Vil ikke justere alternativkostnaden – LMI krever politisk handling

Samtidig viser rapporten de selv har levert til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) at nyere internasjonale studier tilsier at dagens nivå på 275 000 kroner per gode leveår (QALY) trolig er for høyt.

Rapporten, som ble oversendt HOD 5. januar og nå er sendt på høring med frist 15. februar, er resultatet av en hurtigutredning Stortinget ba om i forbindelse med behandlingen av Prioriteringsmeldingen. Oppdraget var å vurdere om det finnes grunnlag for å justere dagens anslag på alternativkostnaden – et sentralt premiss i prioriteringssystemet for nye behandlinger. 

Konklusjonen er likevel klar: Ingen midlertidig justering anbefales.

Dermed blir hurtigutredningen først og fremst en bekreftelse på status quo – i påvente av en større, norsk empirisk studie som kan ta flere år å gjennomføre.

Departementet forteller HealthTalk at rapporten også vil bli sendt Stortinget.

Administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI), Leif Rune Skymoen, mener regjeringen nå skyver et politisk ansvar foran seg.

– Stortinget har bedt regjeringen gjøre en hurtigutredning med mål om å pris- og produktivitetsjustere alternativkostnaden høsten 2025. Vi registrerer at det ikke er blitt gjort, og at DMP og Helsedirektoratet anbefaler å vente på at et sikrere anslag er på plass. Å følge denne anbefalingen, vil være en sårbar strategi, sier Skymoen til HealthTalk.

Han etterlyser politisk handling.

– Nå kreves det politisk handlekraft, og vi forventer at regjeringen leverer på det oppdraget de har fått fra Stortinget. Norge krever allerede noen av Europas laveste legemiddelpriser, og derfor er det viktig at regjeringen tar de nødvendige grepene for å sikre at pasienter får tilgang til nye medisiner og styrke norsk konkurransekraft i en usikker geopolitisk situasjon.

Skal måle hva helsetjenesten ofrer

Alternativkostnaden uttrykker hvor mye helse helsetjenesten taper når ressurser brukes på én behandling fremfor en annen. I Norge er denne satt til 275 000 kroner per QALY og utgjør bunnen i prioriteringssystemet – før politiske justeringer for alvorlighet kommer på toppen.

Arbeidsgruppen, ledet av DMP og Helsedirektoratet, har vurdert fire forhold som i teorien kan tilsi endring av nivået:

1. grunnlaget for det opprinnelige anslaget,

2. prisutvikling i helsetjenesten,

3. produktivitetsutvikling, og

4. endringer i helsebudsjettene.

– En endring av alternativkostnaden kan føre til store omprioriteringer i helsetjenesten og fortrenge andre behandlinger. Arbeidsgruppen mener at en slik beslutning bør vente til det er gjort en grundigere analyse for å få sikrere tall for alternativkostnaden i Norge, sier områdedirektør Einar Andreassen i DMP.

Nyere britiske data peker nedover

Det mest oppsiktsvekkende funnet i rapporten gjelder selve fundamentet for dagens norske nivå.

Alternativkostnaden på 275 000 kroner bygger på en britisk empirisk studie fra perioden 2008–2010, der alternativkostnaden i den engelske helsetjenesten (NHS) ble estimert til rundt 13 000 britiske pund per QALY. Dette anslaget ble senere oversatt og justert til norske forhold.

Siden den gang har de samme forskningsmiljøene publisert en ny studie, basert på data fra 2015–2017 og med sammenlignbar metodikk. Resultatet er et vesentlig lavere anslag på alternativkostnaden.

Arbeidsgruppen skriver eksplisitt at disse oppdaterte britiske tallene er relevante for Norge – og går langt i å trekke konsekvensene av dem:

«Dersom dette resultatet overføres til Norge tilsier det at dagens alternativkostnad, selv etter full justering for prisvekst, ligger lavere enn 275 000 kroner per QALY.»

Med andre ord: Selv når man tar høyde for betydelig prisvekst i helsetjenesten, peker nyere empiriske data i retning av at dagens norske nivå kan være for høyt.

Prisene opp – men effektiviteten også?

Rapporten slår fast at prisutviklingen isolert sett trekker i retning av høyere alternativkostnad. Deflatoren for de regionale helseforetakene har økt med rundt 40 prosent fra 2016 til 2025.

Samtidig vurderer arbeidsgruppen at produktiviteten i helsetjenesten, målt som helsegevinst per behandling (QALY per tjeneste), sannsynligvis har økt. Nye medisinske produkter, bedre prosedyrer, teknologiske fremskritt og økt levealder trekkes frem som forklaringer.

Problemet er at denne helsegevinsten ikke kan tallfestes.

– «Det finnes ikke gode tall på hvor mange QALY-er som faktisk produseres i helsetjenesten», skriver arbeidsgruppen, og konkluderer med at produktivitetsutviklingen derfor ikke kan brukes til å justere alternativkostnaden i dag.

Et faglig paradoks

Dermed oppstår et tydelig paradoks i rapporten:

• Prisvekst alene tilsier høyere alternativkostnad

• Produktivitet målt som aktivitet tilsier ingen klar endring

• Produktivitet målt som helsegevinst per krone antas å ha økt

• Nyere empiriske studier – som dagens nivå bygger på – peker klart nedover

Likevel konkluderer rapporten med at usikkerheten er for stor til å gjøre noe som helst nå.

Arbeidsgruppen advarer mot at en endring i alternativkostnaden kan føre til omfattende omprioriteringer i helsetjenesten, og at andre pasientbehandlinger kan bli fortrengt.

«En beslutning som vil kunne ha betydelige konsekvenser for pasienter og helsetjeneste bør avventes inntil en analyse av helsetjenesten i Norge kan gi sikrere anslag», heter det i rapporten.

Internasjonal sammenligning – men politisk unntak

Rapporten gjennomgår også terskelverdier i seks andre land. Nivåene er gjennomgående sammenlignbare med Norge, og ingen land – med unntak av Storbritannia – har nylig justert sine terskler.

USA presser Storbritannia til å øke betalingsviljen for legemidler 

Men den britiske justeringen trekkes frem som et politisk resultat, ikke som en faglig oppdatering av alternativkostnaden. Endringen skjedde etter forhandlinger mellom britiske og amerikanske myndigheter, og reflekterer ifølge rapporten ikke et prinsipp om at terskelverdien skal samsvare med alternativkostnaden.

Referansegruppe 

DMP har ledet arbeidet med oppdraget som er utredet av en arbeidsgruppe bestående av følgende medlemmer:

- Einar Andreassen, områdedirektør, DMP – Oppdragseier

- Solveig Bryn, seniorrådgiver, DMP

- Vida Hamidi, forsker, DMP

- Kjartan Sælensminde, spesialrådgiver, Helsedirektoratet

- Anna Kristine Opheim, rådgiver, Helsedirektoratet

I forbindelse med utredningen har arbeidsgruppen hatt dialogmøter med en ekstern referansegruppe og gjennomført en åpen innspillsrunde. Referansegruppen har bestått av følgende medlemmer: 

− Mathias Barra, seniorforsker, avdeling for helsetjenesteforskning, Ahus

− Torbjørn Wisløff, professor, avdeling for helsetjenesteforskning, Ahus

− Jon Magnussen, professor i helseøkonomi, NTNU

− Michael Vester, rådgivende lege Nye metoder

− Kristian Samdal, fagrådgiver, Sykehusinnkjøp

− Madli Indseth, fagsjef samhandling helse i KS

− Martin Fjordholm, spesialrådgiver, KS

Den eksterne referansegruppen slutter seg til arbeidsgruppens vurderinger.

Totalt 17 aktører har levert innspill til Direktoratet for medisinske produkter (DMP) om justering av terskelverdien. Et klart flertall – blant dem LMI, Kreftforeningen, LHL, Hodepine Norge og MS-forbundet – mente at dagens nivå på alternativkostnaden var utdatert og må indeksjusteres raskt. 

Flere advarte om at manglende oppdatering gir helsetap, svekker tilliten til systemet og forsinker tilgangen til kostnadseffektive behandlinger. De fleste etterlyste en rask justering. Menon Economics deler vurderingen av at terskelen er utdatert, men uttrykte seg mer forsiktig om tempo.