– KI vil ikke erstatte øyelegene. Den vil erstatte dem som ikke bruker KI

EAsDEC, ULLEVAAL MEET (HealthTalk): Rundt 80 prosent av pasienter med diabetes har ingen eller bare svært mild diabetisk retinopati. Dersom kunstig intelligens kan vurdere disse pasientene autonomt, kan øyelegene bruke ressursene på de 10–20 prosentene som har henvisningskrevende sykdom.

– KI kommer ikke til å erstatte oss. Men den vil erstatte de øyelegene som ikke bruker KI, sa øyelege Goran Petrovski ved Oslo universitetssykehus under EAsDEC, den europeiske kongressen for diabetisk øyesykdom, som for første gang ble arrangert i Norge.

Skal sile ut de friske

Programvaren som er valgt for screeningen i Helse Sør-Øst, valideres nå for autonom gradering av pasienter med ingen eller mild retinopati – uten manuell kontroll fra øyelege.

Det store spørsmålet er hvor trygg løsningen må være før den kan tas i bruk på denne måten.

I en første kontrollert pilot viste KI-løsningen høy sensitivitet, spesifisitet og nøyaktighet i en mindre kohort. En senere studie sammenlignet manuell konsensusgradering med automatisk gradering. For henvisningskrevende retinopati var resultatene lovende, men Petrovski understreket at terskelen for hva som er godt nok, fortsatt ikke er avklart.

– Hvor skal vi sette terskelen? Skal den være over 80 prosent? Over 90? Hvor presise skal vi være? spurte han.

Falske negative er det avgjørende spørsmålet

Diskusjonen handler ikke bare om teknologi, men om risiko. Dersom KI skal slippe pasienter videre uten manuell kontroll, må helsevesenet være trygg på at pasienter med behandlingskrevende sykdom ikke overses.

Samtidig er behovet for nye løsninger stort. Norge har langt færre øyeleger enn flere sammenlignbare land, og presset på øyehelsetjenesten øker.

– Vi har to og en halv ganger færre øyeleger enn Østerrike, med omtrent samme befolkning. Men vi har rundt 1 500 optikere, og de er spredt over hele landet. Det handler egentlig om hvordan vi setter opp systemet, sa Petrovski.

Han pekte også på det britiske NHS, der diabetesscreening i stor grad er flyttet ut av sykehusene.

Optikere kan få en nøkkelrolle

Petrovski mener fremtidens screening ikke nødvendigvis bør organiseres rundt sykehusene. Med et stort antall optikere over hele landet kan bildene tas nærmere pasienten, mens KI og spesialisthelsetjenesten brukes til å sortere og følge opp de riktige pasientene.

I en pilot der personer uten kjent øyesykdom ble undersøkt, fant man også udiagnostisert retinopati.

– Det er interessant hvor mange som går rundt uten å vite hva de har, sa Petrovski.

KI også på vei inn i AMD og glaukom

KI-utviklingen stopper ikke ved diabetisk retinopati. Petrovski viste til bærbare kameraløsninger som testes i Norge, der programvaren graderer både aldersrelatert makuladegenerasjon, glaukom og retinopati.

Foreløpig er glaukommodulen mindre presis enn modulene for retinopati og AMD, men Petrovski mener utviklingen peker tydelig i én retning: Øyefaget kommer til å bli mer datadrevet.

Han tok også til orde for et skifte i OCT-bildetaking, fra radiale til volumetriske skanninger. OCT er en avansert skanning av øyet som bruker lysbølger til å lage detaljerte tverrsnittsbilder av netthinnen og synsnerven.

– Dette bør bli normen i framtiden. Skal vi bruke KI-segmentering, er det den eneste måten å få nok data på. Først da kan KI kvantifisere væske presist – i nanoliter, framfor dagens sentrale netthinnetykkelse, sa Petrovski.

En slik løsning testes nå i Norge og er også prøvd ut for geografisk atrofi i Sverige.

Absvarspørmålet er uløst

Selv om teknologien kan frigjøre kapasitet, er ansvarsspørsmålet fortsatt krevende. Petrovski sammenlignet situasjonen med selvkjørende biler og busser: Når teknologien gjør feil, hvem har ansvaret?

Det spørsmålet blir særlig viktig dersom KI skal brukes autonomt i screening. Men Petrovski var tydelig på at utviklingen ikke lar seg stoppe.

– KI vil ikke erstatte øyelegene. Men den vil erstatte dem som ikke bruker KI.