USA presser Storbritannia til å øke betalingsviljen for legemidler – Hva betyr det for Norge?
Storbritannia og USA inngikk denne uken en oppsiktsvekkende avtale: Britene skal slippe potensielle amerikanske tollsatser på legemidler, men prisen er at landet forplikter seg til å øke sin betalingsvilje for nye medisiner med 25 prosent. Det skjer ved å heve den såkalte NICE-terskelverdien, som fungerer på samme måte som den norske terskelverdien i våre metodevurderinger.
Publisert
Avtalen er første gang et land kobler helseøkonomiske beslutningskriterier direkte til internasjonal handelspolitikk – og den kan få ringvirkninger langt utenfor Storbritannia.
Hever en terskel som har vært frosset i 20 år
Den britiske helseøkonomiske modellen er kjent for sine relativt stramme grenser for kostnad per kvalitetsjusterte leveår (QALY). Inntil nå har NICE vurdert nye legemidler som kostnadseffektive dersom de kostet mellom 20 000 og 30 000 pund per QALY.
Gjennom avtalen med USA økes dette til 25 000–35 000 pund – altså en økning på 25 prosent.
Begrunnelsen fra britiske myndigheter er at dette vil sikre:
Raskere tilgang til nye og mer avanserte behandlinger
Bedre lønnsomhet for britisk legemiddelindustri
Økt forutsigbarhet for farmasøytiske selskaper som lenge har kritisert lave britiske priser
– Dette vil sikre at britiske pasienter får tilgang til banebrytende medisiner raskere, sier Liz Kendall, Storbritannias statsråd for science, innovation and technology.
Men ikke alle deler entusiasmen.
Kritikk: – Mindre penger til ambulanser, sykepleiere og grunnleggende helsetjenester
Flere ledende helseøkonomer mener prisøkningen ikke vil komme britiske pasienter til gode.
– Mer penger brukt på legemidler betyr mindre penger brukt på ambulanser, leger, sykepleiere og helt nødvendige helsetiltak», sier Andrew Hill, forsker ved University of Liverpool.
Britene har allerede egne, høyere terskler for svært alvorlige sykdommer, som kreft, der de kan betale opp til 51 000 pund per QALY. Men i tøffe prioriteringsbeslutninger avslås fortsatt mange medisiner. For eksempel ble brystkreftmedisinen Enhertu i fjor avvist for pasienter med lav HER2-ekspresjon – til tross for dokumentert overlevelsesgevinst. NICE opplyser at de i dag anbefaler over 90 prosent av alle legemidler de vurderer. Med høyere terskel anslår byrået at ytterligere fire til fem medisiner i året vil kunne få grønt lys.
Direktoratet for medisinske produkter (DMP) gjennomfører nå en metodevurdering av Enhertu for å avgjøre Norges betalingsvillighet for behandlingen. Når den foreligger skal Beslutningsforum vurdere å innføre denne behandlingen.
Handelspolitikk som helsepolitisk verktøy
Avtalen skjer samtidig som USA i økende grad bruker handelspolitikk for å påvirke prissetting av legemidler globalt.
Den amerikanske administrasjonen har lenge hevdet at europeiske land betaler «for lite», og at dette gjør at USA – gjennom høyere legemiddelpriser – subsidierer global innovasjon.
– Alt for lenge har amerikanske pasienter blitt tvunget til å subsidiere medisiner i andre utviklede land, sa Jamieson Greer i den amerikanske handelsrepresentasjonen i forbindelse med avtalen.
Trump-administrasjonen signaliserer at lignende avtaler med andre land kan komme.
Store selskaper har truet med å trekke seg ut av Storbritannia
Britiske myndigheter har de siste årene vært i konflikt med legemiddelindustrien om en omstridt ordning der selskapene betaler en betydelig rabattsats tilbake til NHS for å begrense legemiddelbudsjettet. Denne satsen har ligget på rundt 23 prosent, og industrien har kalt den både uforutsigbar og konkurransehemmende.
Som del av avtalen med USA reduseres denne satsen til 15 prosent i 2026.
Flere selskaper har allerede tatt drastiske grep:
Merck (kalles MSD i Europa) har skrotet et planlagt forskningsbygg i London.
AstraZeneca har avlyst oppgraderinger av to viktige britiske laboratorier.
Eli Lilly har omtalt Storbritannia som «det dårligste landet i Europa» når det gjelder legemiddelpriser.
For britiske myndigheter er avtalen et forsøk på å snu trenden og tiltrekke seg investeringer – men kritikere mener pasientene til syvende og sist vil betale prisen.
Relevansen for Norge: Terskelverdien har stått stille i over ti år
Også i Norge står spørsmålet om terskelverdi høyt på agendaen. Den norske betalingsvilligheten er fastsatt til 275 000 kroner per QALY – og har stått uendret siden rundt 2015, til tross for lønns– og kostnadsvekst.
Flere aktører – som LMI, Kreftforeningen, NHO Geneo og en rekke pasientorganisasjoner – har bedt om en indeksjustering.
Stortinget påla i høst regjeringen å be DMP utrede:
- Om terskelverdien bør justeres, og eventuelt
Hvor mye den skal økes med.
DMPs arbeid er nå i gang. Etter planen skal direktoratet avlevere sin rapport før nyttår.
Sammenligningen med Storbritannia er nærliggende. Begge land bruker QALY-basert kostnadseffektivitet som kjerne i prioriteringssystemet, og begge har terskelverdier som har stått stille lenge – til tross for at kostnadene for ny teknologi og nye legemidler har økt betydelig.
Hva vil en norsk økning bety?
Hvis Norge følger en utvikling lik den britiske, kan effekten bli:
Flere nye legemidler blir kostnadseffektive og innføres raskere
Økte totale legemiddelkostnader for staten
Potensielle prioriteringskonflikter mellom legemidler og andre helsetjenester
Økningen i Storbritannia blir av noen omtalt som en etterlengtet modernisering, mens andre frykter en dreining av helsebudsjettene bort fra tjenester som ambulanser, grunnbemanning og kirurgiske inngrep som gir høy helsegevinst per krone.
Nøyaktig samme spenning preger den norske debatten: Hvordan sikre tilgang til innovasjon – uten at andre pasientgrupper taper?
Et veiskille i internasjonal helseøkonomi
Avtalen mellom USA og Storbritannia illustrerer en ny realitet:
Legemiddelpriser er ikke lenger bare et helsepolitisk spørsmål, men et handelspolitisk virkemiddel.
For Norge, som nå vurderer sin terskelverdi, gir utviklingen i Storbritannia et viktig signal: I en tid med økt press fra industri og økende kostnader, kan politiske valg om betalingsvilje få betydelige konsekvenser for både pasienttilgang, statsbudsjettet og norsk helseteknologi.
