Biomarkørstyrt «top-down» ga ingen gevinst ved nydiagnostisert IBD – mulig effekt ved Crohns sykdom

ECCO 2026: Likevel antyder tallene en mulig gevinst for pasienter med Crohns sykdom.

Det viser en ny nordisk multisenterstudie, som nå kan utfordre forventningene til persontilpasset behandling ved inflammatorisk tarmsykdom (IBD). Studien ble presentert på ECCO - den eruopeiske kongressen for Chrohns og ulcerøs kolitt - i Stockholm denne uken. 

– Vi ligger langt bak i leksa sammenlignet med onkologien når det gjelder presisjonsmedisin. De eneste markørene vi egentlig har å hjelpe oss med i dag er CRP og kalprotektin – veldig enkle ting, sier Marte Lie Høivik.

Hun er gastroenterolog, professor og overlege ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, og en av medforfatterne av studien.

NORDTREAT (The Nordic IBD Treatment Strategy Trial) inkluderte 314 pasienter med nydiagnostisert IBD, ved 15 sykehus i Norden, inkludert norske sentre ved Oslo universitetssykehus, Sykehuset i Vestfold og Bærum sykehus.

– Vi inkluderte pasientene ved diagnosetidspunkt for å kunne gripe inn så tidlig som mulig, sier Høivik på telefon fra ECCO-kongressen i Stockholm.

Behov for gode biomarkører

Bakgrunnen for studien er betydelig variasjon i sykdomsforløp og behandlingsbehov ved tidlig IBD. Noen pasienter utvikler raskt et aggressivt sykdomsforløp, mens andre har mildere sykdom.

Forskerne ønsket å undersøke om en prognostisk proteinsignatur – den såkalte NORDTREAT-signaturen – kunne identifisere pasienter med høy risiko for alvorlig forløp, og om disse ville ha nytte av tidlig, intensiv behandling.

– Dette er den første randomiserte studien som har brukt et proteomikk-panel i en slik setting. Signaturen var tidligere vist i en annen kohort å kunne predikere hvilke pasienter som får et alvorlig sykdomsforløp, sier Høivik.

Pasientene ble randomisert 1:1 til enten:

• Tilgang til biomarkørtesten («access»-armen), der pasienter med høyrisikoprofil fikk «top-down»-behandling med anti-TNF, med eller uten immunmodulator.

• Ingen tilgang til biomarkørtesten («non-access»-armen), der pasientene fikk standard klinisk behandling med trinnvis opptrapping etter legens vurdering.

Størst effekt tidligst mulig

Gjennom en «top-down»-strategi starter man behandlingen med de mest effektive – og ofte mest avanserte – legemidlene helt fra begynnelsen av sykdomsforløpet. 

Ved inflammatorisk tarmsykdom (IBD), som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, betyr det vanligvis tidlig oppstart med biologiske legemidler (for eksempel anti-TNF), eventuelt kombinert med immunmodulerende medisiner, uten først å prøve mildere behandling over tid. 

Utfordringen med konseptet er at en stor andel IBD-pasienter ikke utvikler alvorlig sykdom og dermed risikerer man overbehandling.

– Hvis vi kan finne ut tidlig hvem som har høy risiko for et alvorlig sykdomsforløp, så vil vi kunne målrette behandlingen bedre, forklarer Høivik.

Ingen signifikant forskjell

Det primære endepunktet var steroidfri klinisk og endoskopisk remisjon etter 52 uker. Kirurgi ble regnet som behandlingssvikt.

Blant pasientene med høyrisikoprofil oppnådde:

• 42 prosent i «top-down»-gruppen primærendepunktet

• 27 prosent i gruppen som fikk standard behandling

Den absolutte forskjellen var 15 prosentpoeng, men dette var ikke statistisk signifikant (95 % KI -11 til 41, p=0,26).

– Det var ikke det vi forventet da vi startet studien. Vi trodde at det skulle gå bedre med dem som fikk tidlig avansert behandling, sier Høivik.

Endoskopisk remisjon alene var identisk i de to gruppene (53 prosent i begge). Det var heller ingen signifikant forskjell i kumulativ steroidbruk, selv om «top-down»-gruppen hadde numerisk lavere totaldose (1232 mg vs. 1651 mg, p=0,07).

En mulig forklaring ligger i utviklingen av klinisk praksis i Norden.

Standardbehandling allerede mer offensiv

Et interessant funn var nemlig at også pasienter i standard-armen raskt fikk tilgang til avansert behandling. I etterkant viste det seg at 29 pasienter i denne gruppen hadde hatt høyrisikoprofil ved inklusjon. Over halvparten av disse (55 prosent) fikk avansert behandling etter en median på 15 dager.

– Klinisk standard i Norge har blitt veldig hurtig opptrapping. Mange i standardgruppen fikk også ganske tidlig avansert behandling. Vi tror det har gjort at forskjellen mellom gruppene ikke ble signifikant, sier hun, og legger til:

– En måte å se det på, er at vi allerede behandler ganske aggressivt i Norden.

I dagens behandlingspraksis tas biologiske legemidler ofte i bruk tidlig ved kliniske tegn til alvorlig sykdom, noe som kan redusere den potensielle merverdien av en biomarkørstyrt strategi.

Mulig gevinst ved Crohns sykdom

I en post hoc-analyse fremkom det imidlertid en tydelig numerisk forskjell blant pasienter med Crohns sykdom:

• 50 prosent i «top-down»-gruppen nådde primærendepunktet

• 11 prosent i standardgruppen

Forskjellen nådde ikke statistisk signifikans (p=0,09), men peker ifølge forskerne på en mulig klinisk relevant effekt i denne undergruppen. 

For pasienter med ulcerøs kolitt var resultatene derimot nær identiske mellom gruppene (36 vs. 35 prosent).

Utfordrer rollen til prognostiske biomarkører ved IBD

NORDTREAT-studien viser at en biomarkørstyrt «top-down»-tilnærming ikke gir bedre samlet effekt enn moderne standardbehandling ved nydiagnostisert IBD.

– Det betyr kanskje to ting: For det første at vi fortsatt ikke har en biomarkør som er god nok. Og for det andre at vi allerede behandler tidlig og relativt aggressivt, sier Høivik.

Hun understreker samtidig at studien representerer et viktig steg for feltet.

– Dette er en av de første presisjonsmedisinstudiene innen IBD og en av de første store Nordiske multisenterstudiene på IBD. Vi har lært mye om hvordan slike studier må designes og gjennomføres og vi har greid å sette Nordisk IBD og presisjonsforskning på kartet. Feltet ligger i startgropa sammenlignet med onkologien, sier hun.

Studien var finansiert av NordForsk og inkluderte sentre i Norge, Sverige, Danmark og Island.

– I tillegg har dette vært en viktig nordisk multisenterstudie som legger grunnlaget for videre samarbeid om biomarkør- og presisjonsmedisinsk forskning, sier Høivik.