Kliniske studier:
Topp-forsker Fredrik Schjesvold: Motvilje i OUS-ledelsen hemmer kliniske studier i Norge
Utstrakt skepsis til samarbeid med legemiddelindustrien hemmer utviklingen av kliniske studier, mener Fredrik Schjesvold, leder for Oslo Myelomatosesenter og Norges mest erfarne studielege. Han hevder motviljen går helt til topps i Oslo Universitetssykehus, Helsedirektoratet og Direktoratet for medisinske produkter.
Publisert
Sist oppdatert
Med bare et halvt år igjen til fristen er det klart at helseminister Jan Christian Vestre mislykkes med målet om å doble antallet kliniske studier innen 2025.
For Schjesvold er budskapet tydelig: Norge kan ikke nå ambisjonene om å bli en ledende nasjon på kliniske studier dersom holdningen til industrisamarbeid ikke endres.
Regjeringens handlingsplan skulle doble antallet kliniske studier og sikre at fem prosent av pasientene deltar innen 2025. Nye tall fra Inven2 viser at målene ikke nås: industristudier står stille, pasientandelen er uendret og kreftstudier går tilbake.
– Skal vi tiltrekke oss flere kliniske studier, må vi slutte å behandle industrien som en motpart. Vi må være partnere – slik regjeringen selv sier i handlingsplanen for kliniske studier, sier Schjesvold.
Hard kritikk fra Norges mest erfarne studielege
Fredrik Schjesvold er internasjonalt anerkjent som ekspert på benmargskreft (myelomatose) og har ledet flere kliniske studier enn noen annen lege i Norge de siste ti årene. I et intervju med HealthTalk retter han skarp kritikk mot flere sentrale aktører i norsk helsevesen:
– Det er et kjempeproblem at det er en såpass sterk motvilje mot tett industrisamarbeid. Den går helt opp i ledelsen ved Oslo universitetssykehus. Den motviljen sitter også i DMP og Helsedirektoratet, sier Schjesvold i et videointervju (se øverst i saken).
Han mener skepsisen gjør at Norge mister muligheter til å delta i internasjonale studier som gir pasienter tidlig tilgang til nye medisiner.
Advarer mot å «avvise industrien»
Schjesvold peker på at internasjonal anerkjennelse krever tett kontakt med legemiddelindustrien, blant annet gjennom deltakelse i rådgivende fagpaneler – såkalte Advisory Boards.
– Man kan gjøre akademiske studier kjempebra og få presentasjoner på kongresser, men man blir ikke en internasjonal nøkkelperson uten industrisamarbeid. Å avvise dette gjør at Norge mister muligheter, sier han.
Han understreker at skepsis til industrien er forståelig historisk sett, men at den nå skader norske forskningsmiljøers mulighet til å konkurrere internasjonalt:
– Historien til industrien fra tidligere år har skapt ringvirkninger i flere tiår etterpå. Det er ingen tvil om at industrien er ute etter å tjene penger. Det har helt sikkert vært leger som har brukt industrien til egen vinning. Men det jeg fortsatt er overrasket over, er at man ikke klarer å se hvor viktig industrisamarbeid uansett er.
Pasientgrunnlaget er ikke problemet
Noen har pekt på at Norges lille befolkning gjør det vanskelig å hevde seg i store internasjonale studier. Schjesvold avviser dette:
– Oslo Myelomatosesenter er ofte blant de største eller det største senteret i globale studier. Pasientgrunnlaget er ikke problemet.
Han peker i stedet på mangel på ressurser og vilje fra sykehusledelsen:
– Det er ekstremt få stillingsprosenter ved OUS som er allokert til kliniske studier. Industristudier er selvfinansierende, men det krever vilje fra ledelsen.
Ved Oslo Myelomatosesenter har de likevel klart å bygge opp et stort miljø:
– Vi har økt fra to personer til nesten 40, til tross for stillingsstopp, fordi vi finansierer oss selv gjennom industristudiene.
En kultur som bremser utviklingen
Schjesvold mener mange leger kvier seg for å engasjere seg i industrisamarbeid nettopp fordi de merker skepsisen fra ledelsen.
– Når det finnes en motvilje mot å delta i Advisory Boards eller ha tett kontakt med industrien – og det er det mange som har, fordi de føler motviljen ovenfra – da blir det et problem, konstaterer han.
