Legeforeningen vil heve alternativkostnaden – overleger kaller DMP-rapport «villedende»

Da Stortinget ba om en hurtigutredning av alternativkostnaden – anslaget på hva et godt leveår koster i norsk helsetjeneste – var målet å vurdere om nivået burde justeres for pris- og produktivitetsutvikling.

Arbeidsgruppen ledet av Direktoratet for medisinske produkter (DMP) konkluderte med at det ikke foreligger tilstrekkelig faglig grunnlag for å justere dagens nivå på 275 000 kroner per QALY. QALY (kvalitetsjusterte leveår) er et mål som kombinerer levetid og livskvalitet.

Nå møter konklusjonen motstand fra legehold.

– Stillstand er også et politisk valg

Legeforeningen støtter at det gjøres en bredere analyse, men mener alternativkostnaden bør økes nå, i tråd med prisveksten siden 2016. 

Foreningen viser til at prisveksten i spesialisthelsetjenesten har vært om lag 40 prosent i perioden 2016–2025, mens alternativkostnaden har stått uendret.

Dersom nivået ikke justeres, innebærer det i realiteten en innstramming, mener foreningen.

– Manglende prisjustering skaper en skjult og utilsiktet nedprioritering av pasienter, skriver Legeforeningen i sitt høringssvar.

De understreker at å unnlate justering ikke er en nøytral videreføring, men et politisk valg med konsekvenser.

Foreningen peker også på at produktivitetsveksten i helsetjenesten har vært nær null eller negativ, noe som etter deres vurdering også trekker i retning av en høyere alternativkostnad.

Overlegene: – DMP-rapporten er villedende

Norsk Overlegeforening går enda lenger i sin kritikk.

Foreningen stiller seg i utgangspunktet kritisk til bruken av alternativkostnadsmodellen som grunnlag for fastsettelse av terskelverdien, og mener anslagene bygger på «særdeles usikre forutsetninger».

Særlig retter de kraftig kritikk mot hvordan DMP-rapporten gjengir en sentral britisk studie av Martin et al. (2021), som har vært brukt i vurderingen av alternativkostnad.

I rapporten vises det til studien som støtte for at kostnad per QALY har vært relativt stabil over tid. Denne tolkningen bestrider Overlegeforeningen. 

De skriver at rapporten gir en «fullstendig feilaktig fremstilling» av studiens funn.

Der rapporten hevder at kostnad per QALY var stabil i perioden 2003–2012, viser studien ifølge Overlegeforeningen det motsatte: en realvekst på 2,6 prosent årlig. Dersom dette legges til grunn, vil det trekke i retning av en høyere – ikke uendret – alternativkostnad.

Foreningen omtaler fremstillingen som «villedende» og mener rapportens konklusjon er svakt underbygget.

– Rapporten skjemmes av en grov feil i gjengivelsen av funnene til Martin et al.. Dette svekker tilliten til gruppens arbeid, skriver de.

Advarer mot svekket tillit

Overlegeforeningen mener at en videreføring av dagens nivå kan få konsekvenser for tilliten til prioriteringssystemet.

– Hvis gruppens tilrådninger får tilslutning i Stortinget, vurderer vi at dette kan ha betydningsfulle negative konsekvenser for tilliten til og oppslutningen om prioriteringsmekanismen i norsk helsetjeneste. 

Legeforeningen peker samtidig på at for lave terskelverdier over tid kan bidra til å svekke det offentlige tilbudet og øke betalingsvilligheten i privat sektor.

Nå er ballen hos regjeringen

Begge organisasjonene mener alternativkostnaden bør økes nå, i påvente av en bredere og mer presis analyse. Legeforeningen ønsker justering i tråd med prisveksten, mens Overlegeforeningen ber regjeringen og Stortinget om å ikke følge DMPs tilrådning og i stedet oppjustere nivået.

Høringsfristen er nå utløpt. Regjeringen skal vurdere både rapporten fra DMP og høringsinnspillene før den eventuelt kommer tilbake til Stortinget.

Dermed står regjeringen overfor et valg som høringsinstansene formulerer ulikt: Er alternativkostnaden et empirisk anslag som bør stå fast inntil sikrere tall foreligger – eller innebærer manglende justering en politisk nedprioritering av pasienter?