ECCO 2026:
Real-world-data viser høy remisjon med risankizumab mot Crohns
Det biologiske legemidlet risankizumab (Skyrizi) gir høy andel klinisk remisjon hos pasienter med moderat til alvorlig Crohns sykdom i vanlig klinisk praksis. – Uventet høy responsrate, sier professor Marte Lie Høivik, som likevel påpeker at resultatene må tolkes med en viss varsomhet.
ECCO 2026: Den pågående, prospektive og ikke-intervensjonelle APPRISE-studien følger pasienter som starter behandling med risankizumab etter legens vurdering. Analysen som nå ble presentert, omfatter de første 500 inkluderte pasientene.
Studien gir et viktig innblikk i hvordan behandlingen fungerer utenfor rammene av kontrollerte kliniske studier – altså i den virkelige verden.
– Dette er et legemiddel vi allerede bruker. Det var et post-marketing-studie med mange pasienter, og det er bra, sier Marte Lie Høivik, professor og overlege ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.
Høy remisjon etter seks måneder
Blant 483 pasienter som fikk minst én dose Skyrizi, oppnådde en betydelig andel klinisk remisjon etter seks måneders behandling. Sykdomsaktivitet ble vurdert med Harvey-Bradshaw-indeksen (HBI), et etablert verktøy for å måle aktivitet ved Crohns sykdom.
Over 80 prosent av pasientene som hadde klinisk respons etter tre måneder, var fortsatt i remisjon ved seks måneder. En høy andel oppnådde også kortikosteroidfri remisjon.
– Responsraten var veldig høy – nesten 80 prosent. Det er faktisk uventet høyt sammenlignet med både kliniske studier og andre real-world-data, sier Høivik.
Hun understreker imidlertid at resultatene må tolkes med en viss varsomhet.
– Det var kun kliniske endepunkter, ikke biomarkører eller endoskopi. Sånn sett er ikke dette de sterkeste dataene. Det er åpen behandling, og vi vet heller ikke helt hvor syke pasientene var ved inklusjon. Det er en utfordring, sier hun.
Effekt også etter ustekinumab
Forskerne gjennomførte også en post hoc-analyse som viste at pasienter som tidligere hadde hatt behandlingssvikt med ustekinumab, likevel kunne oppnå gode resultater med risankizumab.
– De to legemidlene ligner jo litt. Det er et spørsmål som er viktig for oss i klinikken å få belyst enda bedre, sier Høivik.
Hun påpeker at tilsvarende funn tidligere er sett i randomiserte studier.
– Det samme er vist i de kliniske studiene, men å få styrket det i real-world-data er viktig når vi skal velge behandling.
Dette kan være særlig relevant for pasienter som har brukt flere avanserte terapier uten tilstrekkelig effekt.
Tredje- og fjerdelinjebehandling
Risankizumab brukes i dag hovedsakelig senere i behandlingsforløpet.
– Dette er typisk tredje- eller fjerdelinjebehandling. Ser du på LIS-anbudet, ligger det langt nede. Det er fortsatt et dyrt legemiddel, sier Høivik.
God toleranse i klinisk praksis
Behandlingen ble generelt godt tolerert. Rundt 42 prosent av pasientene rapporterte minst én behandlingsrelatert bivirkning (treatment-emergent adverse event, TEAE), mens alvorlige bivirkninger forekom hos under ni prosent.
Om lag tre prosent av pasientene avsluttet behandlingen på grunn av bivirkninger. Det ble rapportert ett dødsfall i materialet, som ikke ble vurdert å være relatert til behandlingen.
Styrker – men erstatter ikke RCT
Risankizumab har tidligere vist effekt i randomiserte, kontrollerte studier. De nye real-world-dataene styrker dokumentasjonen ved å vise at behandlingen også fungerer i bredere pasientpopulasjoner.
Samtidig understreker Høivik at studiedesignet setter noen begrensninger.
– Real-world-data er viktige, men uten objektive endepunkter som endoskopi og biomarkører må vi være litt forsiktige med hvor sterke konklusjoner vi trekker, sier hun.
For klinikere som behandler pasienter med moderat til alvorlig Crohns sykdom – særlig de som har hatt svikt på tidligere biologisk behandling – kan funnene likevel bidra til økt trygghet i behandlingsvalg.