ofte gir få symptomer i starten.
– Primærsvulsten kan være liten og symptomfattig. Det er først når sykdommen har spredt seg at pasienten merker det og oppsøker lege, sier hun.
Dette kan tyde på at sykdommen oppfører seg annerledes hos yngre.
– Det kan være en mer aggressiv biologi. Kanskje ikke en helt annen sykdom, men en mer aggressiv variant, sier Ree.
– Pasientene mister flere tiår av livet
For pasienter som får diagnosen først etter spredning, er konsekvensene store.
– Levetiden kan være to til tre år. Man mister 20, 30, kanskje 40 år av livet. Det er krevende, både for pasient og familie, sier Ree.
Behandlingen handler derfor om mer enn bare å forlenge livet.
– Vi prøver å gi både «dager til livet» og «liv til dagene». Det er en vanskelig balanse, sier hun.
Håp i nye behandlingsmetoder
Etter mange år med begrenset fremgang, skjer det nå mer innen behandling av tarmkreft – særlig innen legemidler.
– Det har stått litt stille i kanskje 15 år, men nå kommer det nye muligheter, spesielt innen målrettet behandling og immunterapi, sier Ree.
Immunterapi har allerede vist lovende resultater for enkelte pasientgrupper.
– I dag gjelder det kanskje 5 til 10 prosent. Klarer vi å øke dette til 15–20 prosent av en større gruppe, vil det være et stort fremskritt, sier hun.
Tester ny behandlingsstrategi i studier
Ved Ahus leder Ree flere kliniske studier, blant annet Metimox-studiene. Her undersøker forskerne om kortvarig kjemoterapi kan aktivere immunforsvaret mot kreften.
– Tanken er å utløse en immunrespons og deretter forsterke den med immunterapi, sier hun.
I tillegg tester forskerne en ny tilnærming innen funksjonell presisjonsmedisin, der pasientens egen svulst prøves ut mot ulike legemidler i laboratoriet.
– Vi kan teste opptil 25 ulike behandlinger på svulsten. Målet er å finne det som fungerer best for den enkelte pasienten, sier Ree.
– Tarmkreft får for lite oppmerksomhet
Til tross for høy forekomst mener Ree at tarmkreft fortsatt er underprioritert.
– Dette er en av de vanligste kreftformene i Norge. Den burde fått langt mer forskningsoppmerksomhet, sier hun.
Ved Ahus er det nå etablert en bred satsing på ung tarmkreft, med samarbeid på tvers av fagmiljøer og med internasjonale aktører som Dana-Farber Cancer Institute i Boston.
– Vi har samlet et toppet lag av fagfolk fra mange disipliner. Det er vi stolte av, sier hun.
Etterlyser mer penger og flere studier
Likevel er én utfordring tydelig: finansiering.
– Et slikt arbeid kan ikke drives på forskningsmidler alene. Vi trenger også støtte fra sykehuset og systemet rundt, sier Ree.
Hun mener også at flere pasienter bør få tilgang til kliniske studier.
– Mange flere enn i dag burde fått tilbud. Dette er en alvorlig sykdom, og da bør vi bruke de mulighetene som finnes, sier hun.
Håper på svar – og bedre liv
Til slutt peker hun på hva som står på spill:
– Målet er lengre liv og bedre liv for pasientene. Men også å forstå hvorfor flere unge rammes – og hvorfor sykdommen er så aggressiv. Det er først når vi forstår det, at vi virkelig kan flytte behandlingen videre, sier Ree.
