Strid om Martin-studien: DMP erkjenner upresis formulering – fastholder konklusjonen
Overlegeforeningen mener Direktoratet for medisinske produkter (DMP) gjengir sentral forskning feil. DMP erkjenner at formuleringen var «unyansert og upresis», men fastholder at studien ikke gir grunnlag for å justere alternativkostnaden.
I sitt høringssvar gikk Norsk Overlegeforening hardt ut mot DMP-rapportens bruk av Martin et al. (2021). Kritikken var klar: Rapporten gir, etter deres vurdering, en «fullstendig feilaktig fremstilling» av studiens funn.
Kjernen i uenigheten gjelder hvordan utviklingen i kostnad per QALY (kvalitetsjusterte leveår) i England skal forstås.
I DMP-rapporten vises det til Martin-studien som støtte for at kostnad per QALY har vært relativt stabil.. Overlegeforeningen viser derimot til at studien anslår en realvekst på om lag 2,6 prosent årlig i perioden 2003–2012, og mener dette trekker i retning av en høyere – ikke uendret – alternativkostnad. Dersom det legges til grunn, vil det isolert sett svekke argumentet for å la alternativkostnaden stå uendret.
Erkjenner upresis formulering
Områdedirektør Einar Andreassen i DMP sier til HealthTalk at formuleringen i rapporten kunne vært mer presis.
– Vi har brukt ordet «stabil» om resultatet av forskningen til Martin et al. (2021). Vi ser at dette er unyansert og upresis, sier Andreassen.
Han understreker samtidig at hensikten med omtalen av studien ikke var å vise at kostnaden per QALY ikke har variert, men å illustrere at det ikke finnes en enkel og direkte sammenheng mellom prisvekst og alternativkostnad.
– Vi ønsket å vise at estimatene fra England lå innenfor samme intervall – 5 000 til 10 000 pund per QALY – over en tiårsperiode, med henvisning til Martin et al. og ulike beregningsmetoder, sier han.
– Trekker ikke i retning av oppjustering
Andreassen peker videre på at Martin et al. selv konkluderer med at kostnad per QALY-estimatene i England trolig er betydelig lavere enn terskelverdien som benyttes av NICE.
– Studien konkluderer med at kostnad per QALY-estimatene trolig er mye lavere enn terskelverdien som blir brukt av NICE i England, sier han.
Etter DMPs vurdering gir derfor ikke studien grunnlag for å konkludere med at alternativkostnaden bør oppjusteres.
Mandatet og internasjonal praksis
Andreassen understreker at arbeidsgruppens hovedoppgave var å vurdere tilgjengelige norske tall for pris- og produktivitetsutvikling.
– I utredningen skulle vi også kartlegge og beskrive internasjonale erfaringer med å justere alternativkostnaden av relevans for arbeidet i Norge, sier han.
Ifølge DMP viser kartleggingen at ingen sammenlignbare land har endret terskelverdiene de siste årene.
– Unntaket er Storbritannia, som nylig har økt sine terskelverdier som følge av en politisk forhandling, sier Andreassen.
Spørsmålet om hvorvidt alternativkostnaden bør opp, ned eller stå uendret, vil nå inngå i regjeringens videre behandling av høringsinnspillene.