Psoriasis:
Nesten 150 000 nordmenn har psoriasis - nasjonale retningslinjer eksisterer likevel ikke
Til tross for at rundt 150 000 nordmenn lever med psoriasis, finnes det fortsatt ingen nasjonale retningslinjer for behandling av sykdommen. Norske dermatologer støtter seg i stedet på eldre, ikke-bindende anbefalinger. – Det er Helsedirektoratet som må ta initiativ til slike prosesser, mener OUS-overlege Olav Sundnes.
Publisert
Behandlingsfeltet for psoriasis, en sykdom som rammer et stort antall nordmenn, har utviklet seg raskt de siste årene med en rekke nye og svært effektive legemidler. Likevel:
– Det finnes ingen nasjonale retningslinjer for psoriasis i Norge.
Det sier Olav Sundnes, overlege ved Oslo universitetssykehus og medlem av spesialistgruppen for TNF-BIO-anbudet, når HealthTalk møter han på helseforetakenes TNF-BIO-seminar.
Gamle anbefalinger
Norske dermatologer forholder seg i stedet til eldre anbefalinger utarbeidet av Norsk forening for dermatologi og venerologi. Anbefalingene er ifølge Sundnes nå under revisjon.
– Men dette er ikke det samme som retningslinjer. Retningslinjer er myndighetsstyrte og skal være grundig evidensbaserte. Det er Helsedirektoratet som må ta initiativ til slike prosesser, sier Sundnes.
Gamle mål – i en ny behandlingshverdag
De gjeldende anbefalingene opererer fortsatt med PASI 75 som minimumsmål for behandlingseffekt. PASI er et skåringsverktøy som måler alvorlighetsgrad av psoriasis, der PASI 75 innebærer 75 prosent reduksjon av hudutslett. Samtidig finnes det i dag flere moderne legemidler som kan oppnå behandlingsmål på PASI 90.
– PASI 75 ble satt som et minimumsmål da anbefalingene ble laget. Det betyr ikke at man ikke kan eller bør oppnå bedre effekt, men at man bør bytte behandling hvis man ikke når dette nivået, forklarer Sundnes.
Samtidig ble det lagt til et annet sentralt kriterium: Pasientens livskvalitet.
– Vi bruker DLQI (Dermatology life quality index), et livskvalitetsmål, og for oss er det helt avgjørende. Det viktigste er at pasienten ikke er plaget av sykdommen sin i hverdagen.
Nabolandene har strammet inn
Mens Norge fortsatt forholder seg til PASI 75 ellers absolutt PASI ≤ 4 i sine anbefalinger, har flere naboland beveget seg videre. Både Danmark og Sverige har gått litt lenger i sine anbefalinger.
– Hudlegeforeningene i Sverige og Danmark anbefaler absolutt PASI som mål og anbefaler at denne bør være under 3. De svenske anbefalingene poengterer dog at DLQI også bør vurderes ved PASI 3-7 før en går videre til bytte av legemiddel, sier Sundnes.
Han understreker samtidig at høyere behandlingsmål ikke nødvendigvis betyr bedre behandling for alle.
– Vi er litt skeptiske til veldig rigide behandlingsmål. Da risikerer man å avslutte behandling hos pasienter som faktisk er fornøyde. Det viktigste er ikke et tall, men hvordan pasienten har det.
Ikke et klinisk problem – ennå
Ifølge Sundnes er mangelen på nasjonale retningslinjer først og fremst et prinsipielt spørsmål, ikke et klinisk problem.
– Vi har i dag så mange effektive legemidler tilgjengelig at vi stort sett klarer å gjøre pasientene fornøyde. Hvis de ikke er fornøyde, bytter vi behandling.
Likevel erkjenner han at systemet kan ha svakheter.
– I Norge er anbudene i stor grad prisstyrt. I Danmark vektes både effekt og pris. Det kan gjøre at det tar litt lengre tid å finne riktig behandling her.
Ressursspørsmål og ansvar
Hvorfor Norge fortsatt mangler nasjonale retningslinjer for psoriasis, handler ifølge Sundnes både om ressurser og prioriteringer.
– Retningslinjer krever store, systematiske kunnskapsoppsummeringer. Vi er et lite fagmiljø, og dette er arbeid som må komme fra myndighetene.
